Svar på spm nr. 914 fra stortingsrepresentant Hans Olav Syversen

Jeg viser til brev av 8. april 2008 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Hans Olav Syversen:

”Statens pensjonsfond – utland (SPU) har investert i flere gruveselskaper som opererer i Tanzania. Fra ulike hold er det reist spørsmål om selskapene driver sin virksomhet på en slik måte at det kommer i strid med de etiske retningslinjene SPU legger til grunn for sine investeringer. Det dreier seg blant annet om mulige miljøødeleggelser og manglende respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Vil finansministeren ta et initiativ for å avklare om de nevnte investeringene er i tråd med regelverket?”

Svar:
Jeg er svært urolig over de opplysningene og påstandene som har kommet fram om drap og overgrep mot lokalbefolkningen i Tanzania. Påstandene er knyttet til selskaper som inngår i porteføljen til Statens pensjonsfond – Utland. Jeg har allerede hatt et møte med Kirkens Nødhjelp i anledning saken.

De etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond – Utland legger opp til at vi gjennom aktivt eierskap kan søke å påvirke selskaper der vi er investert til å endre atferd. Det er Norges Bank som fondets forvalter som ivaretar dette virkemiddelet. Retningslinjene legger også opp til at Finansdepartementet kan utelukke investeringer i enkeltselskaper dersom risikoen for medvirkning til grovt uetisk virksomhet framstår som uakseptabel. Dette er – i tråd med de etiske retningslinjene et samlet Storting har sluttet seg til – en framoverskuende vurdering, det vil si at utelukkelse av selskaper ikke skal være en straff for tidligere handlinger. Det er Etikkrådet som gir tilrådninger om utelukkelse til Finansdepartementet i slike saker.

Jeg vil forsikre meg om at både Norges Bank og Etikkrådet mottar all den informasjonen som blir lagt fram om disse sakene. Jeg er kjent med at disse selskapene allerede er i rådets søkelys og legger derfor til grunn at rådet på vanlig måte vil ta i betraktning tilgjengelig informasjon for å vurdere hvorvidt det ev. er grunnlag for å utelukke selskapene.

Sammenhengen mellom etikk og uttrekk er ikke alltid like klar. Det er et etisk dilemma at når vi selger for å unngå egen medvirkning, vil vi også miste muligheten til påvirkning gjennom eierskapsutøvelse til fordel for dem som berøres av virksomheten. Men der hvor det er uakseptabel risiko for å medvirke til grovt uetisk virksomhet, og hvor det samtidig er lite sannsynlig at risikoen kan reduseres gjennom eierskapsutøvelse, vil uttrekk være et nødvendig og riktig tiltak.

De etiske retningslinjene og implementeringen av disse blir lagt merke til både av andre forvaltere og av selskaper, både nasjonalt og internasjonalt. Dette betyr at effekten av dem går lenger enn det arbeidet som gjøres gjennom Statens pensjonsfond, noe som igjen medfører et stort ansvar for å sikre åpenhet, grundighet og troverdighet.

En viktig styrke ved de etiske retningslinjene ligger i at de implementeres på en forutsigbar og troverdig måte over tid. Dette innebærer at Norges Bank og Etikkrådet må få tilstrekkelig tid til å gjennomføre prosesser og vurderinger i aktuelle saker, herunder at selskapene må få mulighet til å gi sin versjon av saken, eller til å iverksette nødvendige tiltak. Bare ved en slik grundig behandling vil de etiske retningslinjene kunne få tyngde og gjennomslag også hos andre investorer, og slik få betydning utover den direkte effekten på fondets egne investeringer. Umiddelbare uttrekk basert på medieoppslag – selv om disse er både alvorlige og troverdige – er derfor ikke egnet til å styrke effekten av etikkarbeidet over tid.

For øvrig nevner jeg at det kan være aktuelt å ta opp spørsmål om hvordan myndighetene i Tanzania utformer skattesystemet og andre regler som skal sikre Tanzanias avkastning av sine naturressurser, i vår dialog med myndighetene i Tanzania. Dialog og bistand, hvor vi setter lokale myndigheter i stand til å bedre sin myndighetsutøvelse, vil i mange tilfeller være et bedre virkemiddel enn å utelukke et selskap fra Statens pensjonsfond. Vi har allerede et sterkt engasjement i Tanzania. I perioden 2002 til 2007 har Finansdepartementet hatt et eget bilateralt institusjonssamarbeid med Finansdepartementet i Tanzania hvor vi har gitt faglig og
teknisk bistand for å heve landets kapasitet og kompetanse på skatteområdet. Et av hovedelementene var å styrke arbeidet knyttet til beskatning av naturressurser, herunder gruveindustri.

Med hilsen

Kristin Halvorsen