Historisk arkiv

Skriftlig spm. 1423 fra stortingsrepresentant Jørund Rytman

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

Vedr. tiltak i skatte- og avgiftsområdet som i fremtiden kan gjøre det mer attraktivt for å turister å feriere i Norge

Jeg viser til brev av 18. august 2008 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Jørund Rytman:

Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til finansministeren:

Hvilke tiltak ser finansministeren for seg innen skatte- og avgiftsområdet, som i framtiden kan gjøre det mer attraktivt for turister å feriere i Norge?

Begrunnelse:

Norsk turistnæring holder ikke tritt med den internasjonale konkurransen i næringen, og ramler nedover på liten til Verdens turistorganisasjon. Samtidig er tendensen den motsatte hos vårt naboland Sverige.

Det er ikke bare mindre utenlandsk turisme. Også nordmenn ferierer mindre i Norge. Tall viser blant annet at det ble foretatt 16 prosent færre reiser i hjemlandet i fjor, mens ferier i utlandet økte med åtte prosent.

Sterk krone, kraftig prisoppgang ved hotellene, skyhøye alkoholpriser og ikke minst høye priser generelt på mat er hovedgrunnene til turistnedgangen samt Norge også har begynt å få et dårlig rykte mht tiggere, prostituerte og narkomane godt synlig i hovedstaden.


Svar:
Regjeringens mål for skatte- og avgiftspolitikken er å sikre inntekter til fellesskapet, bidra til rettferdig fordeling, fremme sysselsettingen i hele landet og bedre økonomiens virkemåte.

Statistisk sentralbyrås satellittregnskap for turisme viser at norske og utenlandske turister la igjen i underkant av 90 mrd. kroner i Norge i 2005. Produksjonen i reiselivsnæringene utgjør om lag 5 pst. av norsk produksjon i alt, og sysselsettingen i reiselivsnæringene står for om lag 7 pst. av total sysselsetting.

Norge har et høyt kostnadsnivå som er nært knyttet til vår høye levestandard. Skatte- og avgiftsnivået er også relativt høyt, bl.a. som følge av nivået på offentlige fellesgoder. Valutakursen har også betydning for kostnadsnivået for utenlandske turister som besøker Norge. For eksempel har kursen på norske kroner de senere år vært relativt høy sammenlignet med svenske kroner. Samlet bidrar dette til at Norge i utgangspunktet er et dyrt land å feriere i.
 
Med et høyt kostnadsnivå vil det neppe være mulig, eller ønskelig, for Norge å prøve å konkurrere om turister ut fra forbrukerpriser på for eksempel mat eller alkohol. Alkoholavgiftene er en viktig del av norsk alkoholpolitikk, og avgiftsnivået er satt ut fra andre hensyn enn turisme.

Jeg er enig i at det er viktig at turistnæringen utvikles videre, men skatte- og avgiftssystemet bør utformes ut fra andre hensyn enn å bidra til økt turisme. Skatte- og avgiftssystemet bør legge til rette for samfunnsøkonomisk god ressursutnyttelse og ikke utformes ut fra hensyn til enkeltnæringer.
 

Med hilsen
Kristin Halvorsen