Skriftlig spørsmål nr. 1006 fra Gunnar Gundersen om fomueskatten og hvorvidt den er kostnadsineffektiv

Jeg viser til brev av 7. mars fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra Gunnar Gundersen.

”Alle skatter medfører kostnader og effektivitetstap i økonomien. Studien ”Wealth tax in Europe: Why the Decline?” fra det franske ”Institut de l’entreprise” fra 2004 refererer en studie fra Nederland som sier at de samlede kostnadene ved innkreving av formuesskatt var 26,4% av innkrevd beløp i forhold til 4,8% for inntektsskatt. Denne rapporten viser at formuesskatten er kostnadsineffektiv på toppen av alle andre skadevirkninger. Hva er de tilsvarende tall for Norge?

Begrunnelse:

Formuesskatten undergraver det mangfoldige og spredte private eierskap, straffer sparing og stimulerer til gjeldsoppbygging. Dette er store skadevirkninger. Det er derfor svært interessant å få bekreftet om formuesskatten også er svært kostnadsineffektiv å kreve inn. Dersom samlede innkrevingskostnader ved formuesskatten er 5 ganger kostnaden pr innkrevet skattekrone av hva den er for inntektsskatt, slik den nederlandske studien tyder på, så bør dette fram i debatten om formuesskatt.”

Svar:
Skatteetatens behandling av formuesskatten er en integrert del av liknings- og innkrevingsprosessen, og per i dag er det ingen ansatte i skatteetaten som kun arbeider med formuesskatten. Etatens fastsetting av formue gjøres maskinelt, og er i stor grad basert på elektronisk rapporterte tredjepartsopplysninger, blant annet vedrørende bankinnskudd, gjeld, verdipapirer, kjøretøy mv. For fast eiendom brukes registre og standardiserte verdsettingsteknikker. Når etableringskostnadene til dette er tilbakelagt, blir de årlige kostnadene (til ajourhold og drift) lave.

Fordi fastsetting og innkreving av formuesskatten er så integrert i etatens øvrige saksbehandling, er det svært vanskelig å gi et troverdig estimat på hvor mye det koster skatteetaten å administrere denne skattetypen. Et eventuelt bortfall av formuesskatten vil forenkle likningsprosessen noe, og føre til en forholdsvis liten reduksjon i systemforvaltningskostnadene. Isolert sett er det derfor en liten del av etatens ressursinnsats som er innrettet mot formue, mens hovedressursene settes inn på inntekts- og fradragssiden, og på merverdiavgift.

Med hilsen
Sigbjørn Johnsen