Dokument 8:117 S (2011-2012)

I Dok. nr. 8:117 fremmer Solvik-Olsen, Rytman, Nesvik og Myhre følgende forslag:

”Stortinget ber regjeringen fremme en sak om hvordan grensehandelen kan reduseres. Saken skal inneholde en plan for reduksjon av tollsatser på matvarer, en strategi for reduksjon av særavgifter til svensk nivå på grensehandelsutsatte varer samt en vurdering av forsøksordning med søndagsåpne butikker”.

Forslagsstillerne viser til at grensehandelen har vært økende over tid, og at dette er en betydelig utfordring for norsk handelsnæring i grenseområdene. De mener en hovedforklaring på økt grensehandel er høye tollsatser og særavgifter i Norge. For å redusere grensehandelen ønsker forslagsstillerne at Regjeringen legger fram en plan for å redusere toll og særavgiftene på grensehandelsutsatte varer. De ønsker også å legge til rette for at norske handelsvirksomheter skal få bestemme sine åpningstider. 

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) handlet nordmenn for 11,7 mrd. kroner på dagsturer til utlandet i ettårsperioden fra 2. kvartal 2011 til og med 1. kvartal 2012. Om lag 94 pst. av grensehandelen skjer i Sverige. SSB påpeker at slike kvartalstall er usikre.

Grensehandelen mellom Norge og Sverige påvirkes i første rekke av prisforskjeller og av forskjeller i vareutvalg. Det relative prisnivået mellom Norge og Sverige påvirkes blant annet av det generelle lønns- og kostnadsnivået i landet, av ulikheter i skatter og avgifter, av tollvernet på landbruksprodukter og av endringer i valutakurser.

Tollbeskyttelsen på landbruksvarer står sentralt i norsk landbrukspolitikk. Importvernet er en forutsetning for å kunne sikre avsetningen av norske landbruksvarer og oppnå fastsatte priser i jordbruksavtalen, jf. Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken. Tollsatsene på landbruksvarer varierer. De høyeste tollsatsene er på viktige landbruksvarer som også produseres i Norge, for eksempel storfekjøtt og melkeprodukter. For bearbeidede landbruksvarer, som for eksempel pizza, bakervarer og sjokolade er tollsatsene moderate, mens det er tollfrihet for mange landbruksvarer som ikke produseres i Norge, eksempelvis sitrusfrukter, bananer, kaffe og ris.

Grensehandelsutsatte varer som er belagt med særavgift omfatter i første rekke alkohol- og tobakkvarer, sjokolade- og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer. Foruten å skaffe staten inntekter har avgiftene på alkohol som mål å begrense forbruk som gir helsemessige og sosiale problemer. Også avgiften på tobakk er et virkemiddel for å begrense helseskadelig forbruk samtidig som den skaffer staten inntekter. Avgiften på sjokolade- og sukkervarer mv. og alkoholfrie drikkevarer skal først og fremst gi staten inntekter, men også disse avgiftene er gitt en helsemessig begrunnelse. Samlet sett er det budsjettert med en inntekt til staten på 23,8 mrd. kroner fra de avgiftene som er nevnt ovenfor i 2012.

For at avgiftene skal oppfylle målene om å redusere forbruket av usunne varene, er de satt på et relativt høyt nivå. Samtidig er det viktig å være klar over at for høye avgifter kan bidra til økt grensehandel og (spesielt for tobakk og alkohol) økt illegal import. Jeg mener at avgiftsnivået i Norge avveier disse hensynene på en rimelig god måte.

Sverige avgiftslegger ikke sjokolade- og sukkervarer eller alkoholfrie drikkevarer. Dersom de norske avgiftene på alkohol og tobakk skulle reduseres til svensk nivå, samtidig som avgiftene på sjokolade- og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer fjernes, ville det gitt et årlig provenytap i størrelsesorden 12 mrd. kroner.

Forslagsstillerne ønsker også en vurdering av om det bør iverksettes en forsøksordning med søndagsåpne butikker i Norge. Mine kommentarer til dette forslaget er basert på innspill fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Helligdagsloven pålegger som hovedregel faste utsalgssteder å holde stengt på søndager og helligdager. Grenser for kommersiell aktivitet på søndager og helligdager bidrar til å bevare disse dagene som annerledes enn vanlige hverdager. For å sikre forbrukerne tilgang til varer det er særlige grunner for å tillate, er det en rekke unntak fra hovedregelen. Hvor grensene bør gå, og hvilke hensyn som bør tillegges vekt, vil det kunne være ulike oppfatninger om. Et annet viktig hensyn er at ansatte i varehandelen får anledning til helgefri.

 

Med hilsen
Sigbjørn Johnsen