Dokument 8:19 S (2010-2011) representantforslag fra Nesvik, Trældal, Bredvold og Tybring-Gjedde om endring av revisjonsplikt for små og mellomstore bedrifter samt endring av tidsbegrenset krav til oppbevaring av regnskapsdokumenter

Jeg viser til representantforslag Dokument 8:19 S (2010-2011) fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, Torgeir Trældal, Per Roar Bredvold og Christian Tybring-Gjedde om at Stortinget ber regjeringen om å fremme forslag om å avvikle revisjonsplikten for små foretak med en omsetning under 5 millioner kroner, og forslag om å redusere oppbevaringsplikten for regnskapsmateriale fra 10 til 5 år. Forslaget er oversendt fra finanskomiteen til uttalelse.

Revisjonsplikt små foretak
Spørsmålet om revisjonsplikt for små foretak har vært utredet og er for tiden til behandling i Finansdepartementet. Ved kongelig resolusjon 11. mai 2007 ble det oppnevnt et utvalg for å utrede unntak fra revisjonsplikt for små foretak. Utvalget ble ledet av professor Rune Sæbø, og avga 27. juni 2008 sin utredning i NOU 2008:12 Revisjonsplikten for små foretak.

Finansdepartementet sendte 2. juli 2008 utredningen på høring, med høringsfrist 20. oktober 2008. Flertallet i utvalget konkluderer med at revisjonsplikten bør opprettholdes for samtlige aksjeselskaper og at det også bør innføres revisjonsplikt for enkelte norskregistrerte utenlandske foretak (NUFer) for å oppnå likestilling mellom de to foretakstypene, mens utvalgets mindretall foreslo å oppheve revisjonsplikten for små aksjeselskaper. Dersom lovgiver innfører unntak fra revisjonsplikten, foreslår et samlet utvalg at unntaket omfatter aksjeselskaper med driftsinntekter under fem millioner kroner, men bare dersom balansen ikke overstiger 20 millioner kroner og selskapet har et gjennomsnittlig antall ansatte som ikke er høyere enn 10 årsverk. Utvalget er enige i at NUF og AS bør likestilles.

I saken er det særlig hensynene til forenklinger for næringslivet og hensynet til brukerne av regnskapene som er sentrale. Jeg legger opp til å fremme et lovforslag i saken i løpet av året. Dette er også varslet i Nasjonalbudsjettet 2011 (Meld. St. 1 (2010-2011)) punkt 6.2.6 s. 136.

Oppbevaringsplikten
Plikt til å oppbevare regnskapsdokumentasjon er regulert i lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring (bokføringsloven) § 13. Regnskapsdokumentasjon som angitt i § 13 første ledd nr. 1 til 4 skal lagres i ti år (primærdokumentasjon), mens regnskapsdokumentasjon som angitt i § 13 første ledd nr. 5 til 8 skal lagres i tre år og seks måneder (sekundærdokumentasjon), se § 13 annet ledd. Finansdepartementet innhentet i 2008 utredninger fra Skattedirektoratet og Økokrim om gjeldende krav til ti års oppbevaringstid for primærdokumentasjon etter bokføringsloven. Utredningene ble sendt på høring 22. desember 2008 med frist 20. mars 2009.

I sin utredning viser Skattedirektoratet til at flere hensyn taler mot en redusert oppbevaringstid. Herunder vises det til at en nedkorting av oppbevaringstiden i praksis ville betinge vesentlige lovendringer på skatte- og avgiftsområdet, og at det er lite hensiktsmessig å oppstille en kortere oppbevaringstid for regnskapsmateriale enn den perioden hvor skatte- og avgiftsmyndigheter har adgang til å foreta en ny skatte- og avgiftsendring. Etter Skattedirektoratets syn bør det ved vurderingen av kravet til oppbevaringstid også ses hen til de alminnelige strafferettslige foreldelsesfrister.

Skattedirektoratet anfører subsidiært at man ved redusert oppbevaringstid burde ha mulighet til å pålegge lengre oppbevaringstid i enkelttilfeller. Skattedirektoratet viser imidlertid til at behovene for oppbevaring i enkelttilfeller tilsier at unntakene vil bli så mange og omfattende at det vil være enklere og mer praktisk å opprettholde dagens generelle krav til ti års oppbevaringsplikt på all primærdokumentasjon i regnskapet.

Økokrim fraråder i sin rapport å redusere oppbevaringsplikten for regnskapsmateriale. Etter Økokrims skjønn vil dette medføre økt økonomisk kriminalitet. Samtidig vises det til at mulighetene for å straffeforfølge slik kriminalitet, samt muligheten for å inndra utbytte av straffbare handlinger, vil bli redusert.

Jeg viser også til at det i rapporten ”Kartlegging av administrative kostnader ved etterlevelse av finansmarkedsregelverket”, utarbeidet av Rambøll management og KPMG for Nærings- og handelsdepartementet, fremkommer at de samlede kostnadene knyttet til oppbevaring av oppbevaringspliktig regnskapsmateriale estimeres til om lag 630 mill. kroner. Dette er anslått å utgjøre om lag 1,9 % av de estimerte lovpålagte kostnadene næringslivet har knyttet til etterlevelse av regnskaps-, revisjons og bokføringsregler. Kostnadene er estimert med den såkalte ”SKM-metoden”. Dette innebærer at handlinger som ikke følger av lovkrav ikke skal måles, og at enhver kostnad som følger av lovkrav skal måles fullt ut, uavhengig av bedriftens egennytte av å følge reglene. Det innebærer også at undersøkelsen ikke skiller mellom kostnader som påløper for oppbevaring de første fem årene, og de merkostnader som er knyttet til oppbevaring i ytterligere fem år. Siden pliktig oppbevaringstid for sekundærdokumentasjon uansett bare er tre år og seks måneder, og det også vil være faste kostnader knyttet til håndtering av dokumentasjon som vil påløpe uavhengig av oppbevaringstid, er det grunn til å tro at de faktiske merkostnadene ved å oppbevare primærdokumentasjon i ytterligere fem år i praksis utgjør en mindre andel av næringslivets samlede kostnader knyttet til etterlevelse av regnskaps-, revisjons- og bokføringsregelverket når det også ses hen til næringslivets egennytte av å følge disse reglene.

I brev av 13. november 2007 fra Finansdepartementet til Norsk Regnskapsstiftelse fikk Bokføringsstandardstyret i oppdrag å gå gjennom bokføringsregelverket for å vurdere behov for andre endringer i bokføringsregelverket. I Bokføringsstandardstyrets delrapport II, som ble overlevert Finansdepartementet 31. oktober 2008, foreslås en rekke endringer i bokføringsloven. Spørsmålet om mulig redusert oppbevaringstid for primærdokumentasjon etter bokføringsloven er for tiden til behandling i Finansdepartementet sammen med blant annet de forslag til lovendringer som fremkommer i delrapport II til Bokføringsstandardstyret, og som jeg tar sikte på å følge opp med lovforslag våren 2011. Dette er også varslet i Nasjonalbudsjettet (Meld. St. 1 (2010-2011)) punkt 6.2.6 s. 136.

Med hilsen

Sigbjørn Johnsen