Statsbudsjettet for 2009
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Finansdepartementet
Brev | Dato: 26.11.2008
Mottaker: Stortingsrepresentant Reidar Sandal, Stortingets finanskomite, Stortinget
Vår referanse: 08/6191
Regjeringen har besluttet å arbeide med sikte på å legge fram forslag til ytterligere finanspolitiske tiltak i månedsskifte januar/februar. Det er viktig at slike tiltak er målrettede og hensiktsmessig dimensjonert. Som et ledd i forberedelsen av tiltakene vil Regjeringen derfor utarbeide nye anslag for utviklingen i norsk økonomi, som vil bygge på mer omfattende informasjon om den økonomiske utviklingen og virkningen av iverksatte tiltak. Vi vil legge vekt på at finanspolitiske tiltak ikke skal hindre en videre nedgang i Norges Banks styringsrente.
Jeg viser til ditt brev av 26. november. Som du påpeker la Regjeringen i Nasjonalbudsjettet 2009 til grunn at veksten i norsk økonomi vil bli betydelig svakere i 2009 enn det vi har sett for de siste årene. Det ble også anslått at arbeidsledigheten vil gå noe opp neste år.
Regjeringen har foreslått et ekspansivt budsjett for 2009, tilpasset en situasjon med lavere vekst i norsk økonomi. Forslaget legger til rette for lavere rente, som også vil bidra til å stimulere etterspørselen etter varer og tjenester. I nasjonalbudsjettet understreket vi at usikkerheten er stor, og at uroen i de internasjonale finansmarkedene vil kunne komme til å slå sterkere inn i norsk økonomi enn det som lå inne i våre tallanslag.
Situasjonen i internasjonale finansmarkeder har forverret seg betydelig den siste tiden, og både internasjonalt og her hjemme er det gjennomført en rekke tiltak for å få markedene til å fungere mer normalt igjen.
Sentralbanker i en rekke land har tilført ekstra likviditet, og myndigheter har gått inn og reddet store finansinstitusjoner for å sikre videre drift. I flere land er det gjennomført omfattende transaksjoner for å hjelpe finansinstitusjoner med problemer.
Her hjemme tilfører Norges Bank løpende likviditet gjennom F-lån og andre virkemidler. Regjeringens tiltak for bankene, som Stortinget ga sin tilslutning til 24. oktober, ble iverksatt mandag denne uka. Auksjonen var berammet til 10 mrd. kroner, og det ble lagt inn bud på hele beløpet. Det vil bli avholdt ytterligere tre auksjoner før jul. Tiltaket vil bedre bankenes mulighet for finansiering og dermed bedre tilliten mellom banker. Det vil gjøre bankene bedre i stand til å yte lån til lavere renter.
Som hjelp til eksportrettet næringsliv vil Regjeringen foreslå å øke rammene for Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK) og Innovasjon Norge, og vi arbeider i disse dager intenst med en løsning som skal sikre eksportfinansieringen framover. Videre vil kommunenes lånemuligheter styrkes gjennom tilførselen av ny egenkapital til Kommunalbanken som Regjeringen har foreslått.
Styringsrenten er nå redusert med 1 prosentpoeng siden midten av oktober, og Norges Bank signaliserer i den siste pengepolitiske rapporten at renten skal ytterligere ned. Gjennom de siste ukene har også rentene i pengemarkedene falt markert. Det kan tyde på at både våre tiltak og de tiltak som er lansert i andre land, virker, men svingningene i markedet og usikkerheten er fortsatt meget stor. Lavere rente vil lette situasjonen for bedrifter og husholdninger med gjeld, og bidra til å stimulere aktiviteten i økonomien.
Selv om budsjettet for 2009 ikke er vedtatt ennå og vi ikke har sett de fulle effektene av de penge- og kredittpolitiske tiltakene som er gjennomført etter at budsjettet ble lagt fram, peker flere forhold nå i retning av at utviklingen i norsk økonomi vil bli klart svakere neste år enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2009. Som du peker på, vil det ifølge OECDs siste anslag, som ble lagt fram i går, bli nedgang i den økonomiske aktiviteten i OECD-området neste år. IMFs siste anslag er på linje med dette. Samtidig har Statistisk sentralbyrå, Norges Bank og OECD nedjustert sine anslag for veksten i norsk økonomi. Også løpende informasjon om den økonomiske utviklingen peker i retning av at omslaget i produksjon og sysselsetting vil bli sterkere enn tidligere lagt til grunn. Samtidig er usikkerheten rundt det videre økonomiske forløpet fortsatt stor.
Et av usikkerhetspunktene er virkningen av tiltakene for å bedre situasjonen i finansmarkedene ute og hjemme. Virkningen av disse tiltakene vil ha betydning for hvordan det videre arbeidet med å begrense konsekvensene av finanskrisen bør følges opp.
Regjeringen har understreket at vi er rede til å komme med nye tiltak om nødvendig. Utformingen av slike tiltak må ses i lys av den videre utviklingen i norsk og internasjonal økonomi. Spesielt er det viktig med mer kunnskap om virkningene av de tiltakene som allerede er satt i verk i finansmarkedene.
Regjeringen har besluttet å arbeide med sikte på å legge fram forslag til ytterligere finanspolitiske tiltak i månedsskifte januar/februar. Det er viktig at slike tiltak er målrettede og hensiktsmessig dimensjonert. Som et ledd i forberedelsen av tiltakene vil Regjeringen derfor utarbeide nye anslag for utviklingen i norsk økonomi, som vil bygge på mer omfattende informasjon om den økonomiske utviklingen og virkningen av iverksatte tiltak. Vi vil legge vekt på at finanspolitiske tiltak ikke skal hindre en videre nedgang i Norges Banks styringsrente.
Regjeringen vil fremme tiltak som er egnet til å stimulere sysselsettingen. Vi vil prioritere midlertidige tiltak som kan reverseres når den økonomiske situasjonen er normalisert. Regjeringens miljø- og fordelingsprofil vil ligge til grunn ved utformingen av nye budsjettendringer. I arbeidet med nye tiltak vil vi vurdere situasjonen for kommunesektoren spesielt, både fordi vi er oppmerksomme på at kommunesektoren har betydelige behov og fordi kommunene har muligheter til raskt å sette i gang tiltak som har betydning for sysselsettingen.
Med hilsen
Kristin Halvorsen