Svar på skriftlig spørsmål nr. 1774 fra Christian Tybring-Gjedde

Jeg viser til brev av 24. september 2010 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde til skriftlig besvarelse:

”Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til finansministeren:

Kan finansministeren gi en utfyllende liste over særregler innen skatt, avgift og toll som gjør at regjeringsmedlemmer er unntatt fra bestemmelser som gjelder folk flest?

Begrunnelse:
Skatte- og avgifts- og tollregelverket inneholder en del særregler, eller regler som bare praktiseres for regjeringsmedlemmer. Eksempler på dette er reglene om sikkerhetskjøring, der man slipper å skatte av fordelen ved bilbruken, og reglene om toll- og avgiftsfritak for gaver fra statsoverhoder uansett verdi.

Disse særreglene og unntakene, som enten er nedfelt i lov, forskrift eller resultat av ligningspraksis står i grell kontrast til de ofte urimelig strenge straffetiltakene vanlige folk blir møtt med om de skulle være så uheldige å snuble i et meget komplekst regelverk.”

Svar:
I skattelovgivningen finnes det bare én særregel for regjeringsmedlemmer, og den gjelder skattemessig bosted. Denne bestemmelsen, som også gjelder for stortingsrepresentanter og for statssekretærer og politiske rådgivere i departementene, finnes i skatteloven § 3-1 syvende ledd.

Skattelovens hovedregel etter § 3-1 første ledd, er at man anses (skattemessig) bosatt i den kommunen man var bosatt 1. november i året før inntektsåret. Bestemmelsen i § 3-1 syvende ledd innebærer at ovennevnte politikere, i gitte situasjoner, likevel anses bosatt i den kommunen de hadde bosted før de tiltrådte. Dette betyr at stortingsrepresentanter mv. som har bosted utenfor Oslo-området, men som etter tiltredelsen flytter til Oslo-området, fortsatt kan bli ansett å være bosatt på sitt tidligere bosted.

I tillegg er det en særregel om fritak fra skatteplikt for fordelen ved fri bruk av statsministerboligen såfremt statsministeren også disponerer egen, privat bolig i tillegg, jf. skatteloven § 5-15 første ledd bokstav n. Se nærmere om denne bestemmelsen i Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) kapittel 18.

Reglene om såkalt sikkerhetskjøring finnes i Finansdepartementets forskrift til skatteloven § 5-15-6 femte ledd. Dette er et generelt regelverk som ikke bare gjelder regjeringsmedlemmer. Ifølge bestemmelsen regnes ikke fordel i form av arbeidsgivers dekning av reise mellom hjem og arbeidssted, som skattepliktig inntekt når reisen skyldes ekstraordinære forhold i arbeidet. Ved vurderingen av dette legges det vekt på om reisen er uforutsigbar, om den skjer til uvanlig tid eller under tidsnød etter forsinkelse på arbeidsstedet, og om alternativ transport ikke finnes. Det kan også legges vekt på behov for skjermet transport (sikkerhetskjøring). Dette kan eksempelvis gjelde en person som er utsatt for trusler, uavhengig av om han/hun er politiker eller eksempelvis ansatt i privat næringsliv. Når det gjelder regjeringsmedlemmer har Politidirektoratet gitt særskilte retningslinjer for transport. Disse bestemmelsene er unntatt offentlighet da de inneholder sikkerhetsmessige vurderinger, jf. Håndbok for politisk ledelse kapittel 9.

Se for øvrig vedlagte utdrag fra Lignings-ABC 2009/10, kapitlet ”Stortingsrepresentanter mv.”

Jeg vil for ordens skyld også nevne at det i regelverket om toll og avgifter er to generelle bestemmelser som i praksis kan komme til anvendelse på grunn av regjeringsmedlemmers reisevirksomhet og transportbehov. Disse gjelder:
 
1) Det tidligere nevnte regelverket om erkjentlighetsgaver i tollforskriften § 5-1-22. Dette unntaket er det nærmere redegjort for i mitt svar på spørsmål nr. 1709 til skriftlig besvarelse. Gaver som mottas i forbindelse med besøk til og fra utlandet skal imidlertid, i tråd med nylige vedtatte endringer i Reglement for politisk ledelse, tilfalle staten med mindre de er av en ubetydelig verdi. Det er derfor den norske stat og ikke det enkelte regjeringsmedlem som nyter godt av det særskilte unntaket i tollforskriften.
 
2) Stortingets vedtak om engangsavgift på motorvogner § 5 bokstav d; lett pansrete motorvogner til offentlig bruk (skuddsikre). Det kan gis fritak fra motorvognavgifter dersom kjøretøyene registreres på en offentlig myndighet eller etat. Dette unntaket er blant annet aktuelt for biler som anskaffes til regjeringens biltjeneste. Også i dette tilfelle er det staten og ikke det enkelte regjeringsmedlem som får avgiftsfritak. 

Med hilsen
Sigbjørn Johnsen

Vedlegg

 
Stortingsrepresentanter mv.
 Sktl. § 3-1 (7), § 6-1 og § 6-13.
 FSFIN § 3-1-7.
 Takseringsreglene § 1-3-2 og § 1-3-6.
  1 Skattestedet
Medlemmer av Stortinget og Regjeringen, statssekretærer og politiske rådgivere i departementene og ved Statsministerens kontor skal etter sktl. § 3-1 (7) anses skattemessig bosatt i den kommune der de hadde sitt bosted før de tiltrådte. Dette gjelder bare så lenge representanten disponerer bolig til privat bruk under opphold i denne kommunen. Om når en representants foreldrehjem kan anses som registreringsmessig bosted, se FIN i Utv. 1997/1295. Representantens ektefelle og barn i felles husstand anses bosatt samme sted med mindre de har særlig svak tilknytning til denne boligen og ikke lignes under ett med representanten.
  2 Adgang til å frasi seg skattefordeler
Medlemmer av Stortinget og Regjeringen, statssekretærer og politiske rådgivere i departementene og ved Statsministerens kontor kan frasi seg de skattemessige fordeler ved å anses som bosatt i Finmark og Nord-Troms, se FSFIN § 3-1-7. Dette gjelder fordelen av et særskilt fradrag i alminnelig inntekt, jf. sktl. § 15-5, lavere skattesats på alminnelig inntekt og lavere toppskattesats, se for øvrig emnet «Finnmark og Nord-Troms (den særskilte tiltakssonen)». Melding om å frasi seg skattemessige fordeler ved å anses bosatt i Finnmark eller Nord-Troms gis til skattekontoret for ett år av gangen. Slik melding endrer ikke skattyterens skattemessige bosted.
  3 Inntekten
Stortingsrepresentantenes godtgjørelse regnes som lønn.
I tillegg til dette mottar representantene andre godtgjørelser som skal innberettes og behandles på vanlig måte etter gjeldende regler.
Om behandling av fri bolig for stortingsrepresentanter, se emnet «Bolig – fri bolig (bruker og eier)».
  4 Fradrag
  4.1 Flyttekostnader
Representanter som må flytte i forbindelse med stortingsvervet har krav på fradrag for de kostnader representanten selv må bære. Kostnadene inngår i minstefradraget.
Det ytes flyttegodtgjørelse for flytting av innbo og løsøre ved første gangs reise til Stortinget, etter at representanten er valgt, og ved hjemflytting etter avsluttet verv. Godtgjørelsen vil normalt ikke gi overskudd. Kreves fradrag for kostnader til flytting av innbo og løsøre utover den oppebårne godtgjørelse, må samtlige kostnader ved flyttingen dokumenteres. Eventuelt underskudd på godtgjørelsen inngår i minstefradraget.
Nærmere om flyttekostnader, se emnet «Flyttekostnader».
  4.2 Merkostnader ved opphold utenfor hjemmet
  4.2.1 Generelt
Stortingsrepresentanter gis fradrag for eventuelle merkostnader til bolig og kost etter de vanlige regler, se emnet «Merkostnader – kost og losji mv. ved overnatting utenfor hjemmet». Utgangspunktet er at det faktiske antall døgn skattyter oppholder seg utenfor det skattemessige bosted legges til grunn. Fradrag for merkostnader til kost gis ikke for tidsrom hvor skattyteren til tross for sitt opphold utenfor det skattemessige bosted likevel har felles husholdning med sin ektefelle og barn. Fradrag kan heller ikke gis for de dagene representanten ikke må oppholde seg utenfor hjemmet av hensyn til verv som stortingsrepresentant. Stortinget hadde i 2009 møtevirksomhet i periodene 7. januar til 19. juni og 1. oktober til 17. desember.
  4.2.2 Diettgodtgjørelse/dagpenger
Stortingsrepresentanter mottar diettgodtgjørelse (dagpenger) for 330 dager (30 dager for hver måned utenom juli). De representantene som har sitt hjem (faste bopel) mer enn 40 kilometer fra Stortinget får godtgjørelse med kr 182 per dag, mens de som har sitt hjem (faste bopel) i Oslo eller inntil 40 kilometer fra Stortinget, får kr 78 per dag. Begge dagpengesatsene innberettes som trekkpliktig utgiftsgodtgjørelse under kode 199-A på lønns- og trekkoppgaven. Dagpengene utbetales selv om representantene er på reise og i den anledning mottar godtgjørelse etter statlig regulativ for reise i inn- eller utland.
Representanter som reiser hjem etter endt arbeidsdag, anses ikke å ha merutgifter til kost. Dagpengene skal da skattlegges som lønn. Godtgjørelsen til kost med kr 78 anses imidlertid ikke å gi overskudd i de tilfeller representanten har et sammenhengende fravær fra hjemmet på 12 timer eller mer, og må antas å ha kostnader til mat.
Representanter som anses som pendlere, skal beskattes for eventuelt netto overskudd etter de vanlige regler, se emnet «Merkostnader – kost og losji mv. ved overnatting utenfor hjemmet».
  4.3 Reisekostnader i forbindelse med utøvelsen av vervet
På de fleste offentlige transportmidler innenlands betaler ikke stortingsrepresentantene noen del av reisekostnadene selv. For kostnader representanten dekker selv gjelder de vanlige regler. Om kostnader til valgkamp, se pkt. 4.9.2.
  4.4 Kostnader til besøksreise
Stortinget dekker alle reisekostnader mellom Stortinget (eller tjenesteleiligheten) og representantens hjemsted inntil en gang per uke for representanter som har leilighet/bolig i tillegg til egen bolig på hjemstedet og som bor mer enn 40 km fra Stortinget. Om fradrag for besøksreiser, se emnet «Merkostnader – besøksreiser til hjemmet».
  4.5 Kostnader til aviser
Om kostnader til aviser, se emnet «Avis mv.».
  4.6 Elektronisk kommunikasjon
Om elektronisk kommunikasjon, se emnet «Elektronisk kommunikasjon (telefon mv.)».
  4.7 Gruppekontingent
Om fradragsrett for «gruppekontingent», «partiskatt» og lignende, se emnet «Partiskatt»
  4.8 Kostnader til fjernsynsapparat
For representanter som anses bosatt utenfor hjemmet, kan fjernsynsapparat som er anskaffet til bruk under opphold i Oslo-området anses som driftsmiddel i yrket. Om aktivering/direkte fradragsføring, se emnet «Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo». Kostnadene inngår i eventuelt minstefradrag.
  4.9 Andre kostnader
  4.9.1 Generelt
Kostnader til for eksempel:
 andel i godtgjørelse til gruppesekretær
 skrivehjelp, PC, porto o.l.
 tidsskrifter og bøker som er aktuelle i forbindelse med stortingsvervet,
inngår i minstefradraget når dette benyttes.
  4.9.2 Kostnader til valgkamp mv.
Representanter som selv må dekke kostnadene til valgkamp har ikke krav på fradrag for disse kostnadene. Derimot har stortingsrepresentanten normalt krav på fradrag for udekkede kostnader som står i sammenheng med politisk virksomhet utenfor Stortinget i valgperioden. Kostnadene inngår i minstefradraget.