Representantforslag 8:20 S (2010-2011) fra stortingsrepresentantene Torgeir Trældal, Christian Tybring-Gjedde, Per Roar Bredvold og Harald T. Nesvik

Jeg viser til brev fra finanskomiteen av 15. november 2011, der det bes om en uttalelse om det ovennevnte forslaget (dokument nr. 8:20 S (2010–2011)) som går ut på å beskatte inntekt fra skogbruk og skogsforvaltningen som kapitalinntekt.

Før skattereformen 2004-2006 var det store forskjeller i skattleggingen av kapitalinntekter og arbeidsinntekter. Den ulike skattleggingen gjorde det nødvendig å dele inntekten til blant annet selvstendig næringsdrivende i en kapitalavkastningsdel og en arbeidsavkastningsdel (delingsmodellen). Det viste seg imidlertid at delingsmodellen ikke fungerte som tilsiktet, først og fremst fordi den var enkel å omgå, men også fordi den var svært liberal i fastsettelsen av kapitalavkastningsdelen. Skattytere kunne omgå delingsmodellen ved å arbeide mindre enn 300 timer i virksomheten (aktivitetskravet). Resultatet var et urettferdig system hvor samme type inntekt ble skattlagt ulikt. Dette svekket den reelle omfordelingen i skattesystemet, og bidro dessuten til mindre skatteinntekter.

Ved skattereformen 2004-2006 ble delingsmodellen erstattet med en skjermingsmetode, som går ut på at den risikofrie avkastningen på investert kapital skal skjermes for ekstra beskatning. Mange personlige skogeiere som ikke tidligere var omfattet av delingsmodellen som følge av aktivitetskravet, det vil si at de jobbet mindre enn 300 timer i virksomheten, har nå fått beregnet en personinntekt. I tillegg innebærer skjermingsmetoden at kapitalgevinster (for eksempel ved salg av skog) blir skattlagt som personinntekt i den grad gevinsten overstiger skjermingsfradraget. Det skal imidlertid ikke beregnes personinntekt av gevinst ved realisasjon av tomt fra skogbruk dersom gevinsten ikke overstiger 150 000 kroner i inntektsåret, jf. skatteloven § 12–11 fjerde ledd. Videre kan næringsgevinster, herunder gevinster ved realisasjon av ikke-avskrivbar eiendom, føres på gevinst- og tapskonto. Netto positiv saldo på gevinst- og tapskonto ved inntektsårets utgang skal inntektsføres med minst 20 pst., mens negativ saldo på slik konto kan fradragsføres med inntil 20 pst.

Det ble ved skattereformen også innført en skjermingsmetode for aksjonærer og deltakere (aksjonærmodellen og deltakermodellen), som langt på vei sikrer en likebehandling av aksjonærer, deltakere og personlig næringsdrivende. Likebehandlingen mellom disse beskatningsmodellene er også et vesentlig hensyn bak behandlingen av kapitalgevinster og –tap ved beregningen av personinntekt for enkeltpersonforetak. Til sammenligning medfører for eksempel aksjonærmodellen at realiserte kapitalgevinster i aksjeselskap blir skattlagt med en marginalskatt på 48 pst.

At skattereglene for skogbruksnæringen før innføringen av skjermingsmetoden var gunstige, kan ikke være et godt argument for at de bør gjeninnføres. Når målet med en reform er å skattlegge personer med lik inntekt likt, er det en tilsiktet effekt at enkelte som har vært særlig lempelig skattlagt sammenlignet med andre, får en viss skjerpelse. I tillegg må den skjerpede skattleggingen som skjermingsmetoden isolert sett har medført for skogbruksnæringen, ses i lys av at skogbruksnæringen har en rekke skattemessige fordeler.De viktigste er trygdeavgift med mellomsats, gjennomsnittsligning, skogfondsordning, direkte utgiftsføring av veianlegg, og  gevinstskattefritak ved salg innen familien med 25 pst. åsetesavslag etter 10 års eiertid..

Skogbruk innebærer for de fleste eiendommers vedkommende en klar næringsutøvelse med et veldefinert driftsansvar etter skogbrukslovgivningen. Å unnta personlige skogbruksinntekter fra de ordinære skattesatser som gjelder for næringsdrivende, ved en kunstig klassifisering av inntektene som passiv kapitalavkastning utenfor næring, vil være meget svakt begrunnet og høyst påfallende. Dette gjelder både for løpende, mer eller mindre regelmessige driftsinntekter, og for salgsgevinster i markedet.  Selv om både avvirkning og foryngelse i stor grad settes bort til innleide entreprenører, har skogeieren et driftsansvar på samme måte som i andre bransjer der eieren overlater driften til innleide tjenesteytere.  En del skogeiere nedlegger dessuten en viss egen arbeidsinnsats på eiendommen sin, slik at noe av driftsoverskuddet heller er arbeidsavkastning enn kapitalavkastning i næringen. Jeg tror heller ikke at skogeierne selv er tjent med å bli klassifisert i samfunnet som passive kapitalforvaltere uten næringsmessig tilknytning.

På denne bakgrunn mener jeg det ikke bør vedtas å lempe beskatningen av skogbruksnæringen ytterligere ved å omdefinere den til passiv kapitalforvaltning utenfor næring.

Med hilsen
Sigbjørn Johnsen