Interpellasjon fra stortingsrepresentant Gunnar Gundersen om at private eierskap i Veidekke utfordres av skattesystemet

MED FORBEHOLD OM
ENDRINGER UNDER FREMFØRING

President

Jeg er positiv til at ansatte får økt innflytelse og ansvar for egen bedrift. Ulike lover bidrar til dette i dag, blant annet selskapslovgivningen og arbeidsmiljøloven. Disse lovene gir ansatte innflytelse over bedriften i kraft av å være ansatt. Det er et viktig prinsipp for oss sosialdemokrater. Det er ikke bare eierskap som skal gi innflytelse over bedriften.

Samtidig er det positivt når arbeidsgiver legger opp til at ansatte kan få eierandeler i bedriften. Jeg viser til at salg av aksjer til underkurs til ansatte, slik en del bedrifter praktiserer i dag, bidrar til økt eierskap blant de ansatte. Det er gitt egne regler om skattefritak for slike kjøp. Endringer i beløpsgrensene for dette skattefritaket må i tilfelle vurderes i en budsjettmessig sammenheng.

Det viktigste er imidlertid at vi har et generelt skattesystem som stimulerer til nyskaping, verdiskaping og arbeidsplasser. Dette oppnår man blant annet med brede skattegrunnlag og lave skattesatser. Vi bør derfor så langt som mulig unngå særskilte ordninger, som både kompliserer skattesystemet og som kan bidra til feil investeringer og dermed lavere verdiskapning.

Det argumenteres fra ulike hold med at beskatningen av personlige aksjonærer skaper innlåsningseffekter og urimelig forskjellsbehandling mellom aksjonærer som eier aksjer direkte, og aksjonærer som eier aksjer gjennom et investeringsselskap. Blant annet har Aksjonærforeningen, i samarbeid med Oslo Børs og Verdipapirsentralen, utarbeidet et forslag til en aksjespareordning for personlige aksjonærer, som skal gi utsatt skatt for personlige aksjonærer, forutsatt at avkastningen på aksjeinvesteringene holdes på en lukket aksjesparekonto. Slik aksjonærbeskatningen er utformet, har imidlertid tidspunktet for når aksjegevinster og – utbytte tas til inntekt liten betydning for den samlede beskatningen. En aksjonær som eier aksjene direkte, vil bli beskattet løpende for sine aksjeinntekter. Til gjengjeld får denne aksjonæren skjermingsfradrag i den framtidige avkastningen dersom disse midlene reinvesteres i aksjer. Resultatet er at det spiller liten rolle for den samlede skattebelastningen om aksjene eies direkte eller gjennom et investeringsselskap.

Forslaget om en aksjesparekonto har fått en del oppmerksomhet og har vært omtalt i media.

Jeg vil minne om at Regjeringen tar sikte på å legge fram en melding om evaluering av skattereformen i løpet av våren. Finansdepartementet vil i den forbindelse vurdere ulike sider ved aksjonærbeskatningen, blant annet dette forslaget om å innføre en aksjesparekonto for personlige aksjonærer. Departementet vil blant annet se på om en slik ordning har noen begrunnelse i det norske skattesystemet, og om den lar seg gjennomføre på en god måte og i overensstemmelse med våre internasjonale forpliktelser etter EØS-avtalen og skatteavtalene. På generelt grunnlag mener jeg imidlertid at vi skal være svært forsiktige med å innføre ordninger som kan gi store latente skatteforpliktelser, slik denne ordningen vil gjøre.

Skatt er bare én av mange faktorer som har betydning for hvor attraktivt et land er å investere i. Blant annet er politisk stabilitet, infrastruktur, teknologi, tilgang på kvalifisert arbeidskraft, effektive markeder, tillit mellom markedsaktører og tillit mellom partene i arbeidslivet faktorer som spiller en viktig rolle for investeringsvalgene. Det er også viktig for næringslivet at det føres en ansvarlig og forutsigbar budsjettpolitikk. Handlingsregelen skaper forutsigbarhet om innfasing av oljeinntektene i norsk økonomi. Det legger til rette for å unngå unødige utslag i kronekursen og dermed i inntjeningen for de bedriftene som konkurrerer i internasjonale markeder.

Generelt anses Norge som et bra land å investere og drive næringsvirksomhet i. Dette bekreftes både av næringslivet selv og av ulike undersøkelser som forsøker å sammenligne rammebetingelsene for næringsvirksomhet i ulike land. Blant annet ble Norge nylig rangert som nummer 8 av totalt 183 land på Verdensbankens ”Doing Business”- indeks 2011, som rangerer land etter hvordan reguleringer og rammebetingelser påvirker driften av små- og mellomstore bedrifter. I tillegg kommer Norge svært godt ut i delundersøkelsen ”Paying taxes” når det gjelder bedriftenes oppgavebyrder knyttet til skatten. Både med hensyn til tidsbruken for dokumentasjonspliktene overfor det offentlige og spesielt på antall skattebetalinger rangeres Norge høyt.

Slike undersøkelser må alltid tolkes med forsiktighet fordi resultatene vil avhenge av metodevalg og hvilke faktorer som er inkludert. Undersøkelsene må likevel kunne tas til inntekt for at vi har konkurransedyktige betingelser for næringslivet.