Historisk arkiv

Svar på spm. 813 fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

Spørsmål om dispensasjon fra børsloven § 4-1


Det vises til brev av 26. mars 2007 med følgende spørsmål:

"I Børsloven § 4-1, 1.1 er det slått fast som hovedregel at ingen kan eie aksjer som representerer mer enn 10% av aksjekapitalen eller stemmene på en børs. I § 4-1, 1.1 siste setning er det imidlertid slått fast at: "Departementet kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra reglene i leddet her." Kan Finansministeren på generelt grunnlag opplyse hvilke kriterier som må være oppfylt for at det foreligger "særlige tilfeller" og at dispensasjon kan gis?"

 

Svar:

I lovforarbeidene til børsloven § 4-1 (Ot.prp. nr. 73 (1999-2000)) gjøres nærmere rede for dispensasjonsbestemmelsen. Det uttales bl.a. i proposisjonens punkt 7.1.4:

 

”Departementet er enig med utvalget i at det for helt spesielle tilfeller er hensiktsmessig å etablere en unntakshjemmel for dispensasjon fra eierbegrensningsregelen. I denne sammenheng vil det kunne bli spørsmål om i hvilken grad f.eks. utenlandske børser skal kunne kjøpe seg opp i en norsk børs. Utvalget nevner på side 199 i utredningen, som et eksempel på mulig anvendelsesområde for unntakshjemmelen, at det kan tenkes tilfeller der det er ønskelig for et holdingselskap å eie en børs innen et konsernforhold med en eierandel på mindre enn 100 prosent, og det ikke foreligger et strategisk samarbeid. Ved vurderingen av om det skal gjøres unntak fra hovedregelen vil departementet legge vekt på de hensyn som begrunner forslaget om en eierbegrensningsregel på 10 prosent. Departementet mener imidlertid at det på bakgrunn av den raske utviklingen internasjonalt når det gjelder strukturtilpasninger for børser kan være behov for i helt spesielle tilfeller å ha en dispensasjonsadgang som den foreslåtte. Heller ikke her finner departementet det nødvendig å ta inn i loven at det kan stilles vilkår for dispensasjonen, da dispensasjonsadgangen må antas å ligge innenfor forvaltningens frie skjønn.

 

For øvrig gjøres oppmerksom på at det i Ot.prp. nr. 34 (2006-2007) punkt 9.3.5 varsles en nærmere utredning av gjeldende eierbegrensningsregler for børs mv. bør videreføres. Det uttales bl.a.:

 

”Det følger av børsloven § 4-10 at ingen kan eie mer enn 10 pst. av aksjene i en norsk børs. EFTAs overvåkningsorgan har reist spørsmål ved om denne bestemmelsen er i samsvar med våre EØS-forpliktelser knyttet til fri bevegelighet av kapital mv., senest i en grunngitt uttalelse datert 1. juni 2004. Norske myndigheter har fastholdt at en slik bestemmelse kan opprettholdes under læren om allmenne hensyn, siden regelen på en egnet og proporsjonal måte ivaretar hensynet til et velfungerende finansmarked, herunder behovet for uavhengige infrastrukturinstitusjoner i finansmarkedet, jf senest Finansdepartementets svar på ESAs grunngitte uttalelse i brev 1. september 2004.

 

Uavhengig av vår adgang til å opprettholde gjeldende eierbegrensningsregler under læren om allmenne hensyn, kan det etter omstendighetene være naturlig å foreta en nærmere evaluering av gjeldende eierbegrensningsregler for infrastrukturinstitusjoner (dvs børs, verdipapirregistre og oppgjørssentraler). Dette synes også naturlig i lys av de vesentlige strukturendringer en har sett i det europeiske børsmarkedet de senere år. Etter departementets syn kan en slik evaluering bl.a. omfatte spørsmålet om gjeldende eierbegrensingsregler også i fremtiden vil være det mest egnede virkemiddel til å ivareta de grunnleggende hensyn bak regelverket, eller om for eksempel eierkontrollregler som finnes i finansieringsvirksomhetsloven kan være bedre egnet i så måte. Departementet tar sikte på å oppnevne en arbeidsgruppe e.l. som kan se nærmere på slike spørsmål.”

 

Med hilsen

 

Kristin Halvorsen