Svar på spm. 1768 fra stortingsrepresentant Gunnar Gundersen

Det vises til brev av 30. juni 2011 fra Stortingets president vedlagt spørsmål fra stortingsrepresentant Gunnar Gundersen til skriftlig besvarelse:

”Mener statsråden at Skatteetaten følger Stortingets intensjon når de fastsetter hvilke avdelinger som kommer inn under skattelovens § 2-1 (8) annet punktum?

Begrunnelse:
Stortinget har vært tydelig på intensjonen om økonomisk likestilling for militære tjenestemenn til Atlanterhavspaktens organisasjon og utsendte utenrikstjenestemenn i sin behandling av særloven av 1951. Forarbeidene til denne særloven er fortsatt relevante, og Stortingets intensjon om full økonomisk likestilling står like sterkt i dag som i 1951.”

Svar:
Traktaten for det nord-atlantiske området (Atlanterhavspakten/NATO-avtalen) ble etablert i 1949. Den organisasjonsstrukturen som i den anledning ble etablert, forble uendret i mange år. I de senere årene har NATO gjennomgått store organisatoriske forandringer. Som et resultat av denne utviklingen er det blitt opprettet nye organisatoriske enheter. Det er naturlig at innholdet i begrepet ”Atlanterhavspaktens organisasjon” i skatteloven 2-1 åttende ledd annen setning utvikler seg gjennom tid etter hvert som nye NATO organer/enheter kommer til og andre oppløses. Det innebærer imidlertid ikke at ethvert organ eller enhver enhet omfattes av begrepet i skattelovens regel bare fordi det har en eller annen form for tilknytning til NATO. I forbindelse med ligningsbehandlingen har derfor etableringen av slike nye enheter skapt tvil hos ligningsmyndighetene om hvilke enheter som med grunnlag i skattelovens regler omfattes av begrepet ”Atlanterhavspaktens organisasjon”.

I fortolkningsuttalelsen av 21. januar har Finansdepartementet angitt den ytre rammen for hvordan begrepet ”Atlanterhavspaktens organisasjon” i skatteloven § 2-1 åttende ledd annen setning skal forstås. Departementet forutsatte imidlertid at forsvars- og ligningsmyndighetene skulle samarbeide ved avgjørelsen av hvilke organer som skal anses som del av NATOs organisasjon.

Det er forsvarsmyndighetene som er nærmest til å kunne fremskaffe de faktiske opplysningene om de enkelte organer og deres utvikling og tilknytning til Atlanterhavspaktens organisasjon. Det tilligger imidlertid skattemyndighetene alene å ta endelig stilling til om organisasjonen fyller betingelsene etter skattelovens § 2-1 åttende ledd annet punktum. Forsvarsmyndighetenes oppfatninger av hvilke organer som bør være omfattet av skattelovens § 2-1 åttende ledd annet punktum vil være veiledende for skattemyndighetenes avgjørelser, men de er ikke til hinder for at skattemyndighetene på selvstendig grunnlag kan (og skal) vurdere det skattemessige innholdet i begrepet ”Atlanterhavspaktens organisasjon”.

Det å tilstå skatteprivilegier på grunnlag av internasjonalt arbeid, vil alltid ha en selektiv karakter, og bør i prinsippet begrenses mest mulig. Hensynet til likebehandling med norske skattytere flest, vil heller tale for en begrensning enn for en utvidelse av slike privilegier. Det vil alltid være noen som lett kan sammenligne seg med dem som tilstås skatteprivilegier. Men grensen bør trekkes slik at omfanget av skatteprivilegier ikke gis lengre rekkevidde enn det vi er klart, traktatmessig forpliktet til.

Med hilsen

Sigbjørn Johnsen