Svar på skriftlig spørsmål nr. 819 fra stortingsrepresentant Jan Tore Sanner

Jeg viser til brev 3. februar 2011 vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Jan Tore Sanner:

”Ifølge Romerikes Blad 29. januar har skatteetaten endret praktiseringen av regelverket for arbeidstillatelse for personer med såkalt midlertidig fødselsnummer. Det vil først og fremst ramme svenske ukependlere. Disse mister arbeidstillatelsen etter et halvt år dersom de ikke flytter til Norge. Til nå har svenske ukependlere automatisk fått fornyet skattekortet. Hvilke konsekvenser antar finansministeren at skjerpelsen av praktiseringen av regelverket kan få, og vil statsråden ta initiativ til å endre regelverket?”

Svar:
Personer som har til hensikt å oppholde seg i Norge midlertidig og kortvarig (under seks måneder) skal registreres i folkeregisteret med D-nummer. Personer som kommer fra utlandet som har til hensikt å bli her ikke bare midlertidig, må melde innflytting, og vil dermed få fødselsnummer. Med virkning fra 17. januar 2011 innførte Skattedirektoratet nye rutiner for identitetskontroll ved tildeling av D-nummer og ved utstedelse av skattekort til personer med D-nummer. Dette er gjort som et tiltak for å få bukt med de tilfellene der utenlandske borgere har fått tildelt D-nummer og deretter skattekort på grunnlag av falsk legitimasjon. Jeg antar at det er denne kontrollrutinen stortingsrepresentanten viser til i sitt spørsmål.

Det er inngått en nordisk overenskomst om folkeregistrering, sist revidert per 1. november 2004 (og i kraft 1. januar 2007). I følge denne kan ikke en person være registrert bosatt i to nordiske land samtidig. Avgjørelsen om bostedsregistrering er lagt til innflyttingslandets registreringsmyndighet. I den grad svenske pendlere ved bostedsregistrering i Norge vil oppleve tap av rettigheter i Sverige, beror det på svensk lovgivning.

Etter de norske reglene skal opphold av minst seks måneders varighet regnes som bosetting, selv om oppholdet er midlertidig. Det er ikke et krav om avvikling av bostedet i hjemlandet når en person fra utlandet har et langt nok opphold her. Det har således ingen avgjørende betydning at familien (ektefelle og barn) fortsatt bor i hjemlandet eller om den som flytter er student eller arbeidstaker. Dette betyr at mange svenske arbeidsinnvandrere skal anses som registreringsmessig bosatt i Norge, selv om de beholder sitt svenske hjem og besøker dette regelmessig.

De nye rutinene innebærer at det skal foretas en identitetskontroll ved personlig oppmøte på skattekontoret når personer som tidligere har fått D-nummer søker om skattekort. Selv om vedkommende har hatt norsk skattekort tidligere, vil nytt skattekort ikke lenger bli tilsendt automatisk. I tilfeller der D-nummerinnehavere ber om skattekort for annet år på rad vil det kunne foranledige krav om at vedkommende melder flytting.

Jeg vil understreke at det ovenstående dreier seg om rutineendringer, og ikke regelendringer, verken når det gjelder tildeling av D-nummer og utstedelse av skattekort, eller når det gjelder reglene for bostedsregistrering i Norge. 

Det felles svensk/norske arbeidsmarkedet er viktig for samarbeidet mellom våre to land. Det er en ordning som har tjent oss godt i flere tiår. Jeg er opptatt av at dette fortsatt både skal fungere godt og være til felles nytte. Jeg vil derfor se nærmere på om det innenfor handlingsrommet vi har både i forhold til den nordiske konvensjonen om flytting og EØS-regelverket, kan være aktuelt å endre de norske reglene om bostedsregistrering. Jeg vil også ta kontakt med svenske myndigheter for å diskutere andre mulige løsninger for de svenske ukependlerne. 

Med hilsen
Sigbjørn Johnsen