Historisk arkiv

Skriftlig spørsmål nr. 108 fra Gunnar Gundersen om innføringen av boligskatten

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

Om innføringen av boligskatten

Jeg viser til brev av 18. oktober 2010 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Gunnar Gundersen til skriftlig besvarelse:

”Ser finansministeren at rotet rundt innføringen av boligskatten, herunder endringer av reglene få dager før innrapporteringsfristen, kan svekke skattebetalernes tillit til det nye boligskattesystemet?

Begrunnelse:
Skatteetaten la ut på sine websider en boligtakstkalkulator som fremstod å inneholde Skatteetatens beregningsgrunnlag for ligningsverdier. Etter noen få dagers drift ble det avdekket helt merkelige resultater, blant annet at boliger fikk beregnet negativ ligningsverdi. Deretter fjernet Skatteetaten kalkulatoren fra sine websider for en periode.

Dernest kom det for få dager siden en ny regelendring ved vurdering av areal, med endring av hvordan garderober, boder, omkledningsrom etc., skulle regnes med til P-rom eller ikke. Dette endrer arealet og dermed formuesgrunnlaget for mange skattytere. Denne type endring av regelverket kun få dager før fristen for innrapportering går ut er håpløst for skattyterne å forholde seg til og kan undergrave skattyternes tillit til det nye takseringssystemet.”

Svar:
Med virkning fra 2010 er det innført et nytt system for formuesverdsetting av bolig. De nye ligningsverdiene skal beregnes som en kvadratmetersats multiplisert med boligens areal. Kvadratmetersatsene er differensiert etter geografisk beliggenhet, boligtype, byggeår og areal, og fastsettes årlig av Skattedirektoratet på grunnlag av boligprisberegninger fra Statistisk sentralbyrå.

I forbindelse med at en boligkalkulator ble lagt ut på skatteetatens hjemmesider i august, ble det for enkeltboliger avdekket visse svakheter knyttet til funksjonsformen som lå til grunn i den opprinnelige beregningsmodellen. På bakgrunn av dette har Statistisk sentralbyrå foretatt enkelte justeringer av beregningsmodellen. En nærmere redegjørelse for boligformuesberegningene er gitt i Statistisk sentralbyrås notater 2009/53 og 2010/39. Notatene er tilgjengelig på Statistisk sentralbyrås hjemmesider (http://www.ssb.no).

For øvrig viser jeg til at hensikten med boligkalkulatoren på skatteetatens hjemmeside ikke har vært å oppgi den endelige ligningsverdien for den enkelte bolig, men å gi et foreløpig anslag på framtidig verdi. Endelig fastsetting av formuesverdi skjer først ved ligningsbehandlingen. Dette framgikk tydelig av informasjonen som ble gitt ved bruk av kalkulatoren.

Når det gjelder hva som skal anses som P-rom i relasjon til boligverdsettingen, har det ikke skjedd noen endring av regelverket etter at det nye verdsettingssystemet ble vedtatt i fjor høst.  Departementet la til grunn for sitt lovforslag at det er takstbransjens definisjon av P-rom som skal legges til grunn. I Prop. 1 L (2009-2010), avsnitt 3.3.4.3, ble det bl.a. vist til nærmere presiseringer i takstbransjens retningslinjer, og uttalt at:

”P-ROM er samlet areal for primære rom innenfor boenheten, inkludert innvendige vegger mellom disse. Areal som ikke regnes som primære rom er typisk boder, uinnredet kjeller og uinnredet loft.”

Dette utgangspunktet har ligget fast hele tiden, og det har ikke vært aktuelt å endre det. Det er for øvrig ikke unaturlig om det oppstår ulike tolkningsspørsmål mv.  i tilknytning til de nye reglene. Dette vil være tilfellet ved alle regelendringer, og er ikke spesielt for de nye verdsettingsreglene for bolig.

Med hilsen
Sigbjørn Johnsen