Svar på spm. 794 fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter

Skriftlig spørsmål nr. 794 fra Gjermund Hagesæter vedrørende forsinkelsesrenter for merverdiavgift

Jeg viser til brev 22. mars 2007 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter:

”I flere tilfeller beregner skattemyndighetene forsinkelsesrenter for merverdiavgift som blir betalt på forfallsdagen. Dette skjer fordi transaksjonen ofte tar tid i banksystemet, og fordi skattemyndighetene har en streng praksis. Dette fører til økte kostnader og tidsbruk for avgiftspliktige om det skal følges opp. Mener finansministeren dette er en fornuftig praksis, og hva ville provenyet være for staten dersom man begynte rentebergning først etter uteblivelse av betaling i to dager?

Begrunnelse:
Bestemmelsen om renteberegning finnes i skattebetalingsloven § 11-1. Denne gir hjemmel for renteberegning fra forfallstidspunkt frem til betaling, men når dette skyldes forsinkelser i bankens systemer virker en firkantet praksis urimelig.

Skattemyndighetenes aggressive praksis på dette området er problematisk for avgiftspliktige. Avgiftspliktige kan få morarentekravet frafalt, men må da bruke mye tid og ressurser på dokumentasjon og oppfølging, slik at innsatsen sjelden svarer seg. Det kunne i denne forbindelse vært interessant å få anslått hva de avgiftspliktiges kostnader ville være, dersom de i alle tilfeller der de urettmessig har fått iberegnet forsinkelsesrenter, skulle bruke ressurser på å dokumentere rettidig betaling.

Skatteetaten har forøvrig tidligere på forespørsel opplyst at i de tilfeller hvor betalingsoppdraget er registrert innen fristen, men hvor betalingen ikke er registrert på skatteetatens konto før etter forfallsdato, er det rett og slett å anse som en feil i bankens rutiner, og ikke noe avgiftspliktige skal være skadelidende for.

I et slik tilfelle skal det holde å gi beskjed til skattefogdkontoret om at betalingsoppdraget er registrert innen fristen og evt. legge ved en dokumentasjon på dette. Feil i bankens rutiner, dvs. at det innberettes en annen dato til skatteetaten enn det gjøres overfor brukerne, skal derfor ikke medføre at man må søke om en ettergivelse av forsinkelsesrentene.

Dette ble da også fra Skattedirektoratets side tatt opp med bankene i etterkant av henvendelsen.

Dersom dette skyldes bankenes rutiner, bør Skatteetaten heller starte renteberegning først noen dager etter forfall. Det er også slik provenyspørsmålet skal foretas. Ingen renteberegning dersom innbetaling er skjedd dag èn eller to etter forfall, men dersom innbetalingen ikke kommer innen dag to, kan renteberegning foretas fra dag èn, slik loven lyder.”

Svar:
Renter ved forsinket betaling av merverdiavgift skal beregnes fra forfallsdagen fram til betaling skjer. Ved betaling via bank anses betalingen skjedd når betalerens oppdrag er mottatt av banken. Dette følger av en tolking av merverdiavgiftsloven § 35, og en tilsvarende regel er videreført i ny skattebetalingslov § 9-2 andre ledd bokstav a. Den nye skattebetalingsloven har enda ikke trådt i kraft. Bestemmelsen samsvarer med ”forbrukerregelen” i finansavtaleloven § 39 annet ledd bokstav a. Skattefogden mottar normalt informasjon fra betalerens bank om når betalingsoppdraget ble mottatt. Selv om beløpet godskrives skattefogdens konto et antall dager etter forfallsdagen, skal det ikke beregnes forsinkelsesrenter så lenge betalerens oppdrag er mottatt av banken på forfallsdagen.

Problemstillingen som reises i ditt spørsmål er begrenset til et mindre antall saker hvor banken oppgir et senere og feil tidspunkt (dato) for mottak av betalingsoppdraget. I disse tilfellene må den avgiftspliktige sannsynliggjøre et tidligere og riktig tidspunkt for når betalingsoppdraget ble mottatt av banken for å unngå forsinkelsesrenter.

Jeg kan ikke se at en ordning med et antall rentefrie dager etter forfallsdagen løser problemet for de avgiftspliktige som rammes av denne type feil fra sin egen bank. Erfaringen fra tidligere, hvor det for enkelte skatte- og avgiftskrav var praksis med rentefrie dager (åtte løpedager), er at betalerne tilpasser seg og handler som om forfallsfristen er utsatt med et tilsvarende antall dager. Dessuten ville oversittelse av løpedagene med en dag medføre renteplikt for ni dager. En slik løsning vil også bryte med det som gjelder ellers for privatrettslige krav og som følger av finansavtaleloven § 39.

En ordning etter hovedregelen i finansavtaleloven § 39 om at fristavbrudd anses skjedd når betaling via bank er kommet frem til mottakers bank, vil trolig løse problemet. En slik endring vil imidlertid overføre risikoen for forsinkelser i overføringen mellom bankene fra betalingsmottaker til betaler. Det ville ikke være akseptabelt.

Etter min vurdering er den ordning som gjelder, og som videreføres i ny skattebetalingslov, tilfredsstillende forutsatt at bankene videreformidler riktig informasjon til betalingsmottaker. Skattedirektoratet har informert meg om at de løpende tar problemstillingen opp med de to bankforeningene. Feil i rapporteringen belaster ikke bare de avgiftspliktige med unødige arbeidsoppgaver, men også skatteetaten må bruke ressurser for å rette opp slike feil og har dermed en egeninteresse i at dette blir gjort riktig.

I Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) punkt 20 ble rentetapet for staten ved å utskyve betalingsfristen for merverdiavgiften for 3. termin med 10 dager beregnet til 24. mill. kroner. Legger en til grunn at betalingsfristen for alle terminer utskyves med to dager, blir rentetapet for staten med de samme forutsetningene om lag 29 mill. kroner.

Med hilsen
Kristin Halvorsen