Svar på spm. 841 fra Christian Tybring-Gjedde

Jeg viser til brev fra Stortingets president av 7. februar 2011 vedlagt spørsmål nr. 841 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde.

Spørsmål:
”Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til
finansministeren:

Kan finansministeren vise utregningene i stolpediagrammet presentert i
pressemelding fra Finansdepartementet av 2. februar 2011, samt angi for
hvilke inntektsintervaller de ulike desilene i diagrammet gjelder?

Begrunnelse:
2. februar 2011 offentliggjorde Finansdepartementet en pressemelding der man hevder at skattenivået i Norge er 38 pst. i gjennomsnitt av husholdningenes bruttoinntekt, fordelt på 25 pst. skatt og 13 pst. på avgifter. Stolpediagrammet man dokumenterer dette med er også vist i Prop. 1 LS (2010-2011). Finansdepartementet angir ikke i detalj hvordan man har regnet seg frem til disse tallene, og stolpediagrammet viser desiler og ikke inntektsintervaller. Jeg ber derfor om at utregningene for hver stolpe vises spesifisert på skatter og avgifter slik at disse kan etterkontrolleres, samt at man angir inntektsintervaller i diagrammet.

Svar:
I Prop. 1 LS (2010-2011) Skatter og avgifter 2011 presenterer Finansdepartementet fordelingsvirkningene av skattesystemet. Beregningene er utført på Statistisk sentralbyrås skattemodeller LOTTE-Skatt og LOTTE-Konsum.

Tabell 6.1 i Prop. 1 LS (2010-2011) viser gjennomsnittlig skatt i ulike intervaller for bruttoinntekt (korrigert versjon i rettebrev av 26.10.2010). I denne beregningen er trygdeavgiften, skatten på alminnelig inntekt, toppskatt og formuesskatt inkludert. Beregningen viser at skattebelastningen varierer over inntektsfordelingen. Personer med inntekt under 150 000 har i gjennomsnitt en skatt på 6,0 pst. av bruttoinntekten mens personer med en inntekt over 3 mill. har i gjennomsnitt en skatt på 41,9 pst. av bruttoinntekten. I gjennomsnitt for alle personer er skatten 24,8 pst. av bruttoinntekten.

Tabell 6.1 GjeTannomsnittlig endring i skatt i ulike intervaller for bruttoinntekt.¹ Skatteopplegget for 2011 sammenlignet med lønnsjusterte 2010-regler (referansesystemet). Alle personer 17 år og eldre. Kroner

Bruttoinntekt. 1000-kroner	Antall	Gjennom-snittlig skatt i referanse-systemet for 2010	Gjennom-snittlig endring i skatt med forslaget	Gjennom-snittlig skatt med forslaget. Prosent
0 – 150..............................	562 000	5 700	-1 200	6,0
150 – 200..........................	350 800	16 100	-2 700	7,6
200 – 250..........................	352 900	29 700	-1 300	12,6
250 – 300..........................	345 600	47 400	-500	17,1
300 – 350..........................	356 500	66 000	200	20,3
350 – 400..........................	364 500	83 000	500	22,3
400 – 450..........................	325 600	99 300	600	23,5
450 – 500..........................	265 600	116 200	600	24,7
500 – 600..........................	331 100	144 300	600	26,6
600 – 750..........................	232 400	194 300	700	29,3
750 – 1000........................	151 500	275 100	700	32,3
1000 – 2000......................	99 200	464 400	900	36,2
2000 – 3000......................	10 700	941 300	1 000	39,4
3000 og over.........................	7 700	2 651 800	1 600	41,9
I alt...................................	3 756 200	96 900	-300	24,8

¹Omfatter ikke avgiftsendringer. Avrundet til nærmeste 100 kroner.
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

I Prop. 1 LS (2010-2011) presenteres også beregninger som viser fordelingsvirkningene av skatte- og avgiftssystemet når det også tas hensyn til størrelsen på den samlede husholdningsinntekten og størrelsen på husholdningen.

En persons forbruksmuligheter bestemmes av hvilke ressurser den enkelte har til rådighet. Disse ressursene inkluderer bl.a. inntekt etter skatt, nettoformue, verdi av offentlige varer og tjenester og hjemmeproduksjon. Ideelt sett burde en sett på samlede forbruksmuligheter i analyser av hvordan ressursene er fordelt i befolkningen. På grunn av målevanskeligheter er det imidlertid mest vanlig å basere fordelingsanalyser på inntekt.

I beregningsmetoden som er brukt i tabell 6.1, benyttes skattepliktig bruttoinntekt som inntektsbegrep og grunnlag for inndeling i inntektsgrupper. Det gir ikke et fullstendig uttrykk for hvordan skatteendringene slår ut i endrede forbruksmuligheter og velferd. En persons forbruksmuligheter har sammenheng med den husholdningen personen tilhører. Personer som bor sammen, kan dele på faste kostnader, f.eks. til bolig, bil og strøm (stordriftsfordeler), og personer uten egen inntekt kan likevel ha forbruksmuligheter hvis de tilhører en husholdning hvor andre har inntekter (forsørgeransvar). Beregningene nedenfor tar hensyn til dette.

For å ta hensyn til stordriftsfordeler og forsørgeransvar tilordnes hvert medlem av husholdningen en justert inntekt («ekvivalentinntekt») som er større enn husholdningens faktiske inntekt per person. Den justerte inntekten skal i prinsippet uttrykke inntekten et husholdningsmedlem måtte hatt som enslig for å ha samme forbruksmuligheter som vedkommende har som del av den større husholdningen.
Det finnes ulike skalaer for å justere inntekten til personer som inngår i en større husholdning. Finansdepartementet benytter den såkalte kvadratrotskalaen, som bl.a. har vært brukt i en rekke offentlige utredninger. Kvadratrotskalaen innebærer at det enkelte husholdningsmedlems inntekt fastsettes som samlet husholdningsinntekt dividert med kvadratroten av antall personer i husholdningen. Det vil for eksempel si at en husholdning på fire personer bare trenger dobbel så høy bruttoinntekt som en énpersonshusholdning for å ha like forbruksmuligheter.

At man benytter ekvivalentinntekt i stedet for faktisk inntekt kan bety noe for skatteprosentene for de enkelte inntektsgruppene, men samlet skatteprosent blir den samme med begge metodene. Det å bruke ekvivalentinntekt er dessuten nødvendig for å beregne avgiftsbelastningen.

Tabell 1 viser tallene bak figur 6.4 i Prop. 1 LS (2010-2011). Tabellen viser det samlede nivået på skatter og avgifter per person med 2010-regler, målt i prosent av den justerte inntekten og fordelt på ulike inntektsgrupper. Befolkningen er rangert etter stigende inntekt i ti like store grupper (inntektsdesiler). Husholdningsmedlemmene i en husholdning på 4 personer med en samlet inntekt på 800 000 kroner vil for eksempel havne i inntektsgruppe 8, mens husholdningsmedlemmene i en husholdning på 2 personer med en samlet inntekt på 800 000 kroner vil havne i inntektsgruppe 10. Tabellen viser at personer med lave forbruksmuligheter (lav justert inntekt) også har lavere skatt enn personer med høye forbruksmuligheter.
Anslaget på ekvivalent skatt er basert beregninger gjort på Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE-Skatt.

Anslaget på ekvivalent merverdiavgift og ekvivalente særavgifter er basert på Statistisk sentralbyrås modell LOTTE-Konsum. LOTTE-Konsum viser hvordan husholdningenes konsum av ulike varer og tjenester varierer over inntektsfordelingen, og modellen kan derfor danne et utgangspunkt for å beregne husholdningenes avgiftsbelastning totalt og hvordan den varierer over inntektsfordelingen. En nærmere beskrivelse av disse beregningene følger vedlagt.

Tabell 1 Skatt og avgift per person i prosent av justert inntekt. Lønns- og prisjusterte 2010-regler.

Desil	Ekvivalent bruttoinntekt lavest – høyest(kroner)	Ekvivalent bruttoinntekt Gjennomsnitt(kroner)	Ekvivalent skatt(kroner)	Ekvivalent merverdiavgift og ekvivalente særavgifter(kroner)	Skatter og avgifter som andel av bruttoinntekt (prosent)
1	0 – 134 979	91 458	6 387	13 742	22,0
2	134 979 – 182 533	159 787	20 661	22 399	26,9
3	182 533 – 220 926	202 335	35 477	27 458	31,1
4	220 926 – 253 769	237 714	47 862	31 438	33,3
5	253 796 – 284 279	268 990	58 502	35 079	34,7
6	284 279 – 317 488	300 514	69 313	38 825	36,0
7	317 488 – 356 803	336 284	81 765	43 045	37,1
8	356 803 – 410 236	381 628	98 736	48 064	38,5
9	410 236 – 504 346	451 258	125 814	55 535	40,2
10	504 346 –	758 514	259 996	84 182	45,4
Alle		318 848	80 451	39 977	37,7

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Med hilsen
Sigbjørn Johnsen

 

Vedlegg: Fordeling av avgifter