Svar på spørsmål vedr. Ot.prp. nr. 34 (2006-2007)

Det vises til brev av 27. april 2007 fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter med spørsmål nr. 8 vedr. Ot.prp. nr. 34 (2006-2007).

Spørsmål 8:
"Hva er årsaken til at departementet i lovforslaget har valgt å slå sammen punkt 6 og 7 i Annex 1, Section A, Investment and service activities på side 354 i NOU 2006: 3 Vedlegg 1 i lovforslagets § 2-1 (1) nr 6?

Annex'ets punkt 6 og 7 er en definerende opplisting, og det blir kunstig tungt tilgjengelig når man i definisjonen i lovforslagets § 2-1 (1) nr 6 kommer med en henvisning til et annet kapittel. Da burde det vært mer hensiktsmessig å ta inn oversettelser fra Annex 1. Det ønskes redegjort for om dette utgjør noen realitetsendring ifht Annex 1 i vedlegg 1 i NOU 2006: 3.

Det ønskes også lovteknisk bistand til å utforme en slik bestemmelse slik det skisseres i spørsmålet."

Svar:
I gjeldende verdipapirhandellov § 1-2 første ledd nr. 4 gis en samlet definisjon av konsesjonspliktig garantistillelse og plassering av offentlige tilbud og emisjoner. Definisjonen bygger på investeringstjenestedirektivet (ISD) vedlegg 1 del A nr. 4. I MiFID (som erstatter ISD) vedlegg 1 del A nr. 6 og 7 deles angivelsen av konsesjonspliktig virksomhet på dette punktet i to ulike bestemmelser.

Et enstemmig Verdipapirmarkedslovutvalg foreslo i samsvar med gjeldende rett å beholde definisjonen samlet i én bestemmelse. For det andre foreslo utvalget å klargjøre bestemmelsens virkeområde ved å innføre en henvisning til kapittel 7 (prospektreglene) for på den måten å innføre et klarere skille mot andre konsesjonspliktige tjenester som defineres i lovforslaget § 2-1 første ledd. Utvalget uttaler blant annet (NOU 2006: 3 pkt. 2.3.4.3):

”Utvalget tolker MiFID slik at garantistillelse ved tilbud om tegning (emisjoner) av finansielle instrumenter alltid skal anses som en investeringstjeneste, uavhengig av tilbudets størrelse og hvor mange personer tilbudet rettes til. Det samme må gjelde ved plassering av emisjoner, uavhengig av om dette gjøres ved ren formidling av tilbud om tegning («without a firm commitment basis») eller ved at emisjonen først tegnes på egen bok før videreplassering finner sted («on a firm commitment basis»).

Som utgangspunkt synes det samme å gjelde for garantistillelse ved og plassering av tilbud om kjøp av finansielle instrumenter, altså at det ikke stilles krav til tilbudets art og størrelse så lenge tjenesteyter stiller garanti for full eller delvis aksept, eller plasserer tilbudet i markedet. Gode grunner taler imidlertid for å tolke direktivet innskrenkende med hensyn til plassering av finansielle instrumenter. Her må det trekkes en grense mot det som mer naturlig hører hjemme under mottak og formidling av ordre, samt egenhandel, jf. MiFID vedlegg I del A nr. 1 og 3. Utvalget kan vanskelig se for seg at det vil være i strid med direktivet å la prospektplikten være avgjørende for denne grensedragningen for så vidt gjelder plassering av tilbud om kjøp av finansielle instrumenter.

For så vidt gjelder garantistillelse mener utvalget at det ikke er grunnlag for å trekke grensen ved de tilbud som er prospektpliktige. Det foreslås derfor at garantistillelse i tilknytning til tilbud om kjøp eller tegning alltid skal være konsesjonspliktig etter ny vphl. § 2-1 første ledd nr. 6. Det samme gjelder for plassering av emisjoner. For plassering av tilbud om kjøp av finansielle instrumenter foreslås det å trekke en grense ved offentlige tilbud som nevnt i lovutkastet kapittel 7 (gjeldende vphl. kapittel 5). Plassering av slike offentlige tilbud skal etter forslaget være konsesjonspliktig etter ny vphl. § 2-1 første ledd nr. 6. Plassering av tilbud som ikke omfattes av vphl. kapittel 7, vil være konsesjonspliktig etter ny vphl. § 2-1 første ledd nr. 1 (og nr. 2 dersom plasseringsoppdraget også innebærer ordreutførelse).”

Ingen av disse endringene er ment å medføre noen realitetsendringer i forhold til MiFID. Departementet sluttet seg til utvalgets vurdering, jf. Ot.prp. nr. 34 (2006-2007) pkt. 4.5 og lovforslaget § 2-1 første ledd nr. 6. Etter departementets vurdering er ordlyden i forslaget mer i samsvar med tradisjonelt norsk lovspråk enn det en direkte oversettelse av direktivet ville medført. For øvrig vises det til omtale av departementets generelle lovtekniske tilnærming til gjennomføring av MiFID i Ot.prp. nr. 34 (2006-2007) pkt. 3.3.

Når det gjelder anmodningen om lovtekniske bistand, kan en direkte oversettelse av direktivets vedlegg 1 del A nr. 6 og 7 gjennomføres ved at lovforslagets § 2-1 første ledd nr. 6 i tilfelle erstattes av følgende ordlyd:

”(6) fulltegningsgaranti for finansielle instrumenter og/eller plassering av finansielle instrumenter på grunnlag av en fast forpliktelse,
(7) plassering av finansielle instrumenter uten fast forpliktelse,”.

Departementets forslag til § 2-1 første ledd nr. 7 må i så fall bli ny nr. 8.

Med hilsen
Kristin Halvorsen