Svar på spm. 807 fra stortingsrepresentant Nikolai Astrup

Jeg viser til brev av 1. februar 2012 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Nikolai Astrup til miljø- og utviklingsminister Erik Solheim:

”Det er i dag grunnavgift på PET-flasker som gjenvinnes på kr. 1,06. Det er ingen tilsvarende avgift på flasker som gjenbrukes. Kan forskjellsbehandlingen av gjenbruksflasker og PET-flasker i avgiftssystemet forsvares i et miljøperspektiv?”

Spørsmålet er oversendt meg, som ansvarlig statsråd for grunnavgiften på engangsemballasje.

Svar:
Grunnavgiften på engangsemballasje ble etablert i 1994. Avgiften ilegges drikkevareemballasje som ikke kan gjenbrukes i sin opprinnelige form. Stortingets begrunnelse for å innføre avgiften var at den skulle være et virkemiddel for å fremme ombruk av emballasje fremfor materialgjenvinning. Dette ble ansett å ha en gunstig miljøeffekt. Avgiftssatsen for 2012 er 1,06 kroner per enhet. Provenyet for 2012 er budsjettert til 915 mill. kroner. 

I 2007 åpnet ESA sak mot Norge om at grunnavgiften er i strid med EØS-avtalen. Det ble hevdet at importerte drikkevarer ble diskriminert, siden de i hovedsak er tappet på engangsemballasje. Norske produsenter kan lettere omgå avgift ved å bruke ombruksemballasje. ESA hevdet videre at grunnavgiften ikke kan opprettholdes med en miljømessig begrunnelse etter EØS-avtalen, og at det uansett ikke kan dokumenteres at ombruksemballasje er mer miljøvennlig enn engangsemballasje som kan gjenvinnes. Norge fastholdt at grunnavgiften kan opprettholdes etter EØS-avtalen som en miljøavgift. I 2009 besluttet ESA å frafalle saken. ESA fant ikke grunnlag for å hevde at avgiften er diskriminerende for øl og kullsyrefritt vann.

På generelt grunnlag er det vanskelig å dokumentere en entydig miljøeffekt. Jeg er kjent med at Econ Pöyry i en rapport fra 2011 (R-2011-003) trekker den miljømessige begrunnelsen for grunnavgiften på engangsemballasje i tvil. For å sammenligne miljøeffekten av gjenbruksemballasje med gjenvinningsemballasje må Econ Pöyry basere seg på en rekke antagelser. Det er viktig å være klar over at slike beregninger er preget av betydelig usikkerhet.

Med hilsen
Sigbjørn Johnsen