Spørsmål 20-22 fra FrP til Fordelingsmeldingen

Jeg viser til brev 14. mars fra Stortingets finanskomité Fremskrittspartiets fraksjon med følgende spørsmål til skriftlig besvarelse:

20. Hvordan har forskjellene utviklet seg i Norge de siste 15 år?
 
Svar:
Jeg viser til stortingsmeldingens avsnitt 3.1. Figur 3.2 på side 24 gir oversikt over utviklingen i Gini-koeffisienten siden 1986. Gini-koeffisienten er et vanlig mål på inntektsfordeling. I tabell 1 er tallene bak denne figuren gjengitt.

Tabell 1: Gini-koeffisienter for Norge, inntekt etter skatt per forbruksenhet inklusive og eksklusive aksjeutbytte

År	Inntekt inklusive aksjeutbytte	Inntekt eksklusive aksjeutbytte
1986	0,21	0,21
1987	0,21	0,21
1988	0,21	0,21
1989	0,23	0,23
1990	0,22	0,22
1991	0,22	0,22
1992	0,22	0,22
1993	0,23	0,22
1994	0,24	0,23
1995	0,24	0,22
1996	0,25	0,23
1997	0,25	0,23
1998	0,24	0,22
1999	0,24	0,22
2000	0,26	0,23
2001	0,23	0,22
2002	0,26	0,22
2003	0,27	0,23
2004	0,28	0,23
2005	0,33	0,25
2006	0,24	0,24
2007	0,25	0,24
2008	0,25	0,24
2009	0,24	0,23

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Gini-koeffisienten var på samme nivå i 1994 som i 2009, uavhengig av om aksjeutbytte tas med i inntektsbegrepet eller ikke.

Gini-koeffisienten for inntekt inkludert aksjeutbytte viser relativt store fluktuasjoner. Dette skyldes at innføringen av utbytteskatten i 2006 ga store tilpasninger. Utbytteutbetalingene fra selskapene økte sterkt i forkant av innføringen av utbytteskatten, for deretter å falle til et svært lavt nivå. Fluktuasjonene i Gini-koeffisienten når aksjeutbyttene tas ut av inntektsbegrepet, er langt mindre.

Verken inntekt med eller uten aksjeutbytte gir et helt riktig bilde av fordelingen av reelle forbruksmuligheter. Det å eie aksjer gir forbruksmuligheter, og derfor blir det feil å trekke aksjeinntektene helt ut av inntektsbegrepet. På den annen side er det grunn til å tro at forbruksmulighetene ikke svinger like mye som de faktisk utbetalte utbyttene. Blant annet kan aksjekapital belånes, slik at aksjene kan gi forbruksmuligheter også de årene eieren ikke mottar utbytte. I forbindelse med evalueringen av skattereformen 2006 beregnet Statistisk sentralbyrå Gini-koeffisienter for et inntektsbegrep der faktiske aksjeutbytter ble trukket fra inntekten, samtidig som det ble lagt til et beregnet overskudd svarende til den enkelte eierens andel av foretakets opptjente inntekter, altså som om alt overskudd fra selskapene ble delt ut løpende. I tillegg er beregnet inntekt av bolig inkludert i inntektsbegrepet. Tabell 2 viser Gini-koeffisienter basert på dette inntektsbegrepet i perioden 2000-2008. Inntektsfordelingen målt på denne måten har vært relativt stabil over hele perioden. Beregningene er nærmere kommentert i Meld. St. 11 (2010-2011) Evaluering av skattereformen 2006.

 
Tabell 2: Gini-koeffisienter for inntekt etter skatt per forbruksenhet med beregnet overskudd

År	Gini-koeffisient
2000	0,30
2001	0,29
2002	0,29
2003	0,29
2004	0,30
2005	0,31
2006	0,29
2007	0,32
2008	0,30

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Ser en bort fra fluktuasjonene som skyldes skattereformen, har inntektsfordelingen i denne perioden blant annet blitt påvirket av endringer i sysselsettingen. Økt sysselsetting bidrar på den ene siden til å redusere inntektsforskjellene, siden de som kommer inn i arbeidsmarkedet i perioder med økende sysselsetting, ofte har lav inntekt i utgangspunktet. På den annen side kan både lønnsinntektene og kapitalinntektene vokse sterkere i høyinntektsgruppene i perioder med sterk vekst i økonomien. I årene før 2008 bidro særlig den sistnevnte tendensen til større ulikhet. Etter 2008 bidro igjen et fall i kapitalinntektene til utjevning av fordelingen. Økt lønnsspredning har samtidig trukket noe i retning av økende forskjeller.

Utviklingen i retning av mindre forskjeller etter 2006 kan dessuten forklares med økt beskatning av aksjeutbytter etter innføringen av utbytteskatten i 2006. Det har også blitt gjennomført omfordelende endringer i formuesskatten. Ifølge beregninger fra Statistisk sentralbyrå var omfordelingen gjennom skattesystemet om lag 11 pst. sterkere i 2008 enn i 2000.

Vi viser også til kapittel 4 i NOU 2009:10 Fordelingsutvalget, som gir en mer utførlig beskrivelse av utviklingen i inntektsfordelingen de siste 25 årene.

21. Har de fattige blitt rikere de siste 15 år, eller blitt fattigere? Tall ønskes også justert for nye fattige/rike som har kommet til, slik at ikke f.eks. importert fattigdom virker inn på tallene.

Svar:
Jeg viser til figur 3.3 på side 24 i Fordelingsmeldingen, der det framgår at den femdelen av befolkningen som har lavest inntekt, har hatt sterk realinntektsvekst. Veksten i realinntekt for denne gruppen var på 57 pst. i perioden fra 1994 til 2009. Denne tendensen gjelder også personer med lavinntekt. Til sammenlikning var veksten i realinntekt for femdelen med høyest inntekt 54 pst. i den samme perioden, mens den var 55 pst. for hele befolkningen.

Finansdepartementet har ikke et godt grunnlag for å lage tall som er justert for at nye fattige og rike har kommet til i løpet av de siste 15 årene. En måtte i tilfelle sett på realinntektsutviklingen for de samme individene over en periode på 15 år. Et slikt utvalg eksisterer imidlertid ikke i dag. Det ville uansett være vanskelig å skille effekten av en generell realinntektsvekst fra virkningene av mer individuelle inntektsendringer i et slikt utvalg. Inntekten øker for de fleste i løpet av yrkeskarrieren, før den går relativt mye ned og blir mer stabil når man pensjoneres. Disse effektene vil veie mye tyngre når en følger de samme individene i 15 år enn når en ser på hele befolkningen.

22. SVs leder Audun Lysbakken har uttalt at forskjellene i Norge har blitt mindre under dagens regjering. Ber om tall som bekrefter dette fra regjeringen tiltro og frem til i dag.

Svar: 
Som det framgår av svaret på spørsmål 20 over, var Gini-koeffisienten for all inntekt 0,33 i 2005, mens den var 0,24 i 2009. Selv om noe av fallet i Gini-koeffisienten skyldes sterke fluktuasjoner i aksjeinntektene på grunn av skattereformen, har de reelle ulikhetene også blitt redusert. Dette kommer delvis av et reelt fall i kapitalinntektene etter konjunkturtoppen i 2008, delvis av at aksjegevinster og -utbytter nå blir beskattet, og delvis av at de laveste trygdene, blant annet minstepensjonen, har blitt økt. Selv når aksjeinntekter tas helt ut av inntektsbegrepet, faller Gini-koeffisienten med 0,02 fra 2005 til 2009.

Med hilsen
Sigbjørn Johnsen