Svar på spørsmål nr 174 fra stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde om sikringsfondsavifter og rentemarginer

Spørsmål:

Bankenes sikringsfond finansieres gjennom årlige kontingenter av medlemsbankene. Kontingenten har de siste årene vært lav. I lys av den internasjonale finansuroen, så vil sikringsfondet bli nødt til å betale ut innskuddsgarantier til norske bankkunder. Dette innebærer at sikringsfondets kapital reduseres kraftig. Kontingenten fra medlemsbankene vil da bli høyere de kommende årene. Hva vil finansministeren foreta seg for å forsikre seg om at økte kontingenter ikke rammer låntakerne gjennom økte rentemarginer.

Svar:

Banksikringsordningen er i dag utformet slik at medlemmene hvert år skal betale en avgift til sikringsfondet med mindre fondets egenkapital etter siste års regnskap overstiger minstekravet. Minstekravet er summen av 1,5 prosent av samlede garanterte innskudd hos medlemmene og 0,5 prosent av summen av beregningsgrunnlagene for kapitaldekningskravene for medlemmene.
Utviklingen i fondets egenkapital beror både på den avkastningen man oppnår ved forvaltning av fondskapitalen og på eventuelle kostnader for fondet knyttet til innfrielse av innskuddgarantier eller såkalte støttetiltak til medlemmer.

Medlemsavgiften til sikringsfondet beregnes (i de periodene slik avgift faktisk innkreves) etter en nokså komplisert regel som fremgår av banksikringslovens § 2-7. Garanterte innskudd utløser en avgiftsplikt tilsvarende 1 promille av innskuddene. Også omfanget av en banks utlån påvirker avgiftsbeløpet gjennom å øke det såkalte beregningsgrunnlaget for kapitaldekningskravet. Medlemsbankene betaler avgift til sikringsfondet tilsvarende 0,5 promille av nevnte beregningsgrunnlag. Pantesikrede boliglån gir generelt beskjedne utslag i beregningsgrunnlaget. De vil derfor i praksis utløse en avgiftsplikt til fondet som er mye lavere enn nevnte 0,5 promille av utlånene.

I perioder der det innkreves avgifter fra medlemmene er det rimelig å anta at disse i stor grad overveltes på kundene, og da dels i form av lavere innskuddsrenter. Dette er for øvrig heller ikke urimelig, siden det nettopp er innskuddskundene som nyter godt av den ekstra tryggheten som banksikringsordningen innebærer. Selv om avgiftene overveltes kundene, vil virkningen for rentevilkårene være helt marginal. Jeg ser ikke behov for å forsøke å påvirke denne overveltningen.

Med hilsen

Kristin Halvorsen