Skriftlig spørsmål nr. 839 fra Jan Tore Sanner

Jeg viser til brev 7. februar 2011 fra Stortingets presidentskap med spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Jan Tore Sanner. Stortingsrepresentant Sanner har stilt følgende spørsmål:

”I februar 2010 fastslo Høyesterett at Stiftelsen Utleieboliger i Alta er omfattet av momskompensasjonslovens virkeområde. I etterkant har Skattedirektoratet tolket dommen innsnevrende med den konsekvens at flere private og ideelle virksomheter med boliger med helse eller sosiale formål har mistet momskompensasjon. Det rammer bl.a. Borettslaget Per Skreddersvei og Løvetanntunet AS i Bærum. Vil statsråden rydde opp og sikre likebehandling slik at kommuner, ideelle og private likebehandles ift mva-kompensasjon?

Begrunnelse:
Borettslaget Per Skreddersvei er et tilbud til 12 beboere som er psykisk utviklingshemmede med behov for tilrettelagt botilbud. Den utleietjenesten som Borettslaget driver er en integrert del av det tilbudet kommunen må gi for å etterleve sine plikter. Kommunens betjening knyttet til boligene sysselsetter over 20 årsverk fordelt på ca 35 ansatte i hel- eller deltidsstillinger. Borettslaget har inngått avtale med Bærum kommune som gir kommunen styringen med brukere av boligene.

Borettslagets tilbud åpnet i 2007, og de fikk momskompensasjon fra starten av byggeprosessen. Denne ble imidlertid stilt i bero i 2008 i påvente av dommen fra Alta.

Skattedirektoratets innsnevrende tolkning av dommen virker komplett uforståelig. I Høyesteretts dom ble det lagt til grunn at ompensasjonsretten for private etter § 2 første ledd bokstav c ikke bare skal motvirke konkurransevridning, men også bidra til en rasjonell og smidig organisering av kommunens helse- og sosialtjenester ut fra den enkelte kommunes behov og prioriteringer.

Skattedirektoratet har i sin tolkning utelatt borettslag.

Dette kan ikke være i tråd med Høyesteretts understrekning av at virksomheter må behandles likt uavhengig av eierstruktur eller organisering.”

Svar:
Den generelle merverdiavgiftskompensasjonsordningen for kommunesektoren, hjemlet i lov 12. desember 2003 nr. 12 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv, gjelder i hovedsak for kommunesektoren.

Formålet med kompensasjonsordningen er å nøytralisere de konkurransevridninger merverdiavgiften kan gi opphav til når kommunene står ovenfor valget mellom å produsere avgiftspliktige tjenester selv (uten avgift) eller å kjøpe tjenestene fra private aktører (med avgift). Ordningen er finansiert av kommunene selv ved at de er trukket i de statlige overføringene tilsvarende omfanget av ordningen. Ordningen er dermed provenynøytral for staten. For å motvirke nye konkurransevridninger som kompensasjonsordningen kan medføre er også enkelte private aktører omfattet av ordningen. Det er de private og ideelle virksomhetene som produserer helse-, sosial- eller undervisningstjenester som kommunen har et lovpålagt ansvar for, som er omfattet.

I Høyesteretts dom 19. februar 2010 om Stiftelsen Utleieboliger Alta var det spørsmål om det forelå rett til kompensasjon for en stiftelse som kun sto for oppføring/utleie av omsorgsboliger, mens kommunen sto for ytelsen av omsorgstjenestene til beboerne. Høyesterett kom til at det forelå rett til kompensasjon for stiftelsen på bakgrunn av at kommunen og stiftelsen ble ansett å yte den lovpålagte tjenesten i samvirke. Avgiftsmyndighetene har lagt denne rettsoppfatningen til grunn, og har nærmere presisert sin forståelse av rettstilstanden etter Høyesteretts dom i Skattedirektoratets brev 7. juni 2010 til skattekontorene.

Avgiftsmyndighetene legger etter Høyesteretts dom til grunn at en privat virksomhet kan ytes kompensasjon ved utleie av visse boliger, men det er et vilkår at utleietjenesten kan anses å være en integrert del av det tilbudet kommunen gir for å etterleve sine plikter, der botilbud og hjelpe- og omsorgstiltak utgjør et nødvendig hele. Det foreligger rett til kompensasjon fordi det helhetlige tilbudet fra kommunen (hjemmehjelpstjenestene) og den private virksomheten (utleien) skjer innenfor rammen av kommunens plikter, idet alternativet ville vært institusjonsplass. Tilbud som ikke er noen integrert del av et lovpålagt heldøgns omsorgstilbud, eksempelvis utleie til vanskeligstilte personer som ikke har inntekter til å skaffe egen bolig, vil dermed falle utenfor kompensasjonsloven. Det samme gjelder private som bygger sin egen bolig og tingsrettslige sameier hvor man eier en ideell andel av bygget med særskilt borett til hver sin del. I slike tilfeller vil heller ikke en kommune innvilge noe botilbud som alternativ til institusjonsplass.

I Skattedirektoratets skriv av 7. juni 2010 er det lagt til grunn at når andelshavere tegner seg med andel i borettslag, skaffer de seg borett i borettslaget, uten at dette samtidig må medføre at borettslaget anses å utføre en lovpålagt oppgave. Som nevnt er dette et krav etter kompensasjonsloven for at private tjenesteytere skal ha rett til kompensasjon.

Det vil bero på en konkret vurdering hvorvidt et borettslag kan anses å utføre en lovpålagt tjeneste som gir rett til kompensasjon. En andelshavers tegning av andel i borettslag kan være parallell med sameieres aktivitet med å skaffe seg egen bolig, men er en annen måte å organisere eierskap til boligen på. Borettslaget vil i disse tilfellene ikke være omfattet av kompensasjonslovens virkeområde. Et borettslag kan imidlertid innenfor visse grenser leie ut boliger uten å komme i strid med formålet til borettslaget. Borettslagets utleie av tilrettelagte boliger til brukere som er innvilget lovpålagte hjemmebaserte tjenester med tilhørende rett til bolig av kommunen, kan i et slikt tilfelle bli kompensasjonsberettiget.

Sakene som er vist til i spørsmålet vedrørende Løvetanntunet AS og borettslaget Per Skredders vei er begge under behandling hos avgiftsmyndighetene. Jeg ber derfor om forståelse for at jeg ikke vil kommentere disse konkrete tilfellene.

Jeg er ellers kjent med at spørsmål om et sameies rett til kompensasjon er til behandling i domstolene. Ved rettskraftig dom vil domstolens rettsoppfatning selvsagt bli lagt til grunn av avgiftsmyndighetene.

Med hilsen
Sigbjørn Johnsen