Historisk arkiv

Svar på spm. 586 fra stortingsrepresentant Jørund Rytman

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

Sikkerhetskjøring - ikke skattepliktig fordel

Spørsmål nr. 586 til skriftlig besvarelse - fra stortingsrepresentant Jørund Rytman

Jeg viser til brev av 14. februar 2007 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Jørund Rytman:

”Etter FSFIN 5-15-6 (5) skal arbeidsgivers transport av arbeidstaker ikke innberettes dersom det er behov for skjermet transport (sikkerhetskjøring). Kan finansministeren opplyse om hvilke kriterier som vektlegges av ligningsmyndighetene dersom sikkerhetskjøring skal innrømmes som ikke skattepliktig fordel, dokumentasjon som kreves, og kan finansministeren oppgi statistikk over hvor mange tilfeller av sikkerhetskjøring som er godkjent av ligningsmyndighetene årlig, om mulig fordelt på ulike næringer?

Begrunnelse:

Det ønskes en belysning av hvor utbredt ikke skattepliktig sikkerhetskjøring er, samt hva som skal til for at dette godkjennes av ligningsmyndighetene etter Finansdepartementets forskrift til skatteloven, FSFIN 5-15-6 (5), som lyder:
”Fordel i form av arbeidsgivers dekning av reise mellom hjem og arbeidssted, regnes ikke som skattepliktig inntekt år reisen skyldes ekstraordinære forhold i arbeidet. Ved vurderingen av dette legges det vekt på om reisen er uforutsigbar, om den skjer til uvanlig tid eller under tidsnød etter forsinkelse på arbeidsstedet, og om alternativ transport ikke finnes. Det kan også legges vekt på behov for skjermet transport (sikkerhetskjøring).”

Det er videre av interesse å få belyst krav til dokumentasjon for sikkerhetskjøring, og i den forbindelse kan en målestokk være hva som ville være tilstrekkelig ved et eventuelt bokettersyn.”

Svar:
Arbeidsgivers dekning av reise mellom arbeid og hjem er i utgangspunktet en skattepliktig ytelse for den ansatte. Finansdepartementets skattelovforskrift § 5-15-6 femte ledd gir imidlertid et unntak fra denne hovedregelen. Etter bestemmelsen må det foreligge ”ekstraordinære forhold i arbeidet” for at unntaket skal få anvendelse. Det ligger i ordlyden at unntaket er snevert.

I bestemmelsens annet og tredje punktum oppregnes ulike kriterier som skal vektlegges i vurderingen av om det foreligger slike ekstraordinære forhold i arbeidet. Et av disse kriteriene er behovet for skjermet transport. Hvorvidt det foreligger behov for skjermet transport, vil måtte bero på en konkret vurdering. Det sentrale her må være om arbeidstakeren på grunn av sitt arbeid er i en særlig utsatt situasjon. Jeg antar at både konkrete trusler og mer generelle sikkerhetsvurderinger kan gi behov for skjermet transport.

Det er arbeidsgiver som forestår vurderingen av om vilkårene for skattefritaket er oppfylt. Skattemyndighetenes materielle vurderinger av om forskriftens vilkår er oppfylt vil skje ved kontroll av arbeidsgivers virksomhet. Årsaken er at skattefrie naturalytelser som hovedregel ikke er innberetningspliktige, jf. forskrift av 30. desember 1983 nr, 1974 om begrensning av lønnsoppgaveplikten.

Ettersom ytelsen ikke er innberetningspliktig, har skatteetaten ikke statistikk over hvor utbredt slik sikkerhetskjøring er.

Det er ikke oppstilt særskilte dokumentasjonskrav i forbindelse med skattefritak for sikkerhetskjøring. Det avgjørende er derfor om det etter en konkret vurdering er sannsynliggjort at vilkårene er oppfylt.

Med hilsen
Kristin Halvorsen