Svar på spm. 480 fra stortingsrepresentant Ulf Leirstein

Svar på skriftlig spørsmål nr. 480 fra stortingsrepresentant Ulf Leirstein

Jeg viser til ditt brev av 22. januar 2007 med følgende spørsmål:

”Hva er årsaken til at finansministeren i sin informasjon til Stortinget feilaktig legger til grunn nedbetaling av bompengegjeld på 11,6 mrd kroner ved vurdering av Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2007, og hvorfor villeder finansministeren Stortinget om dette ved å benytte selektive sitater fra sentralbanksjefens svar under Finanskomiteens høring til Kredittmeldingen for 2005 22. mai 2006, uten å nevne opplysningene som kom frem av oppfølgingsspørsmålet fra Finanskomiteens nestleder?”

Svar :
I finanskomiteens innstilling til Statsbudsjettet for 2007 (Budsjett-innst. S. I-2006-2007) står det i avsnitt 3.2.18.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet bl.a. følgende:

”På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

…Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om nedbetaling av all gjeld i bompengefinansierte prosjekter med statlige midler. Dette skal omfatte gjenstående bompengegjeld på prosjekter som er ferdigstilt og tatt i bruk, men som ikke er nedbetalt, og bompengefinansiering av prosjekter som er godkjent av Stortinget, men ennå ikke påbegynt eller tatt i bruk pr. 31. desember 2006.”

Per 31.12.2005 utgjorde gjelden til bompengefinansierte prosjekter 11,6 mrd. kroner.

Jeg har i tidligere svar på spørsmål fra partigrupper på Stortingets vist til høringen av sentralbanksjefen i finanskomiteen 22. mai i fjor. Sentralbanksjefen ga under høringen uttrykk for hva han anså som et sannsynlig scenario ved en kraftig og vedvarende oppgang i bruken av oljepenger:

”Spørsmålet om en alternativ regel, …, hvor man holder seg til handlingsregelen pluss 20-30 mrd. kroner, vil hvis den kunne etableres som en troverdig regel - altså at man holder seg til handlingsregelen, men bare bruker noe mer, 20-30 mrd. kroner mer - ha en umiddelbar virkning i form av et høyere rentenivå og en sterkere kronekurs, et høyere norsk kostnadsnivå.”

En viktig påpekning i sentralbanksjefens uttalelse er behovet for å ha en troverdig regel for hvor mye oljepenger vi skal bruke i budsjettpolitikken. FrP er imot handlingsregelen, men har ikke foreslått noen alternativ rettesnor for bruken av oljepenger framover. FrP har hvert år gått inn for markert høyere bruk av oljepenger enn det som er blitt foreslått i de framlagte budsjettene. En kraftig økning i bruken av oljepenger og en løsrivelse fra handlingsregelen slik FrP ønsker, ville skape stor usikkerhet om budsjettpolitikken i årene framover. En slik usikkerhet ville kunne gi kraftige reaksjoner i rente- og valutamarkedet og hos andre beslutningstakere i økonomien, med betydelige virkninger for rente og kronekurs og for realøkonomien. Høyere rente og sterkere krone vil ramme folk med stor gjeld og i særlig grad svekke den konkurranseutsatte delen av næringslivet. Behovet for troverdighet i finanspolitikken gjelder uavhengig av om oljepengene fases inn i norsk økonomi i form av økte utgifter eller i form av reduserte skatter. Sentralbanksjefen imøtegikk ikke dette senere i høringen.

Under Norges Banks pressekonferanse 24. januar i år svarte visesentralbanksjefen bl.a. følgende på spørsmål om hvilken effekt han mener FrPs økonomiske politikk for 2007 ville ha hatt for renten: ”Generelt så tror jeg at den normale og naturlige reaksjonen i en sentralbank på en etterspørselsstimulans i en situasjon med full kapasitetsutnyttelse og press på ressursene vil være å stramme til i pengepolitikken ved å øke renten.”

I mitt svar til Venstre av 16. januar om Statistisk sentralbyrås beregninger av konsekvensene av FrPs alternative budsjett, skrev jeg at slike virkninger av sviktende tillit til den økonomiske politikken ikke fanges opp i SSBs modellberegninger. Jeg vil derfor fastholde at FrPs økonomiske politikk vil bety stor fare for økte renter, sterkere kronekurs og en trussel for mange arbeidsplasser. SSBs beregninger forholder seg heller ikke til de langsiktige utfordringene for offentlige finanser knyttet til aldringen av befolkningen.

Med hilsen

Kristin Halvorsen