Provenyberegning av Soria-Moria-erklæringene

Jeg viser til spørsmål fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe av 22. november 2010.

Finansdepartementet har ikke beregnet provenyvirkninger av å gjennomføre de ulike partienes programmer. Det gjelder også programmene til Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Hvert år i begynnelsen av oktober legger Regjeringen fram statsbudsjettet for det kommende året. Her presenteres Regjeringens økonomiske politikk, og det gjøres også rede for utviklingen i og utsiktene for norsk økonomi framover. En viktig del av budsjettarbeidet er å vurdere det økonomiske handlingsrommet for årene framover. En ansvarlig økonomisk politikk må tilpasses dette handlingsrommet. Hensynet til lav arbeidsledighet, høy sysselsetting og en sterk og bærekraftig økonomisk utvikling er grunnleggende for Regjeringens økonomiske politikk. Grunnlaget for den økonomiske politikken, og dermed de årlige statsbudsjettene, er den politiske plattformen for flertallsregjeringen (Soria Moria II).

Gjennom Nasjonalbudsjettet, Gul Bok og de ulike budsjettproposisjonene blir det gjort grundig rede for Regjeringens politikk, samt for både de økonomiske og budsjettmessige virkningene av denne. I forbindelse med budsjettarbeidet i Stortinget og min forberedelse av bl.a. finansdebatten går departementet også gjennom og vurderer ulike forslag og budsjettalternativer som blir lagt fram som del av Finanskomiteens innstilling.

I forbindelse med komitéens behandling av statsbudsjettet stilles det en rekke spørsmål til Finansdepartementet. Innenfor den tid og de ressurser som er til rådighet, legger departementet stor vekt på at disse spørsmålene skal besvares så godt som mulig for å lette budsjettbehandlingen i Stortinget. I år er det svart på om lag 1800 spørsmål fra de ulike fraksjonene i Finanskomitéen. Svarene er tilgjengelig for offentligheten og publiseres på www.statsbudsjettet.no/Statsbudsjettet-2011/Budsjettsporsmal.

Blant spørsmålene har Finanskomitéen/Arbeiderpartiets fraksjon stilt et spørsmål datert 15. november 2010, som muligens kan være det Fremskrittspartiets fraksjon sikter til. Spørsmålet lyder som følger:

”Spørsmål til behandlingen av statsbudsjettet for 2011

Vi ber om svar på følgende spørsmål i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2011.

Hva vil provenytapet være om man skulle gjennomføre følgende skatte- og avgiftslettelser?
1. Fjerne hele formuesskatten
2. Fjerne arveavgiften
3. Senke drivstoffavgiftene på bensin og diesel slik at utslagsprisene blir hhv. 8 og 7 kroner literen.
4. Fjerne eiendomsskatten i kommunene.
5. Innføre svensk avgiftsnivå på alkohol, tobakk og snus.
6. Fjerne NRK-lisensen.
7. Fjerne dokumentavgiften.
8. Fjerne el-avgiften.
9. Fjerne nybilavgiften.
10. Fjerne kildeskatten.
11. Gjennomføre endringene i skattesystemet for pensjonister uten at noen får økt skatt.

Hvor mye koster:
1. Drift av én sykehjemsplass i ett år?
2. Ett gjennomsnittlig liggedøgn ved norske sykehus?
3. Det å bygge én km motorvei?
4. Ett års skolegang for én elev/student i grunnskolen, på videregående skole og på universitet/høgskole?
5. Ett lærerårsverk?
6. Ett politiårsverk?
7. Én barnehageplass?

Hva vil provenytapet være dersom man fjerner bompengeordningen for 2011, for NTP-perioden 2010-19 som helhet og pr. år, og dersom man sletter all gjeld i alle bompengeselskaper?”
 
I brev av 17., 18. og 19. november 2010 til Stortinget svarte departementet på disse spørsmålene, og svarene er allment tilgjengelig på samme måte som andre svar til Stortinget, jf. henvisningen ovenfor til budsjettportalen.  

Når det gjelder tapte inntekter for staten og for samfunnet av ikke å drive oljevirksomhet i området Lofoten og Vesterålen, viser jeg til svar på spørsmål 598 og 604 fra Finanskomiteen/Høyres fraksjon. Her står det bl.a.:

”På forespørsel fra Finansdepartementet har Olje- og energidepartementet svart følgende om anslag for fremtidige petroleumsinntekter fra feltene utenfor Lofoten og Vesterålen:

”I forbindelse med oppdateringen av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten har OD gjort et større arbeid på å kartlegge og vurdere petroleumsressursene i området. Totalt anslår OD at det forventes å finnes 202 millioner Sm3 o.e. i Lofoten, Vesterålen og Senja. Ressursanslaget er usikkert. ODs analyser tilsier at det med 95 prosents sikkerhet finnes minst 76 millioner Sm3 o.e. i området, mens det er fem prosent sannsynlighet for at det er mer enn 371 millioner Sm3 o.e. Til sammenligning er gjenværende utvinnbare ressurser på norsk sokkel per 31.12.09 anslått til 8 066 millioner Sm3. o.e., hvorav 3 280 millioner Sm3 o.e. er uoppdagede ressurser.” ”

Dersom Oljedirektoratets anslag legges til grunn, befinner ca. 2,5 pst. av gjenværende, utvinnbare petroleumsressurser fra sokkelen seg utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Hvilken fremtidig kontantstrøm som vil følge av en gitt ressursmengde, er usikker og avhengig av framtidige priser, utvinningskostnader m.v.

På generelt grunnlag kan en likevel legge til grunn at en reduksjon i fremtidige petroleumsinntekter på 2,5 pst. ville slå ut i en tilsvarende reduksjon i de framtidige avsetningene i Statens pensjonsfond utland. Siden det allerede er en betydelig kapital i fondet, vil nedgangen i forventet realavkastning i 2060, og dermed også nedgangen i avkastningens bidrag til finansiering av offentlig sektors utgifter, bli prosentvis noe mindre enn dette. I beregningene i Nasjonalbudsjettet 2011 er forventet fondsavkastning anslått til 5,1 pst. av verdiskapingen i Fastlands-Norge i 2060. En reduksjon i petroleumsinntekter i perioden fram til 2060 på 2,5 pst. sammenliknet med referanseberegningen i Nasjonalbudsjettet 2011, kan dermed grovt sett anslås å øke det udekkede finansieringsbehovet i 2060 – anslått til 7¼ pst. av verdiskapingen i fastlandsøkonomien i Nasjonalbudsjettet 2011 – med i størrelsesorden 0,1 prosentpoeng.

Med hilsen

Sigbjørn Johnsen