Skriftlig spørsmål 508 fra Gunnar Gundersen om etterskuddsbetatling av moms

Jeg viser til brev 10. desember 2010 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Gunnar Gundersen:

”Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til finansministeren:

Ved bokettersyn ble 3 trafikkskoler ilagt etterskuddsbetaling av mva, fordi de hadde ansatt regnskapsfører i en hel administrativ stilling hos den ene trafikkskolen og fordelt kostnaden på de 2 andre gjennom å viderefakturere 1/3 av kostnaden på hver. Kjøreinntekter er ikke momspliktig i trafikkskolene og trafikkskolene måtte etter bokettersynet ansette regnskapsføreren i 3 1/3-stillinger. Dette er tungvint og uhensiktsmessig for begge parter. Vil statsråden ta initiativ slik at denne åpenbare urimeligheten kan rettes opp?

Begrunnelse:

En enklere hverdag for småbedriftene har lenge vært et hett tema. Dette er ett eksempel på hvordan det skapes mye ekstraarbeid i bedrifts-Norge og økt usikkerhet for den ansatte og det må kunne gjøres noe med.”

Svar:
Jeg ber om forståelse for at jeg ikke kan gå inn i en konkret sak som det vises til i spørsmålet. På generelt grunnlag vil jeg likevel knytte noen merknader til merverdiavgiftsregelverket på dette området.

Merverdiavgiften er en transaksjonsbasert avgift, og den vanligste aktiviteten som utløser avgiftsplikt er omsetning. For at det skal kunne sies å skje en omsetning må varen eller tjenesten leveres mot vederlag. Det innebærer at det må foreligge en gjensidig bebyrdende avtale mellom to eller flere parter, dvs. ytelse mot motytelse.

Dersom de alminnelige vilkår for merverdiavgiftsplikt er oppfylt, vil alle ytelser som overføres mellom to eller flere virksomheter (selvstendig rettssubjekt) mot vederlag, utløse plikt til å beregne merverdiavgift. Dette gjelder selv om virksomhetene i ulik grad er samarbeidende.

Som unntak fra dette utgangspunktet har merverdiavgiftsloven åpnet for at en eller flere virksomheter på visse vilkår kan fellesregistreres. En av virkningene av fellesregistrering er at det ikke skal beregnes merverdiavgift av transaksjoner mellom virksomhetene som inngår i registreringen. Merverdiavgiftsloven stiller bestemte vilkår for fellesregistrering.  Utenfor disse tilfellene vil hovedregelen om avgiftsplikt gjelde.

Dersom en virksomhet driver både avgiftspliktig aktivitet og ikke-avgiftspliktig aktivitet, skal det beregnes merverdiavgift av omsetningen i den avgiftspliktige delen av virksomheten. Motstykket til dette er at den næringsdrivende har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser til bruk i den avgiftspliktige delen av virksomheten.
 
Som det framgår ovenfor er omsetningsbegrepet i merverdiavgiftsloven en grunnleggende forutsetning for merverdiavgiftsplikt. Merverdiavgiften er en viktig inntektskilde for staten, og av hensyn til merverdiavgiftssystemet effektivitet er det viktig at systemet fungerer mest mulig nøytralt. Av denne grunn bør også avgiftsbelastningen være den samme uansett om tjenester anskaffes fra nærstående virksomheter eller fra uavhengige tilbydere.

Med hilsen
Sigbjørn Johnsen