Spørsmål fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe til Prop. 149 L (2010-2011) om verdipapirfondloven

Jeg viser til brev 19. oktober 2011 fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe. I brevet stilles det to spørsmål knyttet til Prop. 149 L (2010–2011) Lov om verdipapirfond (verdipapirfondloven).

Spørsmål nr. 1:

"I lovforslaget § 4-8 første ledd foreslår departementet å videreføre gjeldende § 6-1 annet ledd om at andelsverdien i et verdipapirfond skal beregnes og kunngjøres minst én gang i uken. Vi stiller spørsmål ved om videreføring av denne bestemmelsen er hensiktsmessig ved siden av bestemmelsene om tegning og innløsning av andeler i § 4-9 og § 4-12, eller om § 44 eventuelt bør justeres slik at den er på linje med de krav som stilles i § 4-9 og § 4-12. Disse bestemmelsene krever at et fond skal være åpent for tegning og innløsning minst to ganger i måneden. Tegning og innløsning skal i følge disse bestemmelsene skje til kursen ved første beregning av tegningskurs/innløsningskurs etter tegning/innløsning, og denne kursen skal kunngjøres. Etter UCITS-direktivet art. 76 er det kun krav om kunngjøring av tegnings- og innløsningskurs minst to ganger i måneden."

Svar:
I Prop. 149 L s. 66 har departementet skrevet følgende:

”Etter gjeldende lov § 6-1 annet ledd skal beregning og kunngjøring av andelsverdien skje minst en gang i uken, og oftere dersom vedtektene bestemmer det. Arbeidsgruppen har foreslått å oppheve bestemmelsen uten at dette er kommentert nærmere. Departementet mener, blant annet ut fra at arbeidsgruppen ikke har kommentert opphevelsen av gjeldende bestemmelse nærmere, at det er hensiktsmessig å opprettholde dagens bestemmelse. Det vises til lovforslaget § 4-8 første ledd.”

Beregning og kunngjøring av andelsverdien er formelt sett noe annet enn kunngjøring av hhv. tegnings- og innløsningskurs. Det er vanlig at investorer får oppdatert informasjon om verdien av andelene ofte, selv om fondet skulle velge bare å tilby innløsning to ganger i måneden.

Gjeldende verdipapirfondlov § 6-1 annet ledd bør derfor videreføres som foreslått i lovforslaget § 4-8 første ledd.

Spørsmål nr. 2:

Lovforslaget § 6-7 annet ledd annet punktum angir at plasseringer i henhold til § 6-6 annet ledd nr. 1 til 4 samlet ikke kan overstige 20 prosent av fondets eiendeler, hvis de finansielle instrumentene er utstedt av ulike selskaper i samme konsern. Vi viser til at dette kan synes å legge begrensninger på verdipapirfondenes mulighet til å benytte investeringsalternativene etter § 6-6 annet ledd nr. 3 og 4. Departementet bes vurdere om henvisningen til § 6-6 annet ledd nr. 1 til 4 er riktig?

Svar:
Etter lovforslaget § 6-7 annet ledd første punktum skal selskap innenfor samme konsern anses for å være samme utsteder for så vidt gjelder plasseringsgrensene som bl.a. følger av § 6-6. Dette innebærer at når et verdipapirfond plasserer midler i konsernselskaper, skal plasseringsreglene anvendes på konsolidert basis. Lovforslaget § 6-7 annet ledd annet punktum er en videreføring av gjeldende § 4-8 fjerde ledd annet punktum, og er ment å være et unntak fra konsolideringsbestemmelsen i første punktum.  Unntaket tar sikte på å gjennomføre EØS-regler som svarer til direktiv 2009/65/EF (UCITS-direktivet) art. 52 (5) fjerde ledd. Ifølge direktivet kan det tillates kumulasjon av plasseringer i omsettelige verdipapirer og pengemarkedsinstrumenter innenfor samme konsern opp til en grense på 20 prosent. Dette innebærer at et verdipapirfond for eksempel kan ha 10 prosent av fondets eiendeler plassert i aksjer i ett konsernselskap og 10 prosent i pengemarkedsinstrumenter i et annet selskap i samme konsern. Bestemmelsen i lovforslaget § 6-7 annet ledd annet punktum er ikke ment å snevre inn et verdipapirfonds adgang til å investere i finansielle instrumenter som nevnt i lovforslaget § 6-6 annet ledd nr. 3 og 4, innen gitte investeringsgrenser, slik ordlyden kanskje kan tolkes i retning av. For å presisere dette kan bestemmelsen i § 6-7 annet ledd annet punktum erstattes med:

«Plasseringer i henhold til § 6-6 annet ledd nr. 1 til 2 kan likevel utgjøre inntil 20 prosent av fondets eiendeler, hvis de finansielle instrumentene er utstedt av ulike selskap i samme konsern.»

Med hilsen

Sigbjørn Johnsen