Svar på spørsmål om Ot.prp. nr. 36 (2007-2008) Regler om spesialfond

Det vises til brev fra saksordfører 25. april 2008. Nedenfor gis lovteknisk bistand i tilknytning til spørsmålene. Jeg finner grunn til å opplyse at Finansdepartementet vil frarå endringene i tilknytning til spørsmål 1, 3 og 4.

Spørsmål 1:

"Etter regjeringens forslag i Ot.prp. nr. 36 må forvaltningsselskaper som ønsker å selge spesialfond til ikke-profesjonelle kunder ha aktiv forvaltningskonsesjon. Ber om lovteknisk bistand for bestemmelser (også forskrifter) som tillater fondsforvaltningsselskaper å kunne få tillatelse til å gi råd om egenforvaltede spesialfond uten å drive aktiv forvaltning."

Svar:

Salg av nyutstedte andeler i verdipapirfond kan forestås av forvaltningsselskaper, kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirforetak med tillatelse til å yte investeringstjenesten ”utførelse av ordre på vegne av kunden” (jf. verdipapirhandelloven § 2-1 første ledd nr. 2).

I lovforslaget foreslås det at de samme typer institusjoner kan selge andeler i spesialfond. Det foreslås imidlertid i tillegg et vilkår om at salg til ikke-profesjonelle kunder bare kan finne sted etter at det er ytt forutgående investeringsråd. Det vises til lovforslaget § 6-12 a. Slikt investeringsråd kan ytes av enten et verdipapirforetak med konsesjon til å yte investeringsråd i henhold til verdipapirhandelloven, eller av et forvaltningsselskap for verdipapirfond med konsesjon til å drive aktiv forvaltning som har adgang til å yte investeringsrådgivning i henhold til verdipapirhandelloven. Forvaltningsselskaper for verdipapirfond som har konsesjon til å drive aktiv forvaltning, får adgang til å yte tjenesten investeringsrådgivning ved å gi melding om dette til Kredittilsynet. Det er ikke et vilkår at investeringsrådet gis av samme foretak som det som forestår salget.

For at forvaltningsselskapet som forvalter spesialfondet selv skal kunne yte investeringsrådgivning, må forvaltningsselskapet ha tillatelse etter verdipapirhandelloven til å drive aktiv forvaltning. Dette følger av verdipapirfondloven § 2-1 fjerde ledd, som er foreslått videreført i lovforslaget. Denne bestemmelsen er i tråd med våre forpliktelser etter EØS-avtalen. Det følger av direktiv 85/611/EØF (UCITS-direktivet) jf. direktiv 2001/107/EF artikkel 5 nr. 3 at medlemsstatene kan tillate at forvaltningsselskaper for verdipapirfond, i tillegg til å forvalte verdipapirfond, yter investeringstjenesten aktiv forvaltning og investeringsrådgivning og oppbevaring og forvaltning av fondsandeler som såkalte ”tilleggstjenester”. Direktivet fastsetter for øvrig at forvaltningsselskaper uansett ikke kan gis adgang til å yte tilleggstjenestene (herunder investeringsrådgivning) uten at de har tillatelse til å drive aktiv forvaltning. Et lovforslag som åpner for at forvaltningsselskaper som ikke har tillatelse til å drive aktiv forvaltning kan yte investeringsrådgivning, ville således være i strid med våre EØS-forpliktelser.

Det er bedt om lovteknisk bistand til å utforme bestemmelser som åpner for en slik adgang. Lovteknisk kan det åpnes for dette ved at følgende inntas som et nytt femte ledd i verdipapirfondloven § 2-1:

§ 2-1 nytt femte ledd skal lyde:
”Selskap med tillatelse etter første ledd kan gis tillatelse til å yte investeringsrådgivning som nevnt i verdipapirhandelloven § 2-1 første ledd nr. 5 knyttet til investering i spesialfond som forvaltes av selskapet, etter nærmere regler fastsatt i forskrift.”

En slik adgang ville også kreve en presisering i lovforslaget § 6-12 a om markedsføring og salg av spesialfond. Dette kan løses lovteknisk ved å ta inn følgende i et nytt annet ledd:

§ 6-12 a annet ledd skal lyde:
”Første ledd er ikke til hinder for at forvaltningsselskap med tillatelse etter § 2-1 femte ledd selv gir investeringsråd om spesialfond som forvaltningsselskapet selv forvalter.”

Lovforslaget § 6-12 a annet og tredje ledd må i så fall bli nytt tredje og fjerde ledd.

Utarbeidelse av utkast til eventuelle utfyllende forskrifter om dette ville reise vanskelige spørsmål og ville gå utover rammene for lovteknisk bistand til saksordfører. Eventuelle forskrifter vil kunne utarbeides på vanlig måte etter at et lovforslag eventuelt er vedtatt.

Spørsmål 2:

"Ber om lovteknisk bistand på regler for å tillate norskregistrerte spesialfond som har investert i utenlandskregistrerte spesialfond markedsføring i Norge, dersom det er etablert tilfredsstillende samarbeid mellom tilsynsmyndighetene i forvaltningsselskapets hjemland og Norge."

Svar:

Norskregistrerte spesialfond vil alltid kunne markedsføres i Norge.

Etter lovforslaget § 1-1 nytt tredje ledd kan et norsk spesialfonds midler bare plasseres i andeler i et annet verdipapirfond dersom 1) fondet og forvaltningen av det er underlagt betryggende tilsyn i hjemlandet, og 2) det er etablert tilfredsstillende samarbeid om tilsyn mellom tilsynsmyndighetene i forvaltningsselskapets hjemland og Kredittilsynet. Det er ikke krav om tilfredsstillende samarbeid med tilsynsmyndighetene i fondets hjemland, bare krav om at fondet er underlagt betryggende tilsyn.

Jeg er kjent med at Verdipapirfondenes forening, i komitehøringen 23. april, tok opp adgangen til å markedsføre utenlandske spesialfond i Norge. Adgangen til å markedsføre utenlandske spesialfond i Norge reguleres i gjeldende verdipapirfondlov § 6-13. Slike fond kan ikke markedføres i Norge uten tillatelse fra Kredittilsynet. Kredittilsynet kan gi tillatelse til markedsføring når nærmere angitte vilkår er oppfylt.  Etter § 6-13 første ledd nr. 2 er ett av vilkårene at det er etablert et tilfredsstillende samarbeid om tilsyn mellom tilsynsmyndighetene i hjemlandet og Norge. Dette forstås som et krav om samarbeid også med tilsynsmyndighetene i fondets hjemland, ikke bare samarbeid med tilsynsmyndighetene i hjemlandet til forvaltningsselskapet for det aktuelle fondet. Det er i Ot.prp. nr. 36 ikke foreslått endringer i § 6-13.

Jeg antar på denne bakgrunn at jeg kan forstå spørsmålet som et spørsmål om vilkårene for å kunne tillate markedsføring av utenlandske spesialfond i Norge, og en anmodning om lovteknisk bistand til å åpne for at det er tilstrekkelig at det er etablert et tilfredsstillende samarbeid om tilsyn mellom forvalterens hjemland og Norge, og ikke krav om samarbeid med tilsynsmyndighetene i hjemlandet til selve fondet. Dette kan lovteknisk utformes ved at gjeldende § 6-13 første ledd nr. 2 erstattes av følgende:

§ 6-13 første ledd nr. 2 skal lyde:
”2. det er etablert tilfredsstillende samarbeid om tilsyn mellom tilsynsmyndighetene i forvaltningsselskapets hjemland og Norge,”

Spørsmål 3:

"Hva er Finansdepartementets begrunnelse for at spesialfonds investeringer kun skal bestå av finansielle instrumenter og bankinnskudd, ettersom det ikke er foreslått unntak fra vpfl. § 4-5 første ledd? Ber om lovteknisk bistand til å gjøre et slikt unntak i vpfl. § 4-5 første ledd."

Svar:

Det følger av verdipapirfondloven § 1-2 første ledd nr.1 at et verdipapirfonds investeringer i det vesentligste skal bestå av finansielle instrumenter og/eller bankinnskudd. Investeringsområdet er nærmere regulert i verdipapirfondloven § 4-5. Spesialfonds investeringsområde og plasseringsregler for spesialfond er nærmere drøftet av departementet i Ot.prp. nr. 36 (2007-2008) pkt. 11.4. Spørsmålet om spesialfond bør kunne investere i andre formuesobjekter enn finansielle instrumenter er behandlet som følger (Ot.prp. nr. 36 (2007-2008) s. 56, annen spalte):

”En rekke høringsinstanser har tatt opp spørsmålet om spesialfond bør kunne investere i andre formuesobjekter enn finansielle instrumenter, herunder fast eiendom. Det vises til at departementet i forskrift vil kunne fastsette at loven helt eller delvis skal gjelde forvaltning av fond som tar sikte på å anskaffe andre formuesobjekter enn finansielle instrumenter, jf. verdipapirfondloven § 1–5.”

Lovforslaget åpner for at det kan fastsettes i forskrift at spesialfond kan investere i andre formuesobjekter enn finansielle instrumenter og bankinnskudd. Det vil være naturlig å vurdere spørsmålet om unntak fra plasseringsreglene i verdipapirfondloven § 4-5 i forbindelse med forskriftsarbeidet.

Dersom det skal gjøres unntak fra plasseringsreglene i § 4-5 første ledd for spesialfond, vil dette lovteknisk kunne utføres som følger:

§ 4-5 første ledd nytt siste punktum skal lyde:
”Begrensningene i dette leddet gjelder ikke for spesialfond."

Spørsmål 4:

"I dag er den en begrensing på 25 pst. for eierandelen et fond kan ha i et annet fond. Ber om lovteknisk bistand for å fjerne denne begrensningen slik at et norsk spesialfond kan investere sine midler 100 pst. i andre verdipapirfond."

Svar:

Etter gjeldende verdipapirfondlov § 4-8 om risikospredning kan et verdipapirfond ikke plassere alle sine midler i ett aktiva, men må spre sine investeringer. I lovforslaget § 1-1 nytt annet ledd nr. 3 er det foreslått at spesialfond unntas fra denne regelen om risikospredning.

Etter gjeldende verdipapirfondlov § 4-9 første ledd nr. 3 kan et verdipapirfond ikke eie mer enn 25 prosent av andelene i ett annet verdipapirfond. Dersom et verdipapirfond er tilstrekkelig "lite" i forhold til et annet fond, vil det "lille" fondet kunne plassere alle sine midler i ett annet fond uten å bryte § 4-9 første ledd nr. 3. Etter gjeldende lov § 4-9 siste ledd kan Kredittilsynet gi samtykke til etablering av verdipapirfond som ikke følger bestemmelsene i § 4-9.

Forholdet til regelen i § 4-9 er behandlet slik i Ot.prp. nr. 36 (2007-2008) pkt. 12.4:

”Formålet med begrensningene som følger av verdipapirfondloven § 4–9 er å forhindre at forvaltningsselskaper skal kunne utøve betydelig innflytelse over et utstederselskap. Bestemmelsen skal hindre at forvaltningsselskaper for verdipapirfond får for stor institusjonell makt i næringslivet. Bestemmelsen har imidlertid også i enkelte tilfeller en indirekte diversifiseringseffekt. Lignende bestemmelser finnes i finansieringsvirksomhetsloven § 2–16 og forsikringsloven § 6–2.

Etter departementets vurdering er det ikke påvist tungtveiende grunner for at spesialfond (som altså etter departementets forslag ikke inkluderer «private equity»-fond) har behov for et generelt unntak fra verdipapirfondloven § 4–9. Formålet med bestemmelsen gjør seg fullt ut gjeldende for slike fond, og departementet kan heller ikke se at den i vesentlig grad vil vanskeliggjøre virksomheten til spesialfond. I den grad bestemmelsen likevel skulle innebære en hindring for visse investeringsstrategier, viser departementet til at Kredittilsynet vil kunne samtykke i at det etableres fond som kan fraviker bestemmelsen. Departementet slutter seg derfor til Kredittilsynets forslag om at spesialfond ikke gis unntak fra verdipapirfondloven § 4–9.”

Et norsk spesialfond vil i henhold til forslaget kunne plassere alle sine midler i ett eller flere andre spesialfond, så lenge ikke eierandelen i ett annet fond er større enn 25 prosent, uten særskilt samtykke fra Kredittilsynet.

En lovregel som åpner for at et spesialfond kan plassere sine midler slik at dette spesialfondet blir eneeier av andelene i et annet verdipapirfond, vil rent lovteknisk kunne utformes ved at det tas inn i § 1-1 nytt annet ledd at § 4-9 første ledd nr. 3 ikke gjelder for spesialfond. Bestemmelsen kan utformes som følger:

§ 1-1 nytt annet ledd nr. 5 skal lyde:
”5. § 4-9 første ledd nr. 3,"

Lovforslaget § 1-1 nytt annet ledd nr. 5 og 6 må i så fall bli henholdsvis nr. 6 og nr. 7. 

For øvrig vises det til lovforslaget § 1-1 nytt tredje ledd som fastsetter at et spesialfonds midler bare kan plasseres i verdipapirfondsandeler dersom fondet og forvaltningen av det er underlagt betryggende tilsyn i hjemlandet og det er etablert et tilfredsstillende tilsynssamarbeid om tilsyn mellom tilsynsmyndighetene i forvaltningsselskapets hjemland og Norge.

Med hilsen
Kristin Halvorsen