Svar på spørsmål fra Venstres stortingsgruppe

Effekten av Fremskrittpartiets alternative 2007-budsjett

Jeg viser til ditt brev av 11. januar 2007 med følgende spørsmål:

"Jeg viser til en rekke medieoppslag de siste dagene, blant annet i dagens utgave av Dagens Næringsliv, s. 11 hvor den politiske ledelsen i Finansdepartementet bestrider SSBs beregninger og ”gjetninger” av effekten av Fremskrittspartiets økonomiske politikk basert på partiets alternative budsjett for 2007.01.12

På denne bakgrunn ber jeg om å få tilsendt departementets faglige vurderinger av de virkninger Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2007 vil ha på hhv kronekurs, sysselsetting og rente. Dersom det er mulig ber jeg om at tallene spesifiseres i avvik i forhold til de prognoser Regjeringen la til grunn i hhv St.prp. nr. 1 (2006-2007) og St.meld. nr. 1 (2006-2007).”

Svar :
Det vises til svar på spørsmål av henholdsvis 21. november 2006 fra SVs fraksjon og av 22. november 2006 fra Høyre og Venstre vedrørende Statsbudsjettet 2007 og virkninger av opposisjonspartienes alternative budsjetter for 2007. De vurderinger som fremkommer i Finansdepartementets svar, står fortsatt ved lag.

På oppdrag fra Fremskrittspartiet har Statistisk sentralbyrå (SSB) nylig gjennomført beregninger av makroøkonomiske virkninger av FrPs budsjettforslag, på grunnlag av de tall partiet har oppgitt til SSB. SSB understreker i sitt svar til FrP at resultatene fra denne type makroøkonomiske modellberegninger må betraktes som usikre. SSB skriver selv i presentasjonen av beregningene at modellen ikke beskriver alle relevante mekanismer og sammenhenger i norsk økonomi og at det knytter seg usikkerhet til den tallmessige beskrivelsen av de mekanismer som er inkludert i modellen.

Det er særlig virkningen på renten som har blitt viet oppmerksomhet i media, selv om anslagene på dette punktet ifølge SSBs egne uttalelser ”ikke følger av modellanalyser, men er en gjetning på hvordan Norges Bank vil reagere i rentesettingen.”

Under høringen i Finanskomiteen 22. mai i fjor ga Sentralbanksjefen uttrykk for hva han anså som et sannsynlig scenario ved en kraftig og vedvarende oppgang i bruken av oljepenger:

”Spørsmålet om en alternativ regel, …, hvor man holder seg til handlingsregelen pluss 20-30 mrd. kroner, vil hvis den kunne etableres som en troverdig regel - altså at man holder seg til handlingsregelen, men bare bruker noe mer, 20-30 mrd. kroner mer - ha en umiddelbar virkning i form av et høyere rentenivå og en sterkere kronekurs, et høyere norsk kostnadsnivå. Det høyere rentenivået vil vare til det konkurranseutsatte næringslivet er bygd så mye ned at det er blitt rom for den økte etterspørselen som en slik merbruk ville innebære.”

SSBs beregningsresultater må ses i lys av sammensetningen av FRPs budsjett, med store skattelettelser og kutt i offentlig forbruk. Anslagene for virkningene av FrPs budsjettforslag må imidlertid også ses på bakgrunn av betydelige feil i tallgrunnlaget for beregningene. Blant annet har SSB lagt til grunn at Fremskrittspartiets budsjettforslag gir en reduksjon i overføringene til kommunesektoren på 4,1 mrd. kroner, noe som bidrar til at ledigheten i SSBs beregninger ligger litt høyere enn anslagene i Nasjonalbudsjettet 2007. En detaljert gjennomgang av FrPs budsjettforslag viser imidlertid at innstramming overfor kommunesektoren er rundt 1 mrd. kroner, om lag 3 mrd. kroner mindre enn lagt til grunn i SSBs beregning. Dersom SSBs beregninger hadde bygget på en riktig beskrivelse av FrPs kommuneopplegg, ville de vist et mer ekspansivt forløp enn det SSB oppga i sitt svar. Dette ville med stor sannsynlighet hatt betydning for SSBs gjetning for virkningen på renten framover.

I sitt budsjettalternativ skriver Fremskrittspartiet at bruken av oljeinntekter øker med 15,7 mrd. kroner sammenliknet med Regjeringens forslag. I tillegg kommer FrPs forslag om utenlandsbudsjett (7,1 mrd. kroner), tilskudd til helseforetakene for nedbetalig av lån (2 mrd. kroner) og sletting av bompengeselskapenes gjeld (11,6 mrd. kroner). Disse tiltakene innebærer en ytterligere bruk av oljepenger på over 20 mrd. kroner sammenliknet med Regjeringens budsjett, og ville virket ekspansivt på norsk økonomi. Kjøp i utlandet kan normalt ikke gjennomføres uten bruk av innenlandske ressurser. Avvikling av bompenger gjennom sletting av bompengeselskapenes gjeld vil virke på samme måte som en tilsvarende skattelettelse for privat sektor. Den betydelige merbruken av oljeinntekter knyttet til utenlandsbudsjett og gjeldsletting var en del av grunnlaget for departementets vurdering av FrPs budsjettforslag i svarene til SVs Fraksjon samt til Høyre og Venstre omtalt ovenfor, men er ikke tatt med i SSBs beregninger.

FrP er imot handlingsregelen, men har ikke foreslått noen alternativ rettesnor for bruken av oljepenger framover. En kraftig økning i bruken av oljepenger nå, slik FrP foreslår, ville skape stor usikkerhet om budsjettpolitikken i årene framover. En må ta hensyn til at en slik usikkerhet vil kunne føre til kraftige reaksjoner i rente- og valutamarkedet og hos andre beslutningstakere i økonomien, med betydelige virkninger for rente og kronekurs. Høyere rente og sterkere krone vil ramme folk med stor gjeld og i særlig grad svekke den konkurranseutsatte delen av næringslivet, men slike virkninger av sviktende tillit til den økonomiske politikken fanges ikke opp i SSBs beregninger eller vurderinger. Sentralbanksjefen har tidligere understreket betydningen av forutsigbarhet i budsjettpolitikken som følger, jf. Dagens Næringsliv 23. mai i fjor: ”Det ville vært mer svingninger i valutakursen og i renten hvis vi ikke hadde hatt en regel for bruk av oljepengene.”

Norsk økonomi er nå inne i en meget sterk oppgangsperiode. Det er flere ledige jobber enn det er arbeidsledige. Mange næringer har kapasitetsproblemer. I denne situasjonen har mange fagøkonomer oppfordret Regjeringen til å redusere bruken av oljepenger, som forskningsdirektør Ådne Cappelen i SSB i Dagens næringsliv 15. desember i fjor: ”Jeg syns man burde vært under handlingsregelen nå, allerede i budsjettet for 2007.”

Handlingsregelen er begrunnet med utgangspunkt både i kortsiktige og langsiktige hensyn. Til tross for et stort Pensjonsfond og store budsjettoverskudd, er Folketrygdens forpliktelser til alderspensjoner større enn Pensjonsfondet, både nå og i framtiden, jf. framskrivingene i Nasjonalbudsjettet 2007. For hver ekstra krone man bruker i dag, vil det være behov for en tilsvarende innstramming for fremtidige generasjoner. FrPs budsjettforlag innebærer en mye større bruk av oljepenger i 2007 enn i vedtatt budsjett. Dersom bruken av oljepenge også i årene framover holdes klart høyere enn forventet avkastning av Statens pensjonsfond – Utland, vil utfordringene knyttet til å finansiere velferdsstaten på lang sikt øke betydelig. Også dette perspektivet faller utenfor SSBs modellberegning.

Med hilsen

Kristin Halvorsen