Spørsmål 1 vedr St.prp. nr. 40 (2008-2009) "Om endringer i statsbudsjettet for 2009 under Finansdepartementet"

Spørsmål:
For at lånene fra Statens finansfond skal kunne betraktes som kjernekapital for bankene, må bankene selv kunne velge tilbakebetaling. I proposisjonens kap.  6.6, omtales vilkår for kapitaltilførselen bl.a. tak på lederlønninger, bonuser m.v. vil ikke brudd på disse betingelsene hvis de er tatt inn i låneavtalen være mislighold av avtalen som gjør at låntaker må tilbakeholde lånet? Hvis det er slik vil det da ikke også være slik at lånet med slike avtalevilkår ikke på noe tidspunkt vil kunne betraktes som kjernekapital og derfor til liten nytte for banken og blir ikke Finansfondet gjennom forslaget i proposisjonen satt til å kreve utlånsvilkår de ikke vil kunne håndheve?

Svar:
Statens finansfond (Finansfondet) har til formål å bidra midlertidig med kjernekapital til norske banker for å styrke bankene og sette bankene bedre i stand til å opprettholde normal utlånsvirksomhet.

Det er redegjort nærmere for reglene for ansvarlig kapital og kjernekapital i proposisjonen kapittel 6.5. Hva som kan medregnes som kjernekapital etter norsk rett fremgår av beregningsforskriften . Som opplyst i proposisjonen kapittel 6.5 består kjernekapital blant annet av innbetalt aksjekapital/grunnfondsbeviskapital og annen innskutt og opptjent egenkapital. Kjernekapitalen består i tillegg til pålydende aksjekapital/grunnfondsbeviskapital av ulike fond (overkursfond, utjevningsfond, gavefond, grunnfond etc.), og annen kapital godkjent av Kredittilsynet. Finansdepartementet har godkjent at fondsobligasjoner som tilfredsstiller nærmere vilkår kan utgjøre inntil 15 prosent av total kjernekapital. Et av vilkårene er at instrumentet skal være evigvarende i den forstand at investor ikke kan kreve tilbakebetaling. Det er også begrensninger på adgangen til å gi incentiver til innløsning. Vilkårene er basert på retningslinjer vedtatt av Basel-komiteen for banktilsyn høsten 1998.

Som opplyst i proposisjonen kapittel 4 utarbeidet ESA 29. januar 2009 en meddelelse med nærmere oversikt over momenter som blir tillagt vekt ved vurdering av om støtte i form av rekapitalisering av solide banker for å bidra til utlån til realøkonomien skal godkjennes (såkalte guidelines). ESAs retningslinjer er basert på tilsvarende retningslinjer vedtatt av EU-kommisjonen 5. desember 2008. Sentrale elementer som tillegges vekt i forhold til statstøtteregelverket er vurdering av pris i forhold til type kapitalinnskudd og risiko i den enkelte bank, incentiver for tilbakebetaling slik at tiltaket blir midlertidig, atferdsbegrensninger for støttemottakerne for å motvirke uheldig påvirkning av konkurransen, og rapporteringskrav.

Committee of European Banking Supervisors (CEBS) har vurdert hvorvidt statlig kapitaltilførsel som skal være midlertidig vil kunne telle som kjernekapital i banker. I en analyse 5. februar 2009 skriver CEBS følgende om kjernekapital og kravet til varighet (permanence):

“At the same time, the permanence criteria could be applied in a way that takes into account the temporary nature of government interventions.” (..) “Capital instruments subscribed by governments often include redemption clauses or call options, so as to allow for exit from banks’ capital once market conditions have stabilised. The temporary nature of government interventions could justify the classification of these instruments amongst those of the highest quality, even though the permanence criterion would not be met, provided some additional conditions are met. For instance, supervisors should be endowed with tools to prevent buy backs of the instruments if they would lead to an excessive weakening of the capital position of the bank.”

Finansdepartementet legger på bakgrunn av dette til grunn at tilførsel av statlig kjernekapital som beskrevet i proposisjonen vil kunne medregnes som kjernekapital.
Det er for så vidt korrekt at det er vanskelig å se for seg misligholdsklausuler i aksjekapital/grunnfondsbevis og i andre former for kapitalinnskudd som skal godkjennes som kjernekapital. Departementet legger tilgrunn at banker som inngår avtale med staten om kapitalinnskudd vil oppfylle slike avtaler.