Svar på spm. 503 fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter

Svar på spørsmål nr. 503 fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter

Jeg viser til brev av 29. januar 2007 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter:

"Det betales nesten 100 mrd kroner i året i arbeidsgiveravgift. Dette er skatt på arbeid, og således en del av den totale lønnsbeskatningen. Hvor mye hver enkelt betaler i arbeidsgiveravgift i året kommer imidlertid ikke frem på lønnsslippen, og dermed har de færreste noe forhold til hvor stort det totale skattetrykket på arbeidsinnsatsen er. Synes ikke finansministeren det hadde vært rimelig at også arbeidsgiveravgiften ble oppgitt på lønnslippen."

Svar:
Det er den enkelte arbeidsgiver som fyller ut og gir arbeidstakeren lønnslipp. I skatte- og avgiftslovgivningen er det ikke stilt krav om at arbeidsgiver skal gi arbeidstaker lønnslipp. Der er det imidlertid stilt krav om at arbeidsgiver skal gi arbeidstaker kvittering for det forskuddstrekk som er foretatt i lønnsytelsen. Normalt gis slik kvittering på lønnsslippen. Hovedbegrunnelsen for kravet om kvittering for foretatt forskuddstrekk er å gi arbeidstaker dokumentasjon på at forskuddstrekk er foretatt. Dette gir arbeidstaker rett til godskriving av forskuddstrekket som innbetalt forskudd på skatt ved det årlige avregningsoppgjøret etter ligningen, uavhengig av om arbeidsgiver faktisk har innbetalt og innberettet forskuddstrekket til skatte- og avgiftsmyndighetene.

Arbeidsgiverne rapporterer i dag ikke arbeidsgiveravgift knyttet til den enkelte arbeidstaker til skatte- og avgiftsmyndighetene. Rapporteringen skjer samlet for alle arbeidstakere i virksomheten. Et krav til arbeidsgiver om å gi opplysninger om beregnet arbeidsgiveravgift til den enkelte arbeidstaker antas å innebære økte administrative byrder for arbeidsgiverne. Jeg har ikke funnet grunnlag for å foreta en nærmere analyse av hvilke økonomiske og administrative konsekvenser en slik ordning vil ha. Jeg kan ikke se andre formål med en slik ordning enn informasjon til arbeidstakerne, som selv ikke har noen rapporterings- eller betalingsplikt for arbeidsgiveravgiften. Arbeidstakere med særlig interesse vil forholdsvis enkelt kunne få et anslag over arbeidsgiveravgiften knyttet til sin lønnsinntekt ved å benytte aktuell prosentsats på brutto lønnsinntekt. En slik beregning vil gi et noenlunde treffende resultat for de fleste da arbeidsgiveravgiften beregnes av de fleste inntektsposter i arbeidsforhold.

En avveining av de økonomiske og administrative konsekvensene for arbeidsgiverne mot det begrensede behov jeg mener arbeidstakerne har, tilsier etter min mening ikke en ordning som skisseres i spørsmålet.

Med hilsen

Kristin Halvorsen