Svar på skriftlig spørsmål nr. 1033 fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter

Det vises til brev av 11. mai 2007 med følgende spørsmål:

”Venezuelas president Hugo Chavez har nylig satt i gang en omfattende nasjonalisering innen energisektoren. Mange oljeselskap, blant annet Statoil, har tapt betydelige penger på dette. Om Statens pensjonsfond – utland, også har tapt penger på denne nasjonaliseringen er ikke undertegnede kjent med. Uansett er det viktig å forhindre dette for fremtiden. Vil Finansminisiteren sørge for at Staten fremover styrer unna investeringer i sosialistiske regimer der man kan risikere nasjonalisering og konfiskering?"

Svar:
Finansdepartementet er ansvarlig for forvaltningen av Statens pensjonsfond. Norges Bank forvalter fondet etter nærmere retningslinjer fastsatt av departementet. Til nå har disse retningslinjene regulert både hvilke markeder og valutaer som inngår i fondets referanseportefølje og hvilke andre markeder og valutaer Norges Bank kan velge å investere kapitalen i, innenfor nærmere fastsatte grenser for avvik fra referanseporteføljen.

Investeringer utenfor referanseporteføljen vil være basert på Norges Banks avveining mellom forventet avkastning og risiko knyttet til den enkelte investering. Forskjeller mellom realisert avkastning av faktisk portefølje og referanseporteføljen, vil være utgangspunktet for departementets vurdering av Norges Banks prestasjoner i forvaltningen.

Verken aksjemarkedet i Venezuela eller obligasjoner utstedt i venezuelansk bolivar inngår i referanseporteføljen for Statens pensjonsfond – Utland. Slike investeringer har heller ikke inngått i universet av tillatte investeringer, mens mindre investeringer i obligasjoner utstedt i andre godkjente valutaer har vært tillatt basert på krav til kredittkvalitet.

I St.meld. nr. 24 (2006-2007) Om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2006 er ordningen med å godkjenne markeder og valutaer drøftet. I meldingen skriver departementet at en utvidelse av listen over tillatte markeder og valutaer vil kunne utvide mulighetene Norges Bank har til å oppnå en meravkastning i forhold til fondets referanseportefølje. De erfaringene Norges Bank får gjennom investeringer i flere mindre utviklede markeder vil dessuten kunne gi nyttige innspill til en senere vurdering av om referanseporteføljen bør utvides med nye markeder. Samtidig skriver departementet at en utvidelse av antall land bør kombineres med en klarere ansvarsdeling mellom Norges Bank og Finansdepartementet når det gjelder vurderinger av hvor fondet bør kunne investeres.

Norges Bank har i brev til Finansdepartementet av 4. september 2006 anbefalt at Norges Bank selv får ansvaret for å vurdere hvor fondets kapital skal kunne investeres. Tilrådningen bygger på at den økonomiske vurderingen av markeder og valutaer kan delegeres til den operative forvalteren, innenfor overordnede krav til verdivurdering, avkastningsmåling og styring og kontroll av risiko i retningslinjene som fastsettes av departementet.

Departementet har i vurderingen av dette spørsmålet lagt vekt på at en betydelig utvidelse av tillatte markeder og valutaer, som en slik ordning legger til rette for, reiser flere spørsmål:

- Både tilsyn med finansiell virksomhet og lovgivning på området vil kunne være svakere enn i utviklede markeder. Oppgjørs- og avregningssystemene i mange av landene vil kunne være av lavere kvalitet, og både politisk og makroøkonomisk risiko er av en annen karakter enn i utviklede markeder.

- Måling av fondets avkastning forutsetter at verdipapirene i porteføljen kan prises. I nye markeder kan prisingen ha betydelig lavere kvalitet enn i de markedene fondet allerede er investert i. Fordi risikomålinger i prinsippet dreier seg om gjentatt prising, vil en stå overfor tilsvarende utfordringer ved måling og styring av markeds- og kredittrisiko.

Det er på denne bakgrunn forutsatt at Norges Bank før investeringer i nye land har gjennomgått en grundig prosess, som i hvert enkelt tilfelle gir banken oversikt over aktuelle problemstillinger knyttet til verdivurdering, avkastningsmåling og styring og kontroll av risiko. Det forutsettes videre at dette arbeidet inneholder en vurdering opp mot de overordnede krav som følger av forskrift og utfyllende retningslinjer, og at disse vurderingene dokumenteres. Gitt at disse kravene er oppfylt, er det etter departementets vurdering ikke behov for en detaljert regulering av tillatte markeder fra departementets side ut fra hensynet til å styre fondets samlede risiko. Jeg vil i den sammenheng også minne om at departementet har fastsatt en grense for samlede avvik fra referanseporteføljen.

Etter dette legger departementet i St.meld. nr. 24 opp til følgende prosess for vurdering av tillatte markeder og valutaer i fondet:

- Norges Bank får ansvaret for å vurdere nye markeder for aksjeinvesteringer og godkjente valutaer for obligasjonsinvesteringer. Norges Bank vil etter dette måtte dokumentere tilfredsstillende rutiner for slike vurderinger.

- Ordningen med at Etikkrådet vurderer investeringene i aksjer og selskapsobligasjoner videreføres. Investeringer i aksjer og selskapsobligasjoner er underlagt de etiske retningslinjene departementet har fastsatt, og Etikkrådet vil ha ansvaret for å gi råd om uttrekk av selskaper i de nye markedene.

- Videre legges det opp til å etablere en prosedyre der Finansdepartementet kan avskjære Norges Bank fra å investere i statsobligasjoner utstedt av bestemte land.

Etter departementets syn vil dette både ivareta hensynet til å styre fondets samlede risiko og gi en klar ansvarsdeling mellom departementet og Norges Bank. Norges Bank vil vurdere de økonomiske sidene ved investeringene, mens departementets liste etablerer en prosess som sikrer utelukkelse av statsobligasjoner fra enkeltland dersom det er et bredt politisk ønske om det. For å unngå at det skapes usikkerhet om formålet med investeringene i fondet, legges det vekt på at slike vedtak må reflektere bred politisk enighet i tråd med prinsippet om «overlappende konsensus» fra Graver-utvalget. Vedtak om å ikke investere i enkelte lands statsobligasjoner bør derfor i første rekke gjelde land der det er vedtatt FN-sanksjoner, eller land som er omfattet av andre særlige internasjonale tiltak som Norge har sluttet opp om.

Med hilsen
Kristin Halvorsen