Svar på spm. nr. 7 fra stortingsrepresentant Hans Olav Syversen

Spørsmål:
I en prisverdig grundig gjennomgang av etiske hensyn ved forvaltningen av pensjonsfondet, vil det alltid være ulike temaer som en kunne ønsket kommentert. Et slikt område er investeringer i gamblingselskaper. Ut fra norsk sosialpolitikk på området kan det argumenteres for at det er bred politisk enighet om at enhver gambling som sådan ikke automatisk kan karakteriseres som uetisk, men at Norge er meget kritisk til tilstedeværelse av profittmotiver hos tilbydere av gamblingtjenester, jfr. innsatsen for å beholde et statlig tippemonopol i Norge. Hvordan vurderer finansministeren investeringer i selskaper som har betydelige deler av sin omsetning fra gamblingvirksomhet i dette lys?

Finansdepartementets svar:
Det legges til grunn at spørsmålet gjelder om selskaper som har betydelige deler av sin omsetning fra gamblingvirksomhet burde utelukkes fra investeringsuniverset til Statens pensjonsfond – Utland, ut fra en vurdering av at salg av spillprodukter fra private tilbydere med profittmotiv i seg selv må anses uetisk.

 
Den mest nærliggende metoden for utelukkelse i dette spørsmålet, ville være negativ filtrering, altså utelukkelse av selskaper hvor siktemålet er å fange opp alle selskaper som er involvert i produksjon av et produkt. Dette er et sterkt virkemiddel. Graver-utvalget sa i sin rapport at kriteriene for negativ filtrering bør ta utgangspunkt i produkter som norske myndigheter har tatt klart avstand fra, og som man arbeider aktivt for å begrense eller forby internasjonalt. Det er også nødvendig at det etableres et generelt, presist og entydig grunnlag for å filtrere fondet for produkter, slik at det ikke oppstår tvil om hva som skal utelukkes.

 
Som kjent legger Regjeringen opp til at produsenter av tobakk skal utelukkes fra Statens pensjonsfond - Utlands univers gjennom negativ filtrering. Dette fikk en særlig omtale i årets melding om forvaltningen av Statens pensjonsfond.

 
Når man sammenligner tobakk med andre produkter som er sterkt vanedannende og som ved overdreven bruk har sterke negative sosiale konsekvenser, herunder gambling, så står tobakksproduksjon i en særstilling. Det har skjedd en normutvikling i perioden etter at Graverutvalget foreslo dagens etiske retningslinjer: internasjonalt gjennom ratifiseringen av en egen konvensjon viet tobakkskontroll og nasjonalt gjennom innstramningen av røykeloven i 2004. Den internasjonale og nasjonale utviklingen relatert til tobakksbekjempelse gir en klar indikasjon på at det eksisterer et felles verdigrunnlag i sterkere grad enn tidligere. Dette er også i tråd med innspillene fra en rekke høringsinstanser, som tok til orde for å utelukke tobakksprodusenter fra Statens pensjonsfond – Utland. Departementet antar at det per i dag ikke foreligger en slik grad av felles etisk oppfatning når det eksempelvis gjelder selskaper som driver spillvirksomhet. En indikasjon på det kan være at spillselskap ikke ble tatt opp av noen i høringsrunden.

 
Dersom man skulle ønske å identifisere såkalte ”verstinger” som driver spillvirksomhet, støter man fort på problemer med å skulle angi generelle, presise og klare grunnlag for hvilke selskaper som skal utelukkes på disse områdene. Dette henger igjen sammen med at det vanskelig kan sies å eksistere et etisk normgrunnlag som kan danne en tydelig forankring for en eventuell filtrering. Skulle det være slik at selskapene har en uetisk atferd, eksempelvis at de bedriver grov korrupsjon, eller har en markedsføring eksempelvis overfor mindreårige som må anses grovt uetisk, så har man allerede etablert kriterier for dette i de etiske retningslinjene. Selskaper som opptrer på en slik måte vil bli utelukket, såfremt det foreligger tilstrekkelig informasjon om situasjonen og selskapets opptreden.

 
Det ville være svært uheldig dersom man i realiteten senker kravene for uttrekk basert på atferd for produsenter av visse type produkter, mens terskelen for utelukkelse relatert til samme type atferd er en annen for andre selskaper. En slik tilnærming ville gå utover systemets integritet og det vil fort svekke troverdigheten fondet har som ansvarlig investor. Det er svært viktig å bevare et system og et etisk regelverk som kan vare over tid, og da bør bl.a. hensyn til likebehandling og konsistens stå sentralt.

 
Regjeringen har ellers stor aktivitet når det gjelder å redusere skadevirkningene av pengespill. All pengespillaktivitet i Norge er forbudt etter straffeloven hvis spilltilbudene ikke har tillatelse fra norske myndigheter. Spill som tilbys norske spillere skal være ansvarlige og moderate og underlagt norsk kontroll for å sikre tilstrekkelig forbrukerbeskyttelse og hindre at spillaktiviteten får uheldige konsekvenser og bidrar til kriminell virksomhet. Utover dette har Stortinget nylig vedtatt at betalingsformidling for pengespill uten norsk tillatelse skal regnes som formidling av ulovlige spill, jf. Ot.prp. nr 80 (2007-2008). Forbudet trer i kraft i løpet av 2009. Også på andre områder har myndighetene tiltak for å hindre uheldige konsekvenser av pengespill uten norsk tillatelse. Lotteritilsynet driver informasjonsvirksomhet om farene ved overdreven gambling og har en offensiv håndheving av norsk pengespillregelverk overfor utenlandsbaserte pengespillaktører som på ulike måter søker å gjøre tilbudet sitt kjent blant norske spillere.