Representantforslag nr. 69 fra Sponheim om forvaltningen av SPU

Jeg viser til brev 23. april 2009 med forslag datert 31. mars 2009 fra representanten Lars Sponheim om undersøkelse av forvaltningen av Statens pensjonsfond - Utland (SPU) og om årlig kontroll av Norges Bank.

Følgende forslag fremmes: 
                                                        I
Stortinget ber Riksrevisjonen foreta en særlig undersøkelse om forvaltningen av Statens pensjonsfond-Utland (SPU) er i tråd med den investeringsstrategi og de vedtak, forutsetninger og mål som følger av Stortingets vedtak, jf. § 9 i lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen. 
                                                        II
Stortinget ber Regjeringen snarest og senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009 fremme forslag til endringer i lov om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven), slik at Riksrevisjonen får det løpende revisjonsansvaret for Norges Bank.

Jeg vil innledningsvis peke på at Finansdepartementet etter lov om Statens pensjonsfond 21. desember 2005 nr. 123 § 2 forvalter Statens pensjonsfond -Utland. Dette innebærer at departementet fastsetter den overordnede investeringsstrategien for fondet, og har et ansvar for å utarbeide et solid rammeverk for forvaltningen av Statens pensjonsfond, samt sørge for å ha rutiner for å sørge for at rammeverket blir fulgt. Norges Banks hovedstyre er ansvarlig for den operative forvaltningen innenfor de retningslinjene departementet som formell eier av fondsmidlene har trukket opp. Det stortingsoppnevnte representantskapet skal føre tilsyn med bankens drift og at reglene for bankens drift blir fulgt. Representantskapet er herunder ansvarlig for å organisere bankens revisjon. I dag utføres revisjonen av sentralbankrevisjonen, hvor de ansatte formelt er ansatt i banken.

Statens pensjonsfond -Utland inngår som en del i statsregnskapet, som revideres av Riksrevisjonen. Verdien av fondet vil avhenge av verdien av de plasseringer Norges Bank har gjort på Finansdepartementets vegne, og som inngår i bankens balanse. Riksrevisjonen har derfor inngått en samarbeidsavtale med sentralbankrevisjonen. Riksrevisjonen fører dessuten tilsyn med finansministerens myndighetsutøvelse overfor Norges Bank. Jeg viser til nærmere omtale av arbeidsdelingen mellom organene involvert i tilsyn, kontroll og oppfølging av Norges Bank i Ot.prp. nr. 58 (2008-2009) Om lov om endringer i sentralbankloven mv. side 6 fig.

Representanten Sponheim viser i sitt forslag til at dagens revisjonsordning for Norges Bank innebærer at det ikke foretas noen "uavhengig" revisjon av Statens pensjonsfond -Utland. Regjeringen fremmet 3. april forslag om ny regnskaps- og revisjonsordning for Norges Bank, jf. Ot.prp. nr. 58 (2008-2009), med sikte på ytterligere å styrke bankens kontrollregime. Det var bred enighet blant høringsinstansene om at dagens revisjonsordning, der representantskapet oppnevner en sentralbankrevisor som formelt er ansatt i banken, ikke bør opprettholdes. Revisor bør både formelt og reelt fungere helt uavhengig av banken. Departementet foreslår i odelstingsproposisjonen en ordning der representantskapet utpeker en ekstern revisor.

Regjeringen har ikke kunnet slutte seg til en løsning med at Riksrevisjonen overtar revisjonen av Norges Bank, jf. den nærmere omtalen i proposisjonen side 13. For det første ville dette ha medført et behov for en omlegging av ordningen med representantskapet som Stortingets tilsynsorgan overfor sentralbanken. For det annet ville det etter min vurdering være uheldig om Riksrevisjonen skulle foreta den finansielle revisjonen av Norges Bank og samtidig foreta forvaltningsrevisjon av Finansdepartementet, for å avdekke om Statens pensjonsfond -Utland blir forvaltet i samsvar med Stortingets forutsetninger. En ekstern, valgt revisor i Norges Bank vil styrke Riksrevisjonens, og dermed også Stortingets, muligheter til å foreta en selvstendig kontroll av Finansdepartementets forvaltning.

Representanten Sponheim mener det er behov for å endre sentralbankloven, slik at Riksrevisjonen i praksis kan foreta en årlig kontroll av virksomheten i Norges Bank generelt og i Statens pensjonsfond -Utland spesielt, og rapportere til Stortinget på bakgrunn av denne virksomheten.

Dagens kontrollregime for Norges Bank har sitt utspring i Grunnloven § 75 første ledd bokstav c), der det heter at «Det tilkommer Storthinget at føre Opsyn med Rigets Pengevæsen.» Stortinget har gjennom sentralbankloven gitt representantskapet oppgaven med å følge opp sentralbanken på Stortingets vegne. Representantskapet har for 2008 ikke avdekket forhold som gir grunnlag for særskilte merknader, jf. omtalen i St.meld. nr. 31 (2008-2009) Kredittmeldinga side 50. Det er opp til Stortinget hvordan det vil organisere tilsynet med Norges Bank etter Grunnloven, men det virker ikke hensiktsmessig å innføre en ordning der et stortingsoppnevnt organ (Riksrevisjonen) skal undersøke om et annet stortingsoppnevnt organ (Norges Banks representantskap) har utført sitt arbeid på en tilfredsstillende måte.

Representantskapet utfører en legalitetskontroll av bankens virksomhet. Det ligger utenfor dets virkeområde å vurdere investeringsstrategien til Statens pensjonsfond ¬Utland, herunder hensiktsmessigheten av Norges Banks investeringsstrategier innenfor rammen av regelverket Finansdepartementet har fastsatt. Sentralbankloven er ikke til hinder for at Riksrevisjonen foretar kontroller på dette området og rapporterer til Stortinget om sitt arbeid.

Stortinget har bedt Riksrevisjonen intensivere revisjonen av Statens pensjonsfond Utland, jf. Innst. S. nr. 195 (2005-2006) side 6. Riksrevisjonens gjennomførte i 2007/2008 kontroll av Finansdepartementets arbeid med investeringsstrategien til fondet, jf. omtalen i Dok. nr.1 (2008-2009) side 65 fig. Formålet var å vurdere om investeringsstrategien var i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger, og i overensstemmelse med uttalte mål. Riksrevisjonen konkluderte med åt departementets investeringsbeslutninger var forankret i finansteorien og over tid synes vel begrunnet. Vesentlige forhold knyttet til investeringsstrategien er kommunisert gjennom proposisjoner og meldinger. Riksrevisjonen hadde ikke særskilte merknader vedrørende utviklingen av investeringsstrategien.

 
Med hilsen
Kristin Halvorsen