Skriftlig spørsmål nr. 770 fra stortingsrepresentant Vigdis Giltun vedrørende særfradrag for utgifter til kiropraktorbehandling

Jeg viser til brev av 28. januar 2011 fra Stortingets presidentskap vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Vigdis Giltun:

”I år har pasienter som er avhengig av kiropraktorbehandling og andre behandlingstyper fått avslag på særfradrag for høye sykdomsutgifter for all behandling som ikke er en del av det offentlige helsevesenet. Kiropraktorer har rett til både å sykemelde, henvise til spesialist og til fysioterapi, og alle pasienter får direkte refusjon. Hva mener statsråden om at skatteetaten anser at kiropraktorbehandling ligger utenfor offentlig helsevesen, og hvorfor får ikke pasienter særfradrag for utgiftene som tidligere år?”

Svar:
Etter skatteloven gis det særfradrag for utgifter som er pådratt på grunn av sykdom eller annen varig svakhet, dersom utgiftene minst utgjør 9 180 kroner i inntektsåret.

Det gis i utgangspunktet bare fradrag for behandlingsutgifter når behandling, pleie eller opphold i institusjon eller hos privatpraktiserende helsepersonell er foretatt innenfor offentlig norsk helse- og sosialvesen. Utgifter til behandling mv. utenfor offentlig helse- og sosialvesen er bare fradragsberettiget dersom det offentlige ikke tilbyr tilsvarende behandling mv., og helsemyndighetene vurderer det oppsøkte tilbudet som faglig forsvarlig. Dersom ventetiden innenfor offentlig norsk helse- og sosialvesen er urimelig lang, vurdert i forhold til hvor alvorlig sykdommen er, og dette har eller kunne ha påført pasienten store lidelser eller betydelig forverring i ventetiden, kan særfradrag likevel gis, selv om det offentlige på lang sikt ville ha kunnet gi et tilsvarende tilbud.

Ved vurderingen av om det oppsøkte behandlingstilbudet er innenfor eller utenfor offentlig norsk helse- og sosialvesen, er det avgjørende hvorvidt institusjonen eller behandlingstilbudet er drevet av det offentlige eller for det offentliges regning. I forskriften til bestemmelsen er det presisert at behandling mv. hos privatpraktiserende helsepersonell som ikke har avtale med fylkeskommunen (regionalt helseforetak) eller kommunen anses å være foretatt utenfor offentlig norsk helse- og sosialvesen. Behandling som bare gir rett til stykkprisrefusjon (refusjon)etter fastsatte takster regnes ikke som foretatt innenfor det offentlige helsevesen.

Folketrygden gir stønad til behandling hos kiropraktor jf. folketrygdeloven § 5-9. Stønad gis etter fastsatte takser fra NAV. Kiropraktorer er ikke knyttet til det offentlige helsetilbudet gjennom driftsavtale, og utgifter til kiropraktor inngår heller ikke i frikortordningen. Behandling hos kiropraktor gir således bare rett til refusjon etter fastsatte satser, og skatteetaten har på denne bakgrunn lagt til grunn at utgifter til slik behandling bare gir rett til særfradrag dersom det offentlige ikke har et tilsvarende tilbud, og det oppsøkte behandlingstilbudet anses faglig forsvarlig. Hvorvidt disse vilkårene er oppfylt, må avgjøres konkret i den enkelte sak.

I utgangspunktet er det ligningsmyndighetene som avgjør om vilkårene for særfradrag er oppfylt. Fylkesmannen har imidlertid myndighet til å avgjøre om behandling mv. er foretatt utenfor offentlig norsk helse- og sosialvesen, om det offentlige har et tilsvarende tilbud, og om det oppsøkte behandlingstilbudet er faglig forsvarlig. Skattekontoret står i første omgang fritt til å avgjøre om saken skal oversendes fylkesmannen. Skattyter kan imidlertid kreve at fylkesmannen avgjør spørsmålene når særfradrag ikke innrømmes, eller det er gitt varsel om at fradrag ikke vil bli innrømmet med den begrunnelse at vilkårene ovenfor ikke er oppfylt. Fylkesmannens vedtak kan påklages til Helsedirektoratet. Ligningsmyndighetene er bundet av fylkesmannens, ev. Helsedirektoratets, avgjørelse og må legge dette til grunn ved ligningen.

Begrensningen i fradragsretten for behandlingsutgifter ble innført ved en lovendring i 1987, og har ikke vært endret siden den gang. 

I januar 2009 ble det nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe som skulle evaluere særfradragsordningen i sin helhet. Arbeidsgruppen leverte sin rapport 20. april 2010, og rapporten ble umiddelbart sendt på høring. Finansdepartementet vurderer nå arbeidsgruppens forslag og høringsinstansenes merknader.

Med hilsen
Sigbjørn Johnsen