Historisk arkiv

Svar på spm. 841 fra Christian Tybring-Gjedde

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

Utregningene i stolpediagrammet presentert i pressemelding fra Finansdepartementet av 2. februar 2011, hvilke inntektsintervaller gjelder i de ulike desilene i diagrammet?

Jeg viser til brev fra Stortingets president av 7. februar 2011 vedlagt spørsmål nr. 841 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde.

Spørsmål:
”Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til
finansministeren:

Kan finansministeren vise utregningene i stolpediagrammet presentert i
pressemelding fra Finansdepartementet av 2. februar 2011, samt angi for
hvilke inntektsintervaller de ulike desilene i diagrammet gjelder?

Begrunnelse:
2. februar 2011 offentliggjorde Finansdepartementet en pressemelding der man hevder at skattenivået i Norge er 38 pst. i gjennomsnitt av husholdningenes bruttoinntekt, fordelt på 25 pst. skatt og 13 pst. på avgifter. Stolpediagrammet man dokumenterer dette med er også vist i Prop. 1 LS (2010-2011). Finansdepartementet angir ikke i detalj hvordan man har regnet seg frem til disse tallene, og stolpediagrammet viser desiler og ikke inntektsintervaller. Jeg ber derfor om at utregningene for hver stolpe vises spesifisert på skatter og avgifter slik at disse kan etterkontrolleres, samt at man angir inntektsintervaller i diagrammet.

Svar:
I Prop. 1 LS (2010-2011) Skatter og avgifter 2011 presenterer Finansdepartementet fordelingsvirkningene av skattesystemet. Beregningene er utført på Statistisk sentralbyrås skattemodeller LOTTE-Skatt og LOTTE-Konsum.

Tabell 6.1 i Prop. 1 LS (2010-2011) viser gjennomsnittlig skatt i ulike intervaller for bruttoinntekt (korrigert versjon i rettebrev av 26.10.2010). I denne beregningen er trygdeavgiften, skatten på alminnelig inntekt, toppskatt og formuesskatt inkludert. Beregningen viser at skattebelastningen varierer over inntektsfordelingen. Personer med inntekt under 150 000 har i gjennomsnitt en skatt på 6,0 pst. av bruttoinntekten mens personer med en inntekt over 3 mill. har i gjennomsnitt en skatt på 41,9 pst. av bruttoinntekten. I gjennomsnitt for alle personer er skatten 24,8 pst. av bruttoinntekten.

Tabell 6.1 GjeTannomsnittlig endring i skatt i ulike intervaller for bruttoinntekt.1 Skatteopplegget for 2011 sammenlignet med lønnsjusterte 2010-regler (referansesystemet). Alle personer 17 år og eldre. Kroner

Bruttoinntekt. 1000-kroner

Antall

Gjennom-snittlig skatt i referanse-systemet for 2010

Gjennom-snittlig endring i skatt med forslaget

Gjennom-snittlig skatt med forslaget. Prosent

0 – 150..............................

562 000

5 700

-1 200

6,0

150 – 200..........................

350 800

16 100

-2 700

7,6

200 – 250..........................

352 900

29 700

-1 300

12,6

250 – 300..........................

345 600

47 400

-500

17,1

300 – 350..........................

356 500

66 000

200

20,3

350 – 400..........................

364 500

83 000

500

22,3

400 – 450..........................

325 600

99 300

600

23,5

450 – 500..........................

265 600

116 200

600

24,7

500 – 600..........................

331 100

144 300

600

26,6

600 – 750..........................

232 400

194 300

700

29,3

750 – 1000........................

151 500

275 100

700

32,3

1000 – 2000......................

99 200

464 400

900

36,2

2000 – 3000......................

10 700

941 300

1 000

39,4

3000 og over.........................

7 700

2 651 800

1 600

41,9

I alt...................................

3 756 200

96 900

-300

24,8

1Omfatter ikke avgiftsendringer. Avrundet til nærmeste 100 kroner.
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

I Prop. 1 LS (2010-2011) presenteres også beregninger som viser fordelingsvirkningene av skatte- og avgiftssystemet når det også tas hensyn til størrelsen på den samlede husholdningsinntekten og størrelsen på husholdningen.

En persons forbruksmuligheter bestemmes av hvilke ressurser den enkelte har til rådighet. Disse ressursene inkluderer bl.a. inntekt etter skatt, nettoformue, verdi av offentlige varer og tjenester og hjemmeproduksjon. Ideelt sett burde en sett på samlede forbruksmuligheter i analyser av hvordan ressursene er fordelt i befolkningen. På grunn av målevanskeligheter er det imidlertid mest vanlig å basere fordelingsanalyser på inntekt.

I beregningsmetoden som er brukt i tabell 6.1, benyttes skattepliktig bruttoinntekt som inntektsbegrep og grunnlag for inndeling i inntektsgrupper. Det gir ikke et fullstendig uttrykk for hvordan skatteendringene slår ut i endrede forbruksmuligheter og velferd. En persons forbruksmuligheter har sammenheng med den husholdningen personen tilhører. Personer som bor sammen, kan dele på faste kostnader, f.eks. til bolig, bil og strøm (stordriftsfordeler), og personer uten egen inntekt kan likevel ha forbruksmuligheter hvis de tilhører en husholdning hvor andre har inntekter (forsørgeransvar). Beregningene nedenfor tar hensyn til dette.

For å ta hensyn til stordriftsfordeler og forsørgeransvar tilordnes hvert medlem av husholdningen en justert inntekt («ekvivalentinntekt») som er større enn husholdningens faktiske inntekt per person. Den justerte inntekten skal i prinsippet uttrykke inntekten et husholdningsmedlem måtte hatt som enslig for å ha samme forbruksmuligheter som vedkommende har som del av den større husholdningen.
Det finnes ulike skalaer for å justere inntekten til personer som inngår i en større husholdning. Finansdepartementet benytter den såkalte kvadratrotskalaen, som bl.a. har vært brukt i en rekke offentlige utredninger. Kvadratrotskalaen innebærer at det enkelte husholdningsmedlems inntekt fastsettes som samlet husholdningsinntekt dividert med kvadratroten av antall personer i husholdningen. Det vil for eksempel si at en husholdning på fire personer bare trenger dobbel så høy bruttoinntekt som en énpersonshusholdning for å ha like forbruksmuligheter.

At man benytter ekvivalentinntekt i stedet for faktisk inntekt kan bety noe for skatteprosentene for de enkelte inntektsgruppene, men samlet skatteprosent blir den samme med begge metodene. Det å bruke ekvivalentinntekt er dessuten nødvendig for å beregne avgiftsbelastningen.

Tabell 1 viser tallene bak figur 6.4 i Prop. 1 LS (2010-2011). Tabellen viser det samlede nivået på skatter og avgifter per person med 2010-regler, målt i prosent av den justerte inntekten og fordelt på ulike inntektsgrupper. Befolkningen er rangert etter stigende inntekt i ti like store grupper (inntektsdesiler). Husholdningsmedlemmene i en husholdning på 4 personer med en samlet inntekt på 800 000 kroner vil for eksempel havne i inntektsgruppe 8, mens husholdningsmedlemmene i en husholdning på 2 personer med en samlet inntekt på 800 000 kroner vil havne i inntektsgruppe 10. Tabellen viser at personer med lave forbruksmuligheter (lav justert inntekt) også har lavere skatt enn personer med høye forbruksmuligheter.
Anslaget på ekvivalent skatt er basert beregninger gjort på Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE-Skatt.

Anslaget på ekvivalent merverdiavgift og ekvivalente særavgifter er basert på Statistisk sentralbyrås modell LOTTE-Konsum. LOTTE-Konsum viser hvordan husholdningenes konsum av ulike varer og tjenester varierer over inntektsfordelingen, og modellen kan derfor danne et utgangspunkt for å beregne husholdningenes avgiftsbelastning totalt og hvordan den varierer over inntektsfordelingen. En nærmere beskrivelse av disse beregningene følger vedlagt.

Tabell 1 Skatt og avgift per person i prosent av justert inntekt. Lønns- og prisjusterte 2010-regler.

Desil

Ekvivalent bruttoinntekt lavest – høyest(kroner)

Ekvivalent bruttoinntekt
Gjennomsnitt(kroner)

Ekvivalent skatt(kroner)

Ekvivalent merverdiavgift og ekvivalente særavgifter(kroner)

Skatter og avgifter som andel av bruttoinntekt (prosent)

1

0 – 134 979

91 458

6 387

           13 742

22,0

2

134 979 – 182 533

159 787

20 661

           22 399

26,9

3

182 533 – 220 926

202 335

35 477

           27 458

31,1

4

220 926 – 253 769

237 714

47 862

           31 438

33,3

5

253 796 – 284 279

268 990

58 502

           35 079

34,7

6

284 279 – 317 488

300 514

69 313

           38 825

36,0

7

317 488 – 356 803

336 284

81 765

           43 045

37,1

8

356 803 – 410 236

381 628

98 736

           48 064

38,5

9

410 236 – 504 346

451 258

125 814

           55 535

40,2

10

    504 346 – 

758 514

259 996

           84 182

45,4

Alle

318 848

80 451

           39 977

37,7

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Med hilsen
Sigbjørn Johnsen

 

Vedlegg: Fordeling av avgifter