Svar på spm. 3 ang. Meld.St. 10 (2009-2010) Forvaltningen av Statens pensjonsfond

Spørsmål:
Mener statsråden at det er mulig å forvalte en indeksnær aksjeportefølje kostnadsfritt, dvs. med lavere transaksjonskostnader enn inntekter på bl.a. verdipapirutlån?

Finansdepartementets svar:
Kostnader ved kapitalforvaltning kan deles inn i forvaltningskostnader og transaksjonskostnader.

Forvaltningskostnadene kan igjen deles opp i kostnader ved passiv forvaltning, merkostnader ved aktiv forvaltning, samt kostnader til støttefunksjoner. Kostnader til støttefunksjoner inkluderer ulike fellesfunksjoner, depottjenester, regnskap m.m., og vil i stor grad påløpe selv ved passiv eller indeksnær forvaltning.

Transaksjonskostnader legges til kostprisen ved kjøp, eller trekkes fra salgsprisen ved salg, og reduserer således avkastningen til porteføljen. Disse kostnadene tas det ikke hensyn til ved beregning av referanseindeksens avkastning.

I en indeksnær aksjeportefølje er det hovedsakelig tre årsaker til transaksjoner:

1. Endringer i sammensetningen av referanseindeksen utført av 
    indeksleverandøren, i samsvar med forhåndsdefinerte regler.

2. Kapitalstrømmer inn eller ut av den faktiske aksjeporteføljen, ved for eksempel
    tilførsel av ny kapital til fondet eller rebalansering mellom aksjeporteføljen og
    andre delporteføljer.

3. Eventuelle endringer som gjøres i sammensetningen av referanseindeksen fra
    investors side, som for eksempel tilførsel av nye markeder eller sektorer, eller
    rebalanseringer innad i aksjeporteføljen.

Dersom kapitalstrømmene er små og investor ikke gjør endringer i sammensetningen av referanseindeksen, burde det være mulig å motta inntekter fra verdipapirutlån som omtrent tilsvarer transaksjonskostnadene. Forvaltningskostnadene ved en indeksnær aksjeportefølje som kommer i tillegg til transaksjonskostnader, gjør det derimot lite sannsynlig at totalkostnadene oppveies fullt ut av inntektene fra verdipapirutlån. Hvis kapitalstrømmene er store, eller det gjøres store endringer i sammensetningen av referanseindeksen, vil også transaksjonskostnadene isolert sett sannsynligvis bli større enn inntektene fra verdipapirutlån.

Indeksleverandøren gjør kontinuerlig endringer i indeksen i henhold til fastsatte regler. Norges Bank har estimert de direkte og indirekte transaksjonskostnadene for å gjennomføre tilsvarende endringer i porteføljen til om lag 0,04 pst. per år. Transaksjonskostnadene i forbindelse med innfasing av nye midler, endringer i strategiske vekter i referanseindeksen, samt rebalanseringer i SPU har Norges Bank estimert til om lag 0,10 pst. per år siden 1998. I samme periode har de faktiske inntektene fra verdipapirutlån i gjennomsnitt vært 0,05 pst. De estimerte totale transaksjonskostnadene har med andre ord oversteget inntektene på verdipapirutlån i denne perioden.