Svar på spm. 659 fra stortingsrepresentant Borghild Tenden

Jeg viser til brev av 13. januar 2011 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Borghild Tenden:

”Hvis EU-kommisjonens forslag om en antidumpingtoll på glassfiber på 18,8 prosent går igjennom, hva vil være de eventuelle konsekvensene for Norge?

Begrunnelse:
I Teknisk Ukeblad på nett den 10.01.2011 kan man lese at EU-kommisjonen har foreslått å innføre en antidumpingtoll på glassfiber på 18,8 prosent. Dette vil ramme vindmølleindustrien i Europa, siden glassfiber er en betydelig innsatskomponent ved bygging av vindmøller. Med forbehold om at dette blir vedtatt, kan dette få konsekvenser for Norge, enten ved at vi velger å gjøre det samme som EU, eller at vi ikke gjør det og gjør det mer attraktivt for vindmølleindustri i Norge.”

Svar:
Etter klage fra europeiske glassfiberprodusenter initierte EU kommisjonen i desember 2009 en anti-dumping undersøkelse vedrørende spesielle typer glassfiber importert fra Kina. Undersøkelsen resulterte i at kinesiske produsenter av disse typene glassfiber, med virkning fra 17. september 2010, ble ilagt en vernetoll på opp til 43,6 pst. ved eksport til EU for en midlertidig periode på 6 måneder. I følge The European Wind Energy Association (EWEA) og European Composites Industry Association (EuCIA) har EU-kommisjonen nå foreslått en definitiv antidumpingtoll på 13,8 pst. på disse varene. Endelig vedtak i EU om denne saken er så vidt meg bekjent ennå ikke fattet.

Antidumpingtiltak kan i henhold til WTOs regelverk etter nærmere undersøkelser, innføres mot skadevoldende dumpingimport. Norge har ikke benyttet antidumpingtoll siden 1980-tallet. I samme periode har andre land iverksatt slike handelstiltak mot norske eksportører, blant annet på norsk laks. Norske myndigheter har bistått næringene i arbeidet for å hindre slike handelstiltak, eller bringe dem til opphør, blant annet gjennom tvisteløsning i WTO. Begrunnelsen for at det fra norsk side ikke benyttes antidumpingtoll som virkemiddel i handelspolitikken, er dels at vi ikke ser oss tjent med å stenge importen ute, og dels at vi mener det internasjonale rammeverket åpner for vilkårligheter og bør strammes inn. Norge har derfor i de pågående WTO-forhandlingene arbeidet for innstramminger i det internasjonale regelverket. I Norges frihandelsavtaleforhandlinger, herunder med Kina, arbeides det for å enes om et generelt forbud mot bruk av antidumpingtiltak.

Glassfiber benyttes i bladene til vindmøller. I følge EWEA utgjør kostnadene for slike blader om lag en femtedel av de totale turbinkostnadene. Hvis den foreslåtte antidumpingtollen fører til økt pris på glassfiber i EU innebærer det med andre ord at produksjonskostnadene for turbiner i EU også øker. Hvor mye prisen på glassfiber eventuelt vil øke, samt hvor mye av økningen i glassfiberpriser som kan skyves over i salgsprisen på turbiner er imidlertid ikke klart. Dette vil bl.a. avhenge av konkurranseforholdene i markedet. Det er derfor vanskelig å si noe om hvilke konsekvenser en eventuell antidumpingtoll på kinesisk glassfiber eksportert til EU vil få for Norge.

Med hilsen
Sigbjørn Johnsen