Svar på spm. 486 fra stortingsrepresentant Svein Flåtten

Spørsmål til skriftlig besvarelse - spørsmål nr. 486

Stortingsrepresentant Svein Flåtten har 24. januar 2007 stilt finansministeren følgende spørsmål til skriftlig besvarelse:

”Stortingsrepresentant Heikki Holmås fra SV slår til lyd for mer sosiale arveregler i Aftenposten 24.01.07. Vil finansministeren ta skritt for å endre arve- og arveavgiftsregler i mer sosial retning slik at lovens minimumsarv til livsarvinger kan heves, innslagspunkt for arveavgift på livsarvingers arv økes som foreslått av Bondevik II i budsjettet for 2006, og vurdere en avdragsordning ved arv av fast eiendom, det siste slik Høyre har foreslått i Innst. S. nr. 1 (2006-2007)?

Svar:

Arveloven, herunder reglene om pliktdelsarv i § 29, hører under justisministerens ansvarsområde. Spørsmålet har derfor vært forelagt Justisdepartementet. Justisdepartementet opplyser at man for tiden ikke har konkrete planer om en endring av reglene om pliktdelsarv i arveloven § 29, heller ikke grensen på en million kroner i

§ 29 første ledd annet punktum.

Når det gjelder spørsmålet om innslagspunktet for arveavgift, så ble dette sist endret i 2003. Det ble da vedtatt en økning med 50 000 kroner i hvert trinn. Etter gjeldende regler er arv og gaver inntil 250 000 kroner fritatt for arveavgift. Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som arvelateren/giveren har oppfostret - og foreldre, svares det 8 pst. avgift av arv/gave mellom 250 000 kroner og 550 000 kroner og 20 pst. avgift av det overskytende. De samme innslagspunktene gjelder for andre arvinger/gavemottakere, men avgiftssatsene er henholdsvis 10 pst. og 30 pst.

Det riktig at Bondevik II - regjeringen i budsjettet for 2006 foreslo å doble innslagspunktene for betaling av avgift til henholdsvis 500 000 kroner og 1 100 000 kroner. Etter regjeringsskiftet ble forslaget, av fordelingshensyn og av hensyn til mest mulig effektiv skattlegging, ikke opprettholdt. Jeg vil ikke nå varsle en økning av disse innslagspunktene. En vurdering av å øke disse må uansett tas i forbindelse med budsjettet.

Når det gjelder spørsmålet om en avdragsordning ved arv av fast eiendom, så fremmet finanskomiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Venstre i Budsjett-Innst. S. nr. 1 (2006-2007) avsnitt 2.6, forslag om at Stortinget skulle be Regjeringen innføre en avdragsordning for betaling av arveavgift ved arv eller gave fra foreldre til barn av overdragers faste eiendom. Forslaget ble som kjent ikke vedtatt.

Jeg er oppmerksom på at de høye bolig- og eiendomsprisene i en del tilfeller kan medføre at arveavgiften blir høy. Arveavgiften gjenspeiler da at arvingen har mottatt et verdifullt formuesobjekt Jeg er imidlertid i tvil om det er behov for en særskilt avdragsordning tilsvarende den som gjelder for familiebedrifter. Et privat låneopptak vil i de fleste tilfeller være et godt alternativ for å avhjelpe denne situasjonen. Jeg registrerer at en slik ordning heller ikke ble foreslått av Bondevik II - regjeringen, sammen med forslaget om en avdragsordning for familiebedrifter.

Med hilsen
Kristin Halvorsen