Interpellasjon om Statens pensjonsfond – utland og dets forvaltning

Interpellasjon fra stortingsrepresentant Hans Olav Syversen vedrørende Statens pensjonsfond – utland og dets forvaltning

 

President,
Regjeringen vil føre en politikk som er basert på langsiktig forvaltning av petroleumsformuen. En slik forvaltning er et viktig verdivalg og et overordnet hensyn for Regjeringen. Det innebærer at formuen kan komme alle generasjoner til gode, og gir samtidig et viktig bidrag til stabilitet i produksjon og sysselsetting.

Regjeringen har som mål at Statens pensjonsfond skal være verdens best forvaltede fond, noe som krever at en sikter mot beste praksis i internasjonal kapitalforvaltning i arbeidet med fondet.

Det er bred politisk enighet om fondets investeringsstrategi. Det er en del av vårt forvalteransvar å sørge for at Pensjonsfondet forvaltes med sikte på å oppnå høyest mulig avkastning innenfor moderat risiko. Forvalteransvaret innebærer også at vi som investor har medansvar for hvordan selskapene fondet er investert i opptrer. Derfor legger Regjeringen betydelig vekt på at eierskapet i disse selskapene utøves med sikte på å fremme god og ansvarlig opptreden som respekterer menneskerettigheter og miljø. Dette er i tråd med fondets langsiktige finansielle interesser.

Det har den siste tiden fra noen vært uttrykt skepsis til såkalte statlige investeringsfond i den internasjonale debatten. Det er stilt spørsmål om fondene kan ha negative virkninger på internasjonale finansmarkeder på grunn av fondenes størrelse og manglende åpenhet om virksomheten. Videre uttrykkes det bekymring i en del vertsland for om slike store investeringsfond kontrollert av utenlandske myndigheter har politiske mål for sine investeringer, framfor finansielle.

Regjeringen legger stor vekt på åpenhet og offentlig innsyn i arbeidet med Statens pensjonsfond. Blant annet har Finansdepartementet og Norges Bank brukt mye ressurser det siste året på å forklare vår forvaltningsmodell internasjonalt. Jeg tror det er viktig at vi formidler våre positive erfaringer med åpenhet om forvaltningen av fondet. Åpenhet er en forutsetning for å skape tillit til forvaltningen av petroleumsformuen, og kan også virke disiplinerende og sikre en effektiv og profesjonell forvaltning.

De etiske retningslinjene for fondet har i enkelte fora blitt omtalt som politiske. Med politiske investeringer menes da at eier har andre formål med investeringene som kan gå på bekostning av ønsket om å oppnå høyest mulig verdi på fondets kapital. Intensjonen med de etiske retningslinjene er å sikre en god avkastning av fondet midler, samtidig som grunnleggende rettigheter hos parter som berøres av investeringene skal respekteres. Retningslinjene er åpne og forutsigbare og tar utgangspunkt i internasjonale standarder.
 
Regjeringen varslet i fjor vår at de etiske retningslinjene for SPU ville bli evaluert i løpet av 2008. Prosessen vi nå går inn i har tre hovedmålsettinger:

1. sikre at de etiske retningslinjene fungerer etter intensjonen,
2. bevare bred politisk oppslutning om retningslinjene, og
3. fange opp innspill som kan være med å styrke den etiske profilen for fondet.

 

Da de etiske retningslinjene ble introdusert i november 2004, baserte man seg på en grundig utredning av det såkalte Graver-utvalget. Vi skal videreføre mange av dagens grunnprinsipper. Jeg sikter her bl.a. til at vi vil fortsette å ha en stor grad av åpenhet og rapportering om praktiseringen av retningslinjene, høy kvalitet på beslutningsgrunnlaget i de vedtak som fattes, fokus på noen særlige områder i eierskapsarbeidet, samt sikring av troverdighet og seriøsitet i alt arbeidet som gjøres.

Finansdepartementet arrangerte 16.-17. januar en internasjonal konferanse i Oslo om integrering av etiske hensyn i kapitalforvaltning, som markerte starten på evalueringsprosessen. Her fikk man belyst flere av de spørsmålene og utfordringene som det er naturlig at evalueringsprosessen omhandler. Dette gjelder bl.a.:

• spørsmålet om hvilke produkter som skal føre til automatisk utelukkelse fra porteføljen
• arbeidet med aktivt eierskap, og hvordan dette best kan styrkes og synliggjøres, samt hvordan det kan spille sammen med uttrekksmekanismen;
• positiv utvelgelse av investeringsobjekter basert på etiske kriterier, og hvorvidt og i hvilken grad bruken av et slikt virkemiddel egner seg for Statens pensjonsfond – Utland.

 

En hovedutfordring i det videre arbeidet med retningslinjene og utviklingen av dem, er å sørge for at etiske hensyn blir ivaretatt på en god måte og som en del av forutsetningen for langsiktig finansiell avkastning. For mange er det ikke opplagt at man kan se en slik sammenheng mellom finans og etikk, noe som ofte beror på et mer kortsiktig perspektiv enn det vi opererer under. Det er samtidig viktig å sørge for at arbeidet vi gjør kan skape rom for samarbeid med andre investorer. Det fordrer at vi opptrer seriøst og profesjonelt, og holder på rollen som finansiell investor.

Vi gjorde oss en erfaring i perioden 2001-2004 med å investere en mindre del av fondet i selskaper som tilfredsstiller nærmere fastsatte miljøkrav. Denne ordningen ble avviklet da de etiske retningslinjene ble innført for hele fondet. Man la blant annet vekt på at de miljømessige resultatene av Miljøfondets investeringer ikke ga grunn til å tro at videreføring av Miljøfondet ville gi ekstra miljøgevinst når man samtidig innførte etiske retningslinjer for hele fondet der også miljøhensyn inngår.

Representanten Syversen viser til Erik Solheims uttalelser til Dagens Næringsliv i oktober 2007. Solheim tok der blant annet til ordet for en debatt om hvorvidt fondet burde ha betydelige investeringer i miljøteknologi og i virksomheter som fremmer miljørettede tiltak. Jeg ønsker å gjøre det klart at det uansett – gitt fondets størrelse og struktur – ikke vil være aktuelt å innføre positiv utvelgelse av selskaper basert på etiske/miljømessige kriterier for hele fondet. Jeg forventer imidlertid forslag om at en mindre del av fondet skal investeres i klimateknologi. Vurderingen av slike forslag hører naturlig hjemme i den evalueringen vi nå skal ha av de etiske retningslinjene

Jeg ser det som viktig at vi i denne prosessen holder fast ved skillet mellom fondet som et verktøy for sparing for framtidige generasjoner, og statsbudsjettet som skal gå til skole, helse, barnehager, forskning og utdanning, bistand og mye, mye mer. Investeringer som har et klart støtte- eller subsidieelement må bevilges over budsjettet og prioriteres mot andre gode formål i budsjettprosessen.

Representanten Syversen, sammen med representantene Tørresdal og Sørfonn, tok i brev (dokument nr. 8:57) til meg den 24. april i fjor blant annet opp spørsmålet om å utvide investeringene i fondet til å omfatte flere utviklingsland. Regjeringen la i St.meld. nr. 24 (2006-2007) Om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2006 opp til en ny ordning for godkjennelse av tillatte markeder og valutaer i Statens pensjonsfond – Utland, som legger til rette for en vesentlig utvidelse av antallet mindre utviklede aksjemarkeder Norges Bank kan velge å investere Statens pensjonsfond i.

Fem av markedene som i dag inngår i fondets referanseportefølje, Brasil, Korea, Mexico, Taiwan og Sør-Afrika, er både blant de største framvoksende markedene i verden, og blant de mest utviklede. Vi vurderer om ytterligere framvoksende markeder bør med. Jeg vil komme tilbake til Stortinget med en ny vurdering av hvilke aksjemarkeder som bør inngå i fondets referanseportefølje i meldingen om fondet for 2007 senere i vårsesjonen.

Det heter at man skal ha sterk rygg for å bære gode tider. Vi har et ansvar for å forvalte vår felles formue på en måte som gjør at den kommer alle generasjoner av nordmenn til gode – og ikke bare noen få. Jeg er glad for at det er bred enighet om forvaltningen av fondet. Det gir grunnlag for stabil og langsiktig forvaltning. Samtidig er jeg glad for debatt om disse spørsmålene. Regjeringen har bidratt til en bred og grundig debatt om forvaltningen av fondet ved å innføre en ny ordning med egne, årlige meldinger til Stortinget om dette. Slik kan Stortinget vurdere ulike sider ved forvaltningen i sammenheng.