Spørsmål om Ot.prp. nr. 20 (2008-2009)

Jeg viser til brev av 17. desember og 2. januar med spørsmål til Ot. prp. nr. 20 (2008-2009) fra Høyres stortingsgruppe. Spørsmålene lyder:

1. Det bes om en komplett liste over de land Norge har skatteavtale med og hvor retten til skattlegging helt er lagt til bostedsland.

2. Hvilke av landene i spm, 1 har egne bosettingsregler som gjør at den norske 4-års regelen ikke slår inn pga. forskjell i lovgivningen?

3. Hvor mange opprinnelig norske pensjonister bosatt utenfor Norge i Norden vil nå bli kildebeskattet her i landet. Det ønskes om mulig en fordeling mellom de forskjellige nordiske land?

4. Det bes om tallmateriale for hvilke økninger eller reduksjoner overgangen til kildebeskatning betyr for pensjonistene omtalt i spm. 3.

5. Har departementet tall som viser fordelingen over i hvilke nye bostedsland
norske pensjonister vil bli rammet av skatteøkningen på 350 mill.

6. I proposisjonens side 2, spalte 2 hitsettes en uttalelse fra Arbeids- og
inkluderingsdepartementet som følger: "Utenlandsbosatte pensjonister vil dessuten ofte fortsette å gjøre bruk av eller gjøre krav på offentlig finansierte goder og tjenester, både under ferieopphold og besøk her hjemme. Det er derfor ikke urimelig at denne gruppen bidrar til å dekke fellesskapets utgifter."
Mener finansdepartementet det er riktig forståelse av eksisterende regelverk at Utflyttede pensjonister kan gjøre bruk av eller kreve offentlig finansierte goder og velferdstjenester uten selv å betale for det?

7. Med referanse til spm. 6: Har departementet statistikk eller beregninger som
Viser offentlige innsparinger/ugifter fordi utflyttede norske pensjonister ikke
benytter/benytter offentlige velferdsgoder i Norge eller selv betaler/ikke betaler
for dette i Norge?

8. Ot.prp. nr. 20 (2008-2009) er et forslag om kildeskatt på pensjoner. På hvilken
måte mener departementet at forslaget kan hindre skattetilpasninger for personer i
arbeid i forbindelse med internasjonalisering av arbeidsmarkedet, slik det oppgis i begrunnelsen for forslaget?

9. I begrunnelsen for forslaget skrives det i proposisjonen at en hjemmel for kildeskatt på pensjoner legger til rette for at kildestaten og bostedsstaten kan fordele skattefundamentet seg imellom. Mener departementet at det ikke kan gjøres i fremtidige skatteavtaler slik det har vært praktiser jfr. de såkalte blandede løsninger og OECD-mønsteret?

Svar:

1.
Følgende skatteavtaler gir bostedsstaten eksklusiv rett til å skattlegge alle pensjoner:

Albania, Aserbajdsjan, Bangladesh, Bulgaria, Estland, Irland, Elfenbenskysten, Kasakhstan, Latvia, Litauen, Mexico, Marokko, Nepal, New Zealand, Pakistan, Russland, Senegal, Spania, Thailand, Uganda, Venezuela and Vietnam.

Følgende skatteavtaler gir bostedsstaten en eksklusiv rett til å skattlegge følgende pensjoner:

Australia:   
- private tjenestepensjoner og folketrygdpensjon

Belgia:  
- i utgangspunktet alle
- unntak: eksklusiv kildestatsbeskatning av offentlige tjenestepensjoner dersom kildestaten faktisk skattlegger

Egypt:  
- private tjenestepensjoner

 
Frankrike:  
- private tjenestepensjoner

Israel:   
- private tjenestepensjoner og folketrygd

Italia:   
- private tjenestepensjoner og folketrygd
- unntak: eksklusiv kildestatsbeskatning for offentlige tjenestepensjoner og for folketrygd for mottaker av offentlig tjenestepensjon

Japan:   
- private tjenestepensjoner og folketrygd

Kina:
- i utgangspunktet alle
- unntak: eksklusiv kildestatsbeskatning av offentlige tjenestepensjoner dersom kildestaten faktisk skattlegger

Kroatia: 
- i utgangspunktet alle
- unntak: eksklusiv kildestatsbeskatning til Kroatia for offentlige tjenestepensjoner

Kypros:
- private tjenestepensjoner og folketrygd dersom vedkommende etter begge lands rett kun er bosatt i det ene landet og skattlegges der

Korea:
- private tjenestepensjoner og folketrygd

Luxembourg: 
- private tjenestepensjoner

Malawi:
- private tjenestepensjoner og folketrygd dersom vedkommende etter begge lands interne rett kun er bosatt i den ene staten og pensjonen blir skattlagt der

Malaysia:
- i utgangspunktet alle
- unntak: bostedsstat og kildestat kan skattlegge offentlige tjenestepensjoner

 
Malta:
- i utgangspunktet alle
- unntak: kildestat kan skattlegge folketrygdpensjon og har eksklusiv beskatningsrett til offentlige tjenestepensjoner

Nederland:
- private tjenestepensjoner og folketrygd

Polen:
- private tjenestepensjoner

Portugal:
- tjenestepensjoner og folketrygd som kildestaten faktisk skattlegger

Romania:
- private tjenestepensjoner

Serbia:
- i utgangspunktet alle
- unntak: eksklusiv kildestatsbeskatning til Serbia for offentlige tjenestepensjoner

Sierra Leone:
- private tjenestepensjoner og folketrygd dersom vedkommende etter begge lands rett kun er bosatt i det ene landet og skattlegges der

Singapore:
- private tjenestepensjoner

Slovakia:
- i utgangspunktet alle
- unntak: kildestat og bostedsstat kan skattlegge offentlige pensjoner og folketrygd, unntaksmetode gjør pensjon fra Norge skattefri i Slovakia

Slovenia:
- i utgangspunktet alle
- unntak: eksklusiv kildestatsbeskatning til Slovenia for offentlige tjenestepensjoner

Storbritannia:
- private tjenestepensjoner og folketrygd

Sveits:
- tjenestepensjoner og folketrygd
- unntak: eksklusiv kildestatsbeskatning til Sveits for offentlige tjenestepensjoner

Tanzania:
- private tjenestepensjoner og folketrygd

Trinidad and Tobago:
- private tjenestepensjoner og folketrygd

Tunisia:
- private tjenestepensjoner og folketrygd

Tyrkia:
- private tjenestepensjoner
 
Tyskland:
- i utgangspunktet alle
- unntak: eksklusiv kildestatsbeskatning for visse erstatninger og for pensjon basert på tysk sosiallovgivning

Ungarn:
- i utgangspunktet alle
- kildestat og bostedsstat kan skattlegge folketrygd og offentlig tjenestepensjon

Ukraina:
private tjenestepensjoner og folketrygd

USA:
- private tjenestepensjoner

Zambia
- private tjenestepensjoner som faktisk blir skattlagt i bostedsstaten, folketrygd

Zimbabwe:
- private tjenestepensjoner

2.
Hvert enkelt land har sine regler for når en person skal anses bosatt. Disse reglene er ikke samordnet internasjonalt, og Finansdepartementet har ingen oversikt over hvert enkelt lands regler. Den norske regelen om at en person anses skattemessig bosatt i Norge fra og med det år vedkommende har oppholdt seg her minst 183 dager i løpet av den siste tolvmånedersperioden, er likevel ganske vanlig internasjonalt.

På samme måte har hver enkelt stat sine regler for når en person skal anses skattemessig utflyttet. Heller ikke disse reglene er samordnet internasjonalt.

De ovennevnte forholdene gjør at det bare unntaksvis vil være slik at en person opphører å ha skattemessig bosted i fraflyttingslandet samtidig som vedkommende blir skattemessig bosatt i tilflyttingslandet. Det vanligste er at vedkommende blir skattemessig bosatt i tilflyttingslandet før vedkommende opphører å ha skattemessig bosted i fraflyttingslandet.

Den internasjonale samordningen av hvor en person skal anses skattemessig bosatt, skjer gjennom skatteavtalene. Etter skatteavtalene skal en person som er internrettslig bosatt i begge stater, anses bosatt bare i den ene staten. Hvilken stat dette er, følger av kriterier som fast bolig, senter for livsinteressene, vanlig opphold og statsborgerskap.

Dersom en person flytter fra Norge til en annen stat og skal anses skattemessig bosatt der etter skatteavtalen, vil beskatningen av pensjon som kun bostedsstaten har adgang til å skattlegge, opphøre i Norge. Dette gjelder for pensjonene som er listet i svaret til ditt spørsmål nr. 1. I slike tilfeller vil de norske reglene om opphør av skattemessig bosted og forslaget om å innføre kildeskatt på pensjoner ha mindre betydning.

Dersom en person derimot flytter fra Norge til en annen stat der Norge ikke har skatteavtale eller etter skatteavtalen har adgang til å ilegge kildeskatt på pensjonen, vil det ha mindre betydning om vedkommende skal anses skattemessig bosatt der etter tilflyttingslandets rett og eventuell skatteavtale. Etter gjeldende regler vil ikke beskatningen i Norge opphøre før vedkommende er utflyttet etter de norske reglene om skattemessig bosted. Dette skjer vanligvis ikke før fire hele inntektsår er gått etter utflyttingen. Så lenge en person er internrettslig bosatt i Norge, kan Norge benytte en eventuell rett etter skatteavtalene til å skattlegge som kildestat, jf. Ot.prp. nr. 20 (2008-2009) kapittel 3. En innføring av kildeskatt på pensjoner vil gjøre at Norge kan benytte adgangen til å skattlegge etter skatteavtalen også etter at vedkommendes skattemessig bosted i Norge er opphørt etter skatteloven. Dette vil medføre at de norske reglene om opphør av skattemessig bosted vil få mindre betydning.

Pensjonister som bosetter seg i et annet EØS-land, vil etter kriteriene som framgår av Ot.prp. nr. 20 (2008-2009) avsnitt 10.4. ha rett til å skattlegges etter skattereglene som gjelder for bosatte i Norge, også etter at deres skattemessige bosted i Norge har opphørt etter skatteloven. Dette omfatter retten til skattebegrensning, jf. forslaget til skatteloven § 17-1 nytt femte ledd. Skattebegrensningsregelen innebærer at pensjonister med lav inntekt og formue verken får utliknet inntektsskatt eller trygdeavgift. Det betyr at mange minstepensjonister i Sverige, Danmark og andre EØS-land der Norge etter skatteavtale kan skattlegge pensjonen, vil slippe å betale trygdeavgift fra det tidspunkt kildeskatten på pensjoner blir innført. Dette vil medføre at de norske reglene om opphør av skattemessig bosted vil få mindre betydning for denne gruppen.

 
3.
Ifølge tall fra NAV utland var i overkant av 20 000 mottakere av norsk pensjon bosatt i de nordiske landene i 2007. Fordelingen er som følger:

• Sverige 14 740
• Danmark 4 206
• Finland 1 040
• Island 170

Noen av disse pensjonistene beskattes allerede i Norge, mens noen beskattes i bostedslandet. Det foreligger ikke opplysninger som gir grunnlag for å gi et godt anslag på hvor mange flere av norske pensjonister bosatt i de øvrige nordiske land som faktisk vil bli kildebeskattet her i landet, eller om de vil bli skattlagt etter ordinære norske skatteregler.

4.
Endringene i reglene for kildeskatt i skatteloven vil i mange tilfeller ikke endre den samlede skatten den enkelte pensjonist skal betale, men fordelingen av skatteinntektene mellom de berørte landene. Den norske kildeskatten kommer i stor grad til fradrag i skatten den enkelte pensjonsmottaker skal betale i bostedslandet, eller den avhjelper en utilsiktet skattefrihet, slik resultatet for eksempel har vært for offentlige tjenestepensjoner og pensjoner fra folketrygden etter skatteavtalen med Frankrike. Provenyøkningen ved at Norge mottar en større del av den skatten norske pensjonister betaler, er på svært usikkert grunnlag anslått til om lag 150 mill. kroner.

5.
Skatteavtaler sikrer den enkelte pensjonist mot dobbeltbeskatning. Som tidligere omtalt vil vedkommende i mange tilfeller ikke betale mer skatt enn tidligere ved innføringen av kildeskatt, da kildeskatten kommer til fradrag i den skatten som betales i bostedslandet. Som det fremgår av side 17 i Ot.prp. nr. 20 (2008-2009) er provenyøkningen av forslaget anslått til maksimalt 230 mill. kroner i 2010. Økningen skyldes i all hovedsak at Norge får en større del av de skattene nordmenn i dag betaler i til sammen 45 land der det eksisterer skatteavtaler, deriblant Frankrike, Italia, Portugal, Sveits, Storbritannia og USA, samt de nordiske land. Det er verdt å merke seg at bostedsland som ikke blir berørt av endringene i skatteloven omfatter bl.a. Spania, Tyskland, Thailand og Pakistan. I tråd med skatteavtalene med disse landene vil det ikke være mulig å kildebeskatte norske pensjonister i disse landene.

6.
De ulike offentlig finansierte goder og velferdstjenester har hver sine kriterier for hvem som har adgang til dem. I stor grad er offentlige goder og tjenester basert på at den enkelte yter etter evne og får etter behov. Det er således en tilsiktet side av velferdsstaten at den enkelte ikke betaler direkte for tjenestene og godene vedkommende mottar. Noen ytelser er begrenset, slik som retten til folketrygdytelser. De er knyttet til medlemskap og tidligere opptjening av rettigheter gjennom betaling av folketrygdavgift, men blir også finansiert ved arbeidsgiveravgift og tilskudd over statsbudsjettet. På den andre siden er det tjenester som er tilgjengelige for alle som befinner seg i Norge. Dette gjelder for eksempel kollektivtransport og offentlige veier, visse helsetjenester og sosiale tjenester (for norske statsborgere). Det er ingen tvil om at norske pensjonister som er bosatt i utlandet, i større grad vil ha ferieopphold og andre opphold i Norge enn pensjonister uten noen tilknytning til Norge. Jeg mener derfor at Arbeids- og inkluderingsdepartementets uttalelse uttrykker en riktig forståelse av gjeldende regelverk og slutter meg til Arbeids- og inkluderingsdepartementets vurderinger.

7.
Meg bekjent er det ikke utarbeidet statistikk over offentlige innparinger og utgifter ved at utflyttete pensjonister ikke benytter eller benytter velferdsgoder i Norge.

8.
Uønskete skattetilpasninger til gjeldende norske regler kan bestå i at en person gjennom sitt yrkesaktive liv i Norge opptjener rettigheter til pensjon fra folketrygden og fra skattefavoriserte offentlige eller private tjenestepensjonsordninger, for så å flytte til en stat der slike inntekter er skattefrie.

Den nevnte skattefriheten kan følge av de interne reglene i vedkommende land, eller den kan følge av skatteavtale som gir Norge eksklusiv rett til å skattlegge pensjonen.  Som det framgår av Ot.prp. nr. 20 (2008-2009) kapittel 7 legger OECD-mønsteret opp til eksklusiv kildestatsbeskatning av offentlige tjenestepensjoner. Selv om det norske utgangspunktet er at alle pensjoner skal behandles likt, følger skatteavtalene med for eksempel Australia, Belgia, Japan, Kina, Portugal og Storbritannia OECD-mønsteret, jf. avsnitt 6.1 i proposisjonen. Når Norge er tillagt en slik rett og ikke benytter den, oppstår det en utilsiktet skattefrihet. Når det innføres kildeskatt på pensjoner, blir pensjonen skattlagt i Norge i de tilfellene der skatteavtalen hindrer den andre staten i å skattlegge.

9.
Som det framgår av svaret på spørsmål nr. 8, forutsetter en fordeling av skattefundamentet mellom bostedsstaten og kildestaten gjennom skatteavtale at begge har intern hjemmel til å skattlegge. Skatteavtalene fordeler skattefundamentet ved at de begrenser de to statenes rett til å skattlegge og forplikter bostedsstaten til å hindre dobbeltbeskatning. Skatteavtaler som følger OECD-mønsteret, fører til en uønsket skattefrihet for enkelte pensjoner så lenge Norge ikke har hjemmel til å ilegge kildeskatt på pensjoner.

Med hilsen
Kristin Halvorsen