Svar på spm. 445 fra Ulf Leirstein

Jeg viser til brev av 3. desember 2010 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Ulf Leirstein:

”Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til finansministeren:

I NRK-debatten 02.12.10 hevder APs finanspolitiske talsmann Torgeir Micaelsen at han har regnet på FrPs forslag om å fjerne elavgiften ved høye strømregninger, og at det vil utgjøre 30-40 kroner pr måned. Dette er åpenbart feil. Hva er finansdepartementets anslag på avgiftslettelse dersom elavgiften fjernes for husholdninger i månedene januar til mars?”
 
Besvarelse:
Den generelle avgiften på elektrisk kraft som gjelder for husholdninger utenfor tiltakssonen(Finnmark og Nord-Troms) utgjør 11,21 øre/kWh i 2011. Avgiften inngår også i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften. Fjerning av avgiften i januar til og med mars 2011 anslås å gi et provenytap på om lag 1,3 mrd. kroner på 2011-budsjettet.

Hvordan dette vil slå ut på strømregningen til den enkelte husholdning er avhengig av flere faktorer. Forbruket av strøm varierer sterkt med for eksempel størrelse på bolig, årstid, tilgang til alternative energikilder, lokalitet og personer i husholdingen. Finansdepartementet har innhentet tall fra NVE/OED som viser det gjennomsnittlige årlige strømforbruket for forbruksgruppen ”husholding og jordbrukskunde” i perioden 2005-2009. I denne gruppen utgjorde det gjennomsnittlige årlige forbruket av elektrisitet om lag 16 200 kWh per husholdning. Basert på nettselskapenes gjennomsnittlige forbruksprofiler (JIP, justert innmatingsprofil) for kunder som ikke avleses time for time i 2009, kan det antas at forbruksandelen for 1. kvartal utgjør om lag 34 pst. Med dette som utgangspunkt, vil en prisreduksjon på 14 øre (inkl. merverdiavgift) utgjøre om lag 770 kroner per år per husholdning. Avgiftsreduksjonen vil imidlertid ikke nødvendigvis medføre en slik reduksjon i sluttbrukerprisen til forbrukerne. Perioder med høye strømpriser vinterstid i Norge er ofte kjennetegnet ved knapphet på kraft på grunn av blant annet begrensinger i overføringskapasiteten og høy utnyttelse av importmulighetene. I en slik situasjon vil lavere avgifter til forbrukerne kunne presse opp produsentprisene ytterligere. Avgiftslettelsen kan dermed få liten betydning for de totale strømutgiftene til husholdningene. I hvilken grad dette skjer vil være avhengig av både hvordan forbrukerne og produsentene tilpasser seg avgiftsendringen.

Det er uheldig å overstyre prismekanismene med midlertidige avgiftsnedsettelser. Prisøkninger er et signal om knapphet i markedet og motiverer husholdninger og bedrifter til å spare strøm. Jeg viser videre til min vurdering av et slikt forslag i forbindelse med representantforslag Dokument 8:44 S (2009-2010) fra Svendsen, Leirstein og Solvik-Olsen.

Finanspolitisk talsmann i AP kan ha tatt utgangspunkt i FrPs konkete forslag i alternativt budsjett for 2011. Her fremmer FrP forslag om å redusere avgift på elektrisk kraft med 1 øre/kWh for 2011. Finansdepartementet har anslått at forslaget ville medføre et provenytap på om lag 800 mill. kroner påløpt i 2011. For en privathusholding med et årlig forbruk på 16 200 kWh innebærer en prisreduksjon på 1,25 øre/kWh (inkl. merverdiavgift) et innsparingspotensial på om lag 200 kroner årlig. Fremskrittspartiets forslag i alternativt budsjett har dermed begrenset betydning for husholdnings samlede strømutgifter.

Med hilsen
Sigbjørn Johnsen