Svar på spørsmål vedr. Ot.prp. nr. 34 (2006-2007)

Det vises til brev av 20. april 2007 fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter.

Spørsmål 6:

"I vårt brev 17. april 2007 spørsmål 3 ba vi om en forklaring på konsolideringsregelens forhold til kravet i direktivet om at det skal være snakk om samarbeid med er målselskapet eller tilbyder. Vi kan ikke se at denne delen av spørsmålet er besvart."

Svar:

I vårt svar 19. april 2007 uttales bl.a. at konsolideringsbestemmelsene i lovforslaget § 2-5 også vil kunne få anvendelse overfor samarbeid som vanskeliggjør eller hindrer ”potensielt konkurrerende bud”, dvs. i situasjoner hvor ingen av partene i samarbeidet ennå har fremmet et bud. I en slik situasjon vil ingen av partene regnes som en tilbyder.

I spørsmålet forutsettes at direktivet krever at den ene parten i samarbeidet må være tilbyder eller målselskapet. I ordlyden i artikkel 2 nr. 1 bokstav d) heter det at samarbeidet må skje mellom ”natural or legal persons” på den ene siden, og ”the offeror or the offeree company” på den annen side. Dersom en leser denne bestemmelsen i sammenheng med artikkel 5 nr 1, fremgår imidlertid at direktivet på dette punktet forutsetter at samarbeid mellom to parter som hver for seg ikke kan anses som ”tilbydere”, også skal omfattes av direktivets konsolideringsregel. En slik tolking er også i samsvar med formålet bak konsolideringsplikten. Under enhver omstendighet er direktivets regler minimumsbestemmelser, og nasjonale gjennomføringsregler kan derfor oppstille færre vilkår for konsolidering enn det som følger av direktivet.

Direktivets regler om målselskapet (særlig reglene om forsvarstiltak i artikkel 9), inneholder ingen regler om nærstående. Etter vår vurdering er det derfor ikke nødvendig å gjennomføre direktivets henvisning til samarbeid med ”the offeree company” (målselskapet) i norsk rett. Tilsvarende vurderinger er bl.a. gjort i forslaget til gjennomføring i svensk rett, se SOU 2005:58 kapittel 6.

Med hilsen

Kristin Halvorsen