Spørsmål nr. 1 - 35 til Dokument 8:73 (2011-2012) Representantforslag om å innføre periodiseringsprinsippet i offentlig sektor

Jeg viser til brev 26. mars 2012 med følgende forslag fra representantene Bård Hoksrud, Ingebjørg Godskesen, Jan-Henrik Fredriksen, Arne Sortevik, Ketil Solvik-Olsen og Jørund Rytman:

Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om å innføre periodiseringsprinsippet i offentlig sektor, slik at offentlige regnskap og budsjett ikke lenger skal føres etter kontantprinsippet, men etter periodiseringsprinsippet som i privat næringsliv.

 Jeg ga min uttalelse i saken i brev av 27. april 2012 til Stortinget. I brev av 25. og 26. april 2012 har Fremskrittspartiets stortingsgruppe stilt ytterligere 35 spørsmål knyttet til dette representantforslaget. De 35 nummererte spørsmålene inneholder til sammen 69 delspørsmål. Jeg ser da bort fra spørsmål 6, som er likelydende med spørsmål 5.

Tilleggsspørsmålene er meget omfattende, både sett hver for seg og samlet. Når det gjelder spørsmål 5-9, 27 og 31 vil jeg vise til mitt svar til Stortinget av 27. april 2012, hvor jeg gjør rede for Regjeringens syn på bruk av periodiseringsprinsippet i statlige budsjetter og regnskaper. Når det gjelder spørsmål 4, 20, 21, 22 og 26 er disse enten besvart i mitt brev av 27. april, eller de inneholder tilleggsspørsmål som er så omfattende at det ikke er mulig å besvare dem innen rimelig tid.

Ut over dette vil jeg prioritere å svare utfyllende på spørsmål som gjelder situasjonen i Norge, og heller vise til andre kilder for informasjon om internasjonale forhold. Enkelte av spørsmålene er besvart under ett.

 1. Ber om en liste over hvilke land som har innført periodiseringsprinsippet helt eller delvis, samt når de innførte dette. Dersom noen har gått bort ifra det de siste 10 år ønskes dette også angitt.

Finansdepartementet fører ikke noen oppdatert liste over hvilke land som har innført periodiseringsprinsippet, eller i hvilken grad landene følger prinsippene, eller igjen har gått bort fra disse.

OECD utgir fra tid til annen rapporter om dette og beslektede tema. I disse rapportene inngår også oversikter over bruken av prinsippene, basert på informasjon mottatt fra landene. Mer informasjon om dette finnes bl.a. på følgende lenke: http://www.oecd.org/document/45/0,3746,en_2649_34119_42188717_1_1_1_1,00.html

 2. Hvilke utfordringer og fordeler har de landene ut fra deres egne evalueringer?

Se referanse under spørsmål 1. Se også følgende lenke til underside som gir mer detaljert informasjon om praksis og problemstillinger i de enkelte land.

http://www.oecd.org/infobycountry/0,3380,en_2649_34119_1_1_1_1_1,00.html

Et annet viktig spørsmål som ikke er berørt i de spørsmålene som er stilt, gjelder bokføring av pensjoner. Jeg viser her til en interessant drøfting av spørsmålet om aktivering av framtidige pensjonsforpliktelser fra EU-kommisjonens Directorate-General for Economic and Financial Affairs: http://ec.europa.eu/economy_finance/publications/publication676_en.pdf 

Jeg viser også til artikkelen ”Regnskap i offentlig sektor – internasjonal utvikling” av Tom Henry Olsen i Magma, juni 2003, se http://www.magma.no/regnskap-i-offentlig-sektor-internasjonal-utvikling . Denne artikkelen kan kanskje være en kilde til flere av spørsmålene som er stilt til meg. Artikkelen drøfter også spørsmålet om balanseføring av forpliktelser knyttet til alderspensjoner, og understreker at dette er ” - det mest sentrale og mest diskuterte tema i internasjonal debatt om regnskapsføring i offentlig sektor”. Problemstillingen er ikke berørt i spørsmålene.

 3. Medfører det riktighet at OECD har anmodet Norge om å gå over til periodiseringsprinsippet i staten? Hva er i så fall status på denne kommunikasjonen, og hva har statsråden svart?

OECD har ikke kommet med noe slikt forslag i sin siste landrapport om Norge, som ble lagt fram 15. februar i år.

10. Hvordan mener finansministeren dagens budsjett- og statsregnskapssystem ivaretar synliggjøring av kapitalkostnader, dvs. å få frem de reelle kostnadene ved finansiering i form av renter og avskrivninger og ikke minst de kapitalkostnader som relaterer seg til vedlikehold? Mener finansministeren dagens løsning fungerer optimalt på dette området?

Dagens budsjett- og statsregnskapssystem er inndelt i kapitler og poster. Så langt mulig bør bevilgningene under ett kapittel bare disponeres av én virksomhet eller en likeartet gruppe virksomheter. Utgiftspostene skal inndeles etter art på avdeling for:

1. statens egne driftsutgifter
2. nybygg, anlegg mv.
3. overføringer til andre
4. utlån, statsgjeld mv.

Dette følger av Bevilgningsreglementet, § 4. Jeg gjør oppmerksom på at poster som inngår i utgiftsavdelingene 1-3 og tilsvarende på inntektssiden utgjør poster «over streken» som inngår i budsjettets oljekorrigerte underskudd og som finansieres ved overføring fra Statens pensjonsfond utland. Det er altså ikke noen forskjell på finansieringen av en driftspost, investeringspost eller en overføringspost. Dette har gjennom mange år vist seg som et robust og oversiktlig system der handlingsregelen har gitt totalrammer for oljepengebruken, samtidig som budsjettprosessen har sikret at de enkelte budsjettkronene blir prioritert opp mot hverandre.  I dette ligger også prioritering av vedlikehold av realkapital opp mot nyinvestering.

På virksomhetsnivå kan virksomhetene i samråd med departementene velge å føre regnskapet etter periodiseringsprinsippet, basert på enhetlige statlige standarder. Slik kan virksomheter som disponerer investeringsmidler få et uttrykk for beholdning av realkapital og bruken av denne gjennom avskrivninger. Denne supplerende regnskapsinformasjonen til kontantprinsippet vil være ett av flere forhold som inngår når neste års budsjettforslag utarbeides.

 11. Ved etablering av en balanse til virkelig verdi og en fornuftig avskrivningsplan vil kapitalbinding, kapitalslit, vedlikeholdskostnader og reinvesteringsbehov synliggjøres. Mener finansministeren dagens løsning ivaretar dette?

Jeg viser til svaret på forrige spørsmål. Årlige avskrivninger er ikke en del av det norske budsjettsystemet, hvor et investeringsmiddel utgiftsføres i sin helhet det året det blir anskaffet. Tilleggsinformasjon om avskrivninger med mer på virksomhetsnivå vil være informasjon som inngår i prioritering av neste års bevilgning, men uten at en er bundet til å opprettholde det enkelte kapitalgjenstand. Det mener jeg er en god løsning.

12. Hvor stor andel av OECDs medlemsland har innført periodiseringsprinsippet for hele eller deler av statsregnskapet? Hvilke land er dette?

Se svar og referanser under spørsmål 1.

 13. Medfører det riktighet at EU-kommisjonen har besluttet å gå over fra kontantprinsippet til periodiseringsprinsippet for kommisjonens eget regnskap og budsjett? Hva er status? Når skjer/skjedde evt dette?

Jeg viser til http://ec.europa.eu/budget/index_en.cfm for nærmere informasjon.

14. Det er publisert en Internasjonal studie om utviklingen av regnskapsregimet ni europeiske land, «The Euro-Cigar Project», som kartlegger utviklingen i Sverige, Finland, Tyskland, Nederland, UK, Italia, Spania, Sveits og Frankrike samt i EU-kommisjonens eget regnskap, Hva er hovedfunnene denne studien? Finnes det flere slike studier, og hva er hovedfunnene i disse?

Jeg er kjent med at det så langt tilbake som 2002/2003 ble publisert en studie med dette navnet. Den er utarbeidet av Comparative International Governmental Accounting Research Network, og jeg viser til denne organisasjonens nettside http://www.cigar-network.net/ .

 15. IFAC (International Federation of Accountants) etablerte i 1986 en komité for å håndtere spørsmål knyttet til revisjon og regnskap i offentlig sektor, Public Sector Committee (PSC). Siden 1996 har PSC jobbet med et standardsettingsprogram for regnskapsstandarder for offentlig sektor på lokalt, regionalt og statlig nivå. En stund ble arbeidet finansiert av Verdensbanken, Asian Development Bank, Pengefondet, FN og IFAC. Hva er status i dag? Hva er forskjell på PSC og IPSASB (International Public Sector Accounting Standards Board)? Hvordan er organiseringen? Hvilke medlemmer har organisasjonen i dag?

16. Hvor mange International Public Sector Accounting Standards og ett Exposure Drafts har PSC publisert per i dag? Hvilke temaer omhandler disse?

17. Hva har arbeidet i PSC vært konsentrert om de siste ti år?

Finansdepartementet har ikke detaljert kunnskap om finansieringen eller organiseringen av PSC eller IPSASB gjennom de siste 25 år. På hjemmesidene til IFAC fremgår imidlertid en del historikk og generell informasjon om IFAC.

http://www.ifac.org/about-ifac

 18. Hvilke statlige norske enheter bruker periodiseringsprinsippet i dag? Hva har utviklingen vært de siste år?

 

I alt 62 virksomheter benytter per 31.12.2011 de statlige regnskapsstandardene (SRS). Dette er en liten økning fra året før.      12 bruttobudsjetterte virksomheter: Direktoratet for nødkommunikasjon Husbanken Kompetansesenter for distriktsutvikling Nasjonalt folkehelseinstitutt Justervesenet Norges geologiske undersøkelse Fiskeridirektoratet Kystverket Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning Jernbaneverket Direktoratet for økonomistyring Statens innkrevingssentral   2 forvaltningsbedrifter: SPK forvaltningsbedrift Statens kartverk 48 Universiteter, høyskoler og andre nettobudsjetterte virksomheter

19. Er prøveordningen med periodiseringsprinsipper i staten helt avsluttet, eller hva er i så fall status?

Prøveordningen er avsluttet og iverksatt som en permanent ordning.  De statlige regnskapsstandardene (SRS) som ble utviklet i prøveordningen er fastsatt som anbefalte regnskapsstandarder for de virksomheter som benytter periodiseringsprinsippet. Det er redegjort for dette i kapittel 9.2 i Gul bok 2010 (Prop 1 S (2009-2010))

 23. Hvor like er standardene for offentlig sektor IFRS? Hvor er de største forskjellene?

Se svar på spørsmål 29.

 24. Hvordan regnskapsføres OPS i dag, og hvordan gjøres dette dersom man har innført periodiseringsprinsippet? Hvem fører opp f.eks. veien som sin eiendel?

 Det er i budsjettet for 2012 tre OPS prosjekter som mottar vederlag. Vederlaget fra staten bevilges på kap. 1320, post 29 Vederlag for OPS-prosjekter. I tillegg mottar OPS-prosjektet bompenger hvis dette er kontraktsfestet. 

25. Hvilke IPSASB-prosjekter har vært omtalt i OECDs årlige symposier de siste år? I hvilken grad er norske myndigheter delaktige i disse symposiene?

Som vist til i svaret på spørsmål 1 arrangeres det regelmessig nettverksmøter i OECD-regi, hvor problemstillinger rundt periodiserte regnskap m.m. diskuteres. Det følgende er en lenke til en oversikt over møter i perioden 2003-2012:

http://www.oecd.org/document/12/0,3746,en_2649_34119_36029964_1_1_1_1,00.html

Finansdepartementet har deltatt jevnlig med en invitert representant på disse møtene, og i tillegg har normalt også en representant for Direktoratet for økonomistyring (DFØ) deltatt.

 28. Hvordan behandles nedskrivninger etter IPSASB? Hvordan praktiseres dette av ulike land?

Det følgende er en lenke til standardene: http://www.ifac.org/publications-resources/2010-handbook-international-public-sector-accounting-pronouncements

29. Følger norske statlige enheter som benytter periodisering IPSASB? Hvis ikke, hvorfor ikke? Hvilke avvik er det eventuelt fra IPSASB?

30. Følger norske statlige enheter som benytter periodisering enhetlige prinsipper?

32. Finansministeren opplyser at en rekke statlige virksomheter benytter periodiseringsprinsippet, og at staten har utarbeidet standarder. Hvordan harmonerer disse standardene med de internasjonale standardene for periodiseringsprinsipp i offentlig sektor (IPSASB)?  Hvor ligger evt. forskjellene, og hva er i så fall begrunnelsen for disse?

Nei, norske statlige virksomheter følger ikke standardene utarbeidet av IPSASB. Det er utviklet egne, anbefalte statlige regnskapsstandarder (SRS) for statlige virksomheter som i samråd med overordnet departement velger å føre periodiserte regnskapet.

De anbefalte statlige regnskapsstandardene (SRS) tar utgangspunkt i regnskapslovens prinsipper og god regnskapsskikk for ordinære (ikke-børsnoterte) selskaper i henhold de norske regnskapsstandardene (NRS). På viktige områder er det imidlertid gjort vesentlige tilpasninger for statsspesifikke forhold. De statlige regnskapsstandardene har følgelig ikke i samme grad som IPSAS-standardene tatt opp i seg elementer fra IFRS, for eksempel svingninger i markedsverdier av virksomhetenes eiendeler.

Innholdsmessig er det for øvrig stor grad av samsvar mellom de elleve SRS-standardene og tilhørende IPSAS standarder.

 33. Hvilke lovendinger må evt. til for å gå over fra dagens statsbudsjett- og statsregnskapspraksis til et system der periodisering er hovedprinsipp?

Dagens statsbudsjett- og statsregnskapspraksis er forankret i Bevilgningsreglementet, sist vedtatt av Stortinget 26. mai 2005.

 34. I hvilken grad omfatter de internasjonale standardene for periodiseringsprinsipp i offentlig sektor (IPSASB) nedskrivning ved åpenbart verdifall? Hvordan er dette løst i de norske standardene?

Det er særlig IPSAS 21 Impairment of Non-Cash-Generating Assets som gir regler for nedskrivning, men også IPSAS 17 Property, Plant, and Equipment omhandler temaet.

Se link til IPSAS-standardene her: http://www.ifac.org/publications-resources/2010-handbook-international-public-sector-accounting-pronouncements

Den anbefalte, statlige regnskapsstandarden SRS 17 Anleggsmidler gir regler for nedskriving i et eget avsnitt på s. 11 av standarden, se paragrafene 56 til 60, i følgende lenke;

~/link/737f63bb6308474a9f100ec302ebc5bc.aspx

  

Med hilsen

Sigbjørn Johnsen