Svar på spørsmål vedr. Ot.prp. nr. 34 (2006-2007)

Det vises til brev fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe av 17. april 2007.

Spørsmål 1:

"Hvilke endringer må foretas i eierskapsbegrensningene av børs før disse utvilsomt er i tråd med EØS-avtalen og hvilke negative konsekvenser mener Finansministeren at en slik endring vil ha?"

 

Svar:

Når det gjelder forholdet mellom eierbegrensningsreglene for børs og våre EØS-forpliktelser, vises til Ot.prp. nr. 34 (2006-07) punkt 9.3.5 hvor det uttales følgende:

 

”Det følger av børsloven § 4-10 at ingen kan eie mer enn 10 pst. av aksjene i en norsk børs. EFTAs overvåkningsorgan har reist spørsmål ved om denne bestemmelsen er i samsvar med våre EØS-forpliktelser knyttet til fri bevegelighet av kapital mv., senest i en grunngitt uttalelse datert 1. juni 2004. Norske myndigheter har fastholdt at en slik bestemmelse kan opprettholdes under læren om allmenne hensyn, siden regelen på en egnet og proporsjonal måte ivaretar hensynet til et velfungerende finansmarked, herunder behovet for uavhengige infrastrukturinstitusjoner i finansmarkedet, jf senest Finansdepartementets svar på ESAs grunngitte uttalelse i brev 1. september 2004.”

 

Uavhengig av forholdet til våre EØS-forpliktelser, varsles imidlertid en evaluering av ”om gjeldende eierbegrensningsregler også i fremtiden vil være det mest egnede virkemiddel til å ivareta de grunnleggende hensyn bak regelverket”. Under enhver omstendighet skal altså ”de grunnleggende hensyn” bak dagens regelverk ivaretas, dvs at en i den varslede evalueringen ikke skal vurdere endringer som vil svekke tilliten til et velfungerende finansmarked og uavhengige infrastrukturinstitusjoner i finansmarkedet. For øvrig vil den arbeidsgruppe som oppnevnes for å foreta en slik evaluering, måtte vurdere nærmere de konkrete fordeler og ulemper knyttet til eventuelle endringsforslag.

 

Spørsmål 2:

"På side 386 i proposisjonen peker Oslo Børs på en mulig forpliktelse i direktivet art 3(1)(e) om finansiering av frivillige tilbud. Hva er finansministerens vurdering av denne konkrete direktivforpliktelsen? Hva er den mulige virkningen av at Norge ikke følger opp denne direktivforpliktelsen (hvis man forutsetter at det er en slik forpliktelse)?"

 

Svar:

Direktiv 2004/25/EF (tilbudspliktdirektivet) artikkel 3 angir enkelte generelle prinsipper som skal respekteres i nasjonal regulering av pliktige og frivillige tilbud. Det følger av artikkel 3 nr. 1 bokstav e) at ”an offeror must announce a bid only after ensuring that he/she can fulfill in full any cash consideration, if such is offered”. Oslo Børs gir i sin høringsuttalelse uttrykk for usikkerhet om direktivet på dette punkt pålegger myndighetene å fastsette begrensninger i muligheten til å ta forbehold mht finansiering. 

 

Etter departementets vurdering gjelder den aktuelle direktivbestemmelsen de situasjoner det fremsettes et ubetinget tilbud om oppgjør i kontanter. I motsatt fall foreligger neppe et tilbud om kontantoppgjør i direktivets forstand. Det er for øvrig klart at bestemmelsen på ingen måte pålegger en plikt til å fremme tilbud med kontant oppgjør. Dersom det fremmes et frivillig bud med et ubetinget tilbud om oppgjør i kontanter, vil tilbyder være bundet av dette løftet etter alminnelige avtalerettslige prinsipper. Etter departementets vurdering er derfor lovforslaget i samsvar med våre EØS-forpliktelser på dette punktet.

 

Spørsmål 3:

"Departementet har foreslått en konsolideringsregel som gjelder vanskeliggjøring av tilbud. Det ser ut til at man kan bli pålagt tilbudsplikt hvis to eller flere eier aksjer som til sammen passerer grensen på 1/3 når formålet er å vanskeliggjøre bud. Samtidig skriver departementet om en situasjon der man skal vanskeliggjøre et "konkurrerende bud", det ser altså ut til at regelen bare skal gjelde der det finnes minst to tilbud (ellers er det ikke noen "konkurranse"). Vi ber om at bakgrunnen for forslaget forklares nærmere, både hvilke tilbudssituasjoner man ser for seg og forholdet til direktivteksten om at man skal samarbeide enten med "the offeror og offeree company".

 

Vi ber også om en beskrivelse av om hvordan dette stiller seg etter gjeldende rett, jf. uttalelsen om dette på side 421 i proposisjonen."

 

Svar:

Bakgrunnen for den foreslåtte endringen i gjeldende konsolideringsbestemmelse i verdipapirhandelloven § 1-4 forklares slik i Ot.prp. nr. 34 (2006-07) punkt 25.3.2:

 

”Når det gjelder bestemmelsen i vphl. § 1-4 nr. 5 om konsolidering mellom aksjeeier og «noen som det må antas at vedkommende har forpliktende samarbeid med når det gjelder å gjøre bruk av rettighetene som eier av et finansielt instrument», foreslår utvalget ingen endring i gjeldende rett. Etter direktivet art. 5(1) skal det konsolideres i tilfeller erverver opptrer i forståelse med («persons acting in concert»). Dette begrepet er definert i direktivets art. 2 (1) bokstav (d):

 

««persons acting in concert» shall mean natural or legal persons who cooperate with the offeror or offeree company on the basis of an agreement, either express or tacit, either oral or written, aimed either at acquiring control of the offeree company or at frustrating a bid».

 

Etter departementets vurdering er vphl. § 1-4 nr. 5 i overensstemmelse med direktivet, men ordlyden i verdipapirhandelloven er noe annerledes enn direktivets ordlyd. For å klargjøre bestemmelsens rekkevidde, foreslås det derfor å gjennomføre direktivets art. 2 (1) bokstav (d), jf. art. 5 (1), særskilt i norsk rett.”

 

Det fremgår av ordlyden i lovforslaget § 2-5 at konsolidering også skal skje ved ”samarbeid der et tilbud vanskeliggjøres eller hindres” (forutsatt at de øvrige vilkår er oppfylt). Det er således ikke et vilkår for reglenes anvendelse at det allerede er fremmet et konkurrerende bud. Det er tilstrekkelig at samarbeidet vanskeliggjør eller hindrer et potensielt konkurrerende bud (forutsatt at de øvrige vilkår er oppfylt).

 

Etter departementets vurdering medfører ikke lovforslaget noen realitetsendring i forhold til gjeldende rett, jf. tilsvarende i Ot.prp. nr. 34 (2006-07).  

 

Spørsmål 4:

"Flaggereglene viser til konsolideringsregelen som er nevnt ovenfor. Er det meningen at flaggeplikt skal kunne inntre i situasjoner der noen har til hensikt å vanskeliggjøre et bud? Hvis svaret er nei, gjør dette at flaggereglene bør omarbeides med tanke på konsolidering?"

 

Svar:

Lovforslaget § 2-5 er den generelle konsolideringsbestemmelsen i forslaget til ny verdipapirhandellov, og får i utgangspunktet anvendelse i forhold til bl.a. både flaggereglene og tilbudspliktreglene. Presiseringen av ordlyden i forhold til ”samarbeid der et tilbud vanskeliggjøres eller hindres” forutsetter at det foreligger en potensiell tilbudspliktsituasjon, men etter omstendighetene vil også slikt samarbeid kunne være et aktuelt grunnlag for konsolidering i forhold til flaggepliktsbestemmelsene, for eksempel der de samarbeidende parter passerer flaggegrensen på 1/3 av aksjekapitalen i selskapet. Den lovtekniske løsning er nærmere diskutert i Ot.prp. nr. 34 (2006-07) punkt 25.3.22, hvor det bl.a. uttales følgende:

 

”Det kan reises spørsmål om hvordan nevnte bestemmelse mest hensiktsmessig bør presiseres i lovteksten. Et alternativ er å gjennomføre art. 2 (1) bokstav (d) i konsolideringsbestemmelsen i lovens kapittel om tilbudsplikt og frivillige tilbud ved oppkjøp (dagens § 4-5). En innvending mot denne tilnærmingen er at bestemmelsen ikke inneholder de nærmere vilkårene for konsolidering, dvs. kravene til når to eller flere personers eierandeler skal ses som en. For å unngå gjentagelse av de nærmere vilkårene for konsolidering, anses det derfor som mer hensiktsmessig å utdype den generelle definisjonen av «forpliktende samarbeid». En ulempe her er at dagens vphl. § 1-4 nr. 5 gjelder generelt, dvs. også i forhold til f. eks lovens melde- og flaggepliktsbestemmelser. Dette bør likevel ikke være en vesentlig innvending, jf. nedenfor.”

 

Spørsmål 5:

"Det er foreslått regler om autoriserte markedsplassers meldeplikt i børsloven § 27 annet ledd og vphl. § 15-1 fjerde ledd. Reglene er ikke identiske, men ser ut til å ha ganske likt innhold. Hva er bakgrunnen for å foreslå to likeartede regler og hva er den praktiske konsekvensen av hver av reglene?"

 

Svar:

Den foreslåtte bestemmelsen i forslaget til ny lov om regulerte markeder § 27 vil gjennomføre MiFID artikkel 43 om markedsovervåkning. Lovforslaget innebærer at regulert marked pålegges å gi melding til Kredittilsynet ved mistanke om vesentlige brudd på relevante lover og regler, markedets egne regler og rettstridige handelsforhold. Slik melding skal etter lovforslaget gis ”umiddelbart”. Forslaget vil erstatte gjeldende § 5-11 i børsloven.

 

Forslaget til ny lov om verdipapirhandel § 15-1 regulerer tilsyn med handelen i finansielle instrumenter. Paragraf 15-1 fjerde ledd pålegger regulerte markeder en plikt til å melde fra til Kredittilsynet dersom markedet har grunn til å anta at det er benyttet urimelige forretningsmetoder, opptrådt i strid med god forretningsskikk eller det for øvrig er handlet i strid med bestemmelsene i verdipapirhandelloven. Bestemmelsen innebærer en videreføring av gjeldende verdipapirhandellov § 12-1 fjerde ledd.

 

Vilkårene for meldeplikt etter de to bestemmelsene er ikke sammenfallende, men etter omstendighetene kan reglene ha et overlappende virkeområde. Dette er i samsvar med gjeldende rett, jf. regler gitt i medhold av gjeldende børslov § 5-11 og vphl. § 12-1 fjerde ledd. Etter departementets vurdering er det hensiktsmessig at bl.a. pliktregler vedrørende tilsynet med verdipapirforetak og oppgjørssentraler, fremgår av verdipapirhandelloven. Samtidig bør pliktregler for regulerte markeder i størst mulig grad fremgå av lov om regulerte markeder. For øvrig kan ikke departementet se at det vil kunne oppstå rettslig motstrid mellom de to bestemmelsene.

 

Med hilsen

Kristin Halvorsen