Svar på spm. 391 fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen

Svar på skriftlig spørsmål nr. 391 fra stortingsrepresentantKetil Solvik-Olsen

”Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til finansministeren:

I stortingets debatt 19.12.06 om endringer i el-avgiftene ble det nok en gang fremsatt påstander fra regjeringspartiene om at en reduksjon i el-avgiftene i Norge trolig ville medføre en tilsvarende økning i strømprisene på Nordpoolbørsen. En slik prisutvikling forutsetter at forbrukerne har høy priselastisitet, slik at selv små endringer i strømprisen gir store utslag i etterspørselen. Hvilke rapporten/beregninger har Regjeringen som belegg for sin påstand?

Begrunnelse:

Det vises til artikkelen ”Vil prisoppgang påvirke forbruket” av Tor Arnt Johnsen og Cecilie Lindh i Økonomiske analyser 6/2001” Sitat: ”For alminnelig forsyning i Norge er elastisiteten 0,02 til 0,03 på kort sikt. Etter hvert slår økningen i døgnmarkedsprisen igjennom i økt sluttbrukerpris til husholdningene og på lang sikt 8etter 16 uker) er elastisiteten nær -0,05.

Svar:

Jeg viser til tidligere svar til stortingsrepresentantene Ketil Solvik-Olsen, Tord Lien, Torbjørn Andersen og Gjermund Hagesæter om å redusere avgiften på elektrisitet i perioder med høye strømpriser. I dette svaret ga jeg bl.a. en beskrivelse av markedet for elektrisk kraft, utviklingen i strømprisen til husholdningene, avgiftens andel av den totale strømprisen og energibruken i norske husholdninger.

I Dokument 8:39 (2005-2006) spør stortingsrepresentantene Ketil Solvik-Olsen, Tord Lien, Torbjørn Andersen og Gjermund Hagesæter om virkningen av å redusere avgiften på elektrisitet i perioder med høye strømpriser. I mitt skriftlige svar, og i debatten på Stortinget 16. mai 2006, ga jeg uttrykk for at det ikke nødvendigvis er slik at en reduksjon i el-avgiften vil føre til tilsvarende lavere priser til forbrukerne. Dette gjelder i perioder med lite vann i magasinene og knapphet på kraft. Med knapphet på kraft vil lavere avgifter til forbrukerne kunne presse opp produsentprisene. Kraftbrukere som betaler svært lav eller ingen avgift, kan da få enda høyere strømpris som følge av den reduserte el-avgiften. Dette gjelder f.eks. husholdninger i Nord-Troms og Finmark. Jeg gjentok resonnementet i Stortingets debatt 19. desember 2006.

I perioder med lite vann i magasinene og knapphet på kraft vil en reduksjon i avgiftene på elektrisitet ikke føre til tilsvarende lavere strømpriser til forbrukerne. Dette skyldes at i en situasjon med knapphet på kraft (uelastisk tilbud) vil lavere avgifter til forbrukerne presse opp produsentprisene.

Generelt gjelder at jo mer uelastisk tilbudet er (og jo mer elastisk etterspørselen er), jo mer vil en avgiftsendring overveltes på produsenten enn på konsumenten. I en situasjon med uelastisk tilbud (vertikal tilbudskurve) vil en endring i avgift ikke påvirke mengden kraft som tilbys. Prisen til forbruker vil dermed øke tilsvarende det avgiften reduseres. I denne situasjonen vil ikke helningen på etterspørselskurven, slik Solvik-Olsen synes å legge til grunn i spørsmålet, ha noen betydning for prisen til forbruker.

Som påpekt i svaret på Dokument 8:39 (2005-2006) er resonnementet overfor et teoretisk resonnement, og Finansdepartementet har ikke har gjort konkrete beregninger knyttet til dette. Dette er like fullt mekanismer som gjelder i situasjonen beskrevet ovenfor. En nedgang i el-avgiften vil i utgangspunktet redusere strømprisene til forbrukere som betaler el-avgift. Etterspørselen etter kraft vil dermed øke. Når det er knapphet på kraft og produsentene ikke kan øke tilbudet, må prisene øke tilsvarende avgiftsreduksjonen for at markedet skal klareres. Dette vil gå ut over forbrukere som ikke betaler eller har redusert el-avgift. Disse forbrukerne får høyere strømpriser.

Med hilsen

Kristin Halvorsen