Spørsmål vedr. Ot.prp. 20 fra Fremskrittspartiet nr. 1 - 7

Jeg viser til brev innkommet her 23. januar 2009 med følgende spørsmål til Ot.prp. nr. 20 (2008-2009) fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe:

1. Finnes det eksempel på land der bosatte norske pensjonister må betale mer skatt enn norske pensjonister bosatt i Norge?

2. Norske pensjonister bosatt i utlandet betaler vesentlig lavere skatt enn norske pensjonister bosatt i Norge. Kan statsråden gi en oversikt over hvor mye pensjonister bosatt i Spania, Sverige og Thailand sparer i skatt pr. år i forhold til den skatten de måtte betalt dersom de var bosatt i Norge?

3. Kan statsråden gi et anslag på hva det vil koste i reduserte skatteinntekter å redusere skatten for alle norske pensjonister bosatt i Norge til det de nivået de måtte ha betalt dersom de bodde i henholdsvis Spania, Sverige og Thailand?

4. Skatteavtaler tar noe tid å reforhandle. Når regner Finansdepartementet med at kildeskatt kan innføres for norske pensjonister i de ulike land der det bor norske pensjonister? Svar ønskes spesielt for Spania.

5. Hva vil økningen i skattebyrde for en pensjonist være i et ”worst case” etter innføring av kildeskatt?

6. Hvordan vurderer Finansdepartementet faren for dobbeltbeskatning av norske pensjonister som følge av innføring av kildeskatt?

7. Dobbeltbeskatning kan være til stor byrde for en norsk statsborger bosatt i utlandet, og dette er omtalt i proposisjonens avsnitt 6.2. Det kan i mange tilfeller gå årevis før de to landenes sentralskattemyndigheter har avgjort spørsmålet om beskatningsrett seg i mellom. I mellomtiden vil skattyter kunne oppleve krav om skatt fra begge stater, direkte i strid med skatteavtalens formål. Vil Finansdepartementet sørge for at norske ligningsmyndigheter er mer aktive overfor utenlandske skattemyndigheter for å unngå at skattytere dobbeltbeskattes, eller vil departementet la disse skattyterne ”seile sin egen sjø”?

Svar:
1.
Finansdepartementet har ingen oversikt over hvert enkelt lands regler for skattlegging av pensjoner. På generelt grunnlag må det likevel kunne antas at en god del land skattlegger personer bosatt der for pensjonsinntekter som i det norske skattesystemet ville vært skattefrie på grunnlag av skattebegrensningsregelen. Dette kommer av at den norske skattebegrensningsregelen er tilpasset norske inntektsforhold og norsk kostnadsnivå, som i verdenssammenheng ligger høyt.

2.
Med hensyn til en sammenlikning av skattereglene i andre land med skattereglene i Norge viser jeg til svaret på spørsmål nr. 1. Jeg kan derfor heller ikke for de omtalte landene si noe generelt om hvor mye mer eller mindre norske pensjonister bosatt i disse landene betaler i skatt, sammenliknet med om de hadde bodd og skattet til Norge.

3.
Som nevnt i spørsmål 2 har ikke Finansdepartementet slik oversikt over skattesystemene i de omtalte landene at det kan gi et presist svar på dette spørsmålet. For likevel å gi en antydning om hva det ville koste å redusere skatten for alle pensjonister bosatt i Norge, har departementet beregnet hvor mye det vil koste å redusere gjennomsnittlig skattesats for alle trygdede fra dagens gjennomsnittsskattestas på 16,2 pst. til hhv. 15, 10 og 5 pst. På usikkert grunnlag er provenytapet i 2010 ved en slik reduksjon anslått til:

• Fra 16,2 til 15 pst: 3,5 mrd. kroner
• Fra 16,2 til 10 pst: 17,6 mrd. kroner
• Fra 16,2 til 5 pst: 31,8 mrd kroner

Anslagene gjelder 2010 og baserer seg på en lønnsvekst fra 2008-2010 på 5 pst. i 2009 og 4,25 pst i 2010.
Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) og Finansdepartementet.

 
4.
Det framgår av proposisjonen avsnitt 6.1 at mange norske skatteavtaler allerede i dag gir Norge adgang til å ilegge kildeskatt. Skatteavtaler der Norge er avskåret fra å ilegge kildeskatt, ville derimot måtte endres før kildeskatten kan anvendes overfor personer bosatt i vedkommende land.

Skatteavtaleforhandlinger er uforutsigbare, både med hensyn til innhold og framdrift. En viss indikasjon gir det kanskje at Norge for eksempel i 15-årsperioden 1994-2008 undertegnet 23 nye avtaler og protokoller. Med en målrettet innsats mot en bestemt skatteavtalebestemmelse, kunne man antakeligvis nå over et slikt antall avtaler på noe kortere tid. I forhold til framforhandlete regler som skatteavtalenes kan man som nevnt ovenfor likevel ikke legge til grunn at Norge konsekvent ville få sin vilje. Noen avtaler ville derfor stå igjen med for eksempel ren bostedsstatsbeskatning. I denne sammenheng kan jeg nevne at Danmark prioriterer kildestatsbeskatning av pensjoner svært høyt i sine skatteavtaler, uten å ha oppnådd det med Frankrike og Spania. Danmark har derfor gått til det skritt å si opp skatteavtalene med Frankrike og Spania for å kunne gjennomfør kildestatsbeskatning av pensjoner overfor personer som bosetter seg i disse landene.

5.
Når en norsk pensjonist er bosatt i et land som i skatteavtale med Norge har fraskrevet seg retten til å skattlegge vedkommendes pensjon, vil pensjonsinntekten være skattefri både i bostedslandet og i Norge så lenge Norge ikke ilegger kildeskatt på pensjoner. Slike personer vil få økt skatten sin fra 0 til 15 pst. av inntekten ved innføringen av kildeskatt. Kildeskatten foreslås innført blant annet for å tette slike hull i skattesystemet.

6.
Regelverket til hinder for dobbeltbeskatning er omtalt i proposisjonens avsnitt 6.2. Der omtales tilfellene der det er en reell fare for dobbeltbeskatning, nemlig der Norge ikke har skatteavtale med pensjonistens bostedsland og der pensjonsinntekten har tilknytning til mer enn to stater. Jeg vil derfor nedenfor kun utdype hvordan det forholder seg når Norge har skatteavtale med pensjonistens bostedsland.

Der det foreligger skatteavtale, vil skatteavtalen ha kriterier for hvor en person anses bosatt. Skatteavtalen pålegger bostedsstaten å hindre dobbeltbeskatning enten etter kreditmetoden eller etter unntaksmetoden. Etter unntaksmetoden skal bostedsstaten la være å skattlegge inntekter som kildestaten kan skattlegge i henhold til skatteavtalen.

Etter kreditmetoden skal bostedsstaten ved skattleggingen av en bestemt inntekt trekke fra skatt som er betalt i kildestaten i henhold til skatteavtalen. Det har vært det norske utgangspunktet helt siden skattereformen i 1992 at dobbeltbeskatning unngås mest hensiktsmessig ved anvendelse av kreditmetoden. Alle norske skatteavtaler siden 1992 har bygd på dette prinsippet for Norges vedkommende og har blitt godkjent enstemmig av Stortinget. Etter kreditmetoden betyr ikke det forhold at en person etter skatteavtalene skal anses bosatt bare i en av to stater, og det forhold at bostedsstaten har plikt til å hindre dobbeltbeskatning, at vedkommende har rett til å bli skattefri i den ene staten.

7.
Skatteavtalenes bestemmelser om gjensidig overenskomst mellom de to statenes kompetente myndigheter skal sikre at statene legger til grunn en felles forståelse av skatteavtalene både generelt og i det enkelte tilfellet. Bestemmelsene om gjensidig overenskomst sikrer også at en skattyter som tar opp en sak om dobbeltbeskatning, får lagt til grunn den felles forståelsen for sine tidligere likninger, slik at dobbeltbeskatning unngås.

Gjensidig overenskomst kan være nødvendig for å fastsette hvor en person skal anses bosatt når vedkommende etter de interne regler i to ulike stater anses bosatt i begge stater. Behovet for å fastsette hvor en person skal anses bosatt er der enten det innføres en kildeskatt på pensjoner eller ikke. De foreslåtte reglene om kildeskatt på pensjoner kommer som kjent til anvendelse kun der en person er emigrert etter intern rett, jf. kapittel 3 i proposisjonen. Gjensidig overenskomst vil i liten grad være nødvendig for å fastsette fordelingen av kildestatens og bostedsstatens beskatningsrett til enkelte inntektsarter som pensjoner. Innføringen av kildeskatt på pensjoner vil derfor ikke skape nevneverdig større behov for avklaringer gjennom gjensidig overenskomst.

Med hilsen
Kristin Halvorsen