Svar på spm. 1475 fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter

Jeg viser til brev av 3. september 2008 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter:

 

”Jeg viser til mitt Dokument 15 spørsmål nr 1421, datert 15.08.2008, besvart av finansministeren 27.08.2008. Jeg kan ikke se at spørsmålet er tilfredsstillende besvart. Jeg forutsetter at Finansdepartementet har tilstrekkelig kompetanse til å foreta den beregningen jeg ber om, og vilje til å utføre de etterspurte beregninger. Jeg stiller derfor spørsmålet igjen: Hvor mye ville det påvirket KPI i dag dersom boligpriser var integrert i KPI, vektlagt 80 til 20?”

 

Svar:

Konsumprisindeksen ble opprinnelig utviklet som levekostnadsmål, men spiller i dag også en viktig rolle som indikator for den generelle prisutviklingen. Konsumprisindeksen brukes også som grunnlag for prisregulering av mange økonomiske avtaler, dels av langsiktig karakter.

 

Boliger har lang levetid, og det er kostnadene ved å frambringe den løpende tjenestestrømmen fra den eksisterende boligmassen som inngår i konsumprisindeksen. I departementets brev av 27. august heter det bl.a.: ”Det er gjerne to alternative hovedprinsipper som benyttes for å fange opp husholdningenes bokostnader i konsumprisindeksen. Det ene prinsippet baserer seg på hva det koster å bruke boligen i en gitt periode. Ved denne metoden legger man enten til grunn leien på tilsvarende boliger (husleieekvivalens) eller en beregning av summen av rentekostnader, vedlikeholdskostnader m.m. knyttet til å eie boliger. I Norge brukes husleieekvivalensmetoden. Det andre prinsippet tar utgangspunkt i hva det koster å anskaffe nye boliger, eksklusiv tomt. Det er dette prinsippet som benyttes i Australia og New Zealand.…” Finansdepartementet har ikke utredet konsekvenser av å gå fra én målemetode til en annen.

 

I departementets svar på tilsvarende spørsmål av 19. april 2006 og 18. september 2007 ble det vist til at en innenfor det statistikkfaglige samarbeidet i Eurostat vurderer hvordan bolig skal ivaretas i den harmoniserte konsumprisindeksen. At dette arbeidet strekker noe ut i tid kan være en indikasjon på at problemstillingen er kompleks.

 

I departementets svar av 27. august 2008 ble det bl.a. vist til at det er Statistisk sentralbyrå (SSB) som er ansvarlig for løpende produksjon og

videreutvikling av konsumprisindeksen i Norge. SSB er således også ansvarlig for de metodevalgene som ligger til grunn for indeksen, herunder hvordan kostnader knyttet til boliger skal inngå. Departementet har ikke vurdert det som aktuelt å be SSB om å beregne konsekvensene for konsumprisindeksen dersom man skulle legge andre metoder til grunn enn de som benyttes i dag.

 

Med hilsen

 

 

Kristin Halvorsen