Spørsmål til Representantforslag 88 S (2011-2012) om kompliserte spareprodukter, klageorgan og Finanstilsynets rolle

Jeg viser til brev 7. mai 2012 fra Fremskrittspartiets fraksjon i Stortingets finanskomite med to spørsmål til Representantforslag 88 S (2011–2012). Mine svar på disse to spørsmålene følger nedenfor. De øvrige seks spørsmål fra fraksjonen til representant­forslaget, fremsatt i brev 8. mai 2012, vil jeg besvare i et eget brev.

Spørsmål 1

Det er mange som klager på at Finansklagenemnda ikke fungerer tilfredsstillende. Hvem har ansvar for tilsynet til denne nevnden, og hvordan fungerer tilsynet i praksis? Hvor mange timer brukte Finanstilsynet på tilsyn av denne nevnden? Hvor mye tid brukte de på andre nevnder?

Svar på spørsmål 1

Som jeg beskrev i mitt brev 25. april 2012 til Stortingets finanskomite om Representant­forslag 88 S (2011–2012), er Finansklagenemnda et utenrettslig tvisteløsningsorgan etablert av Forbrukerrådet, Næringslivets Hovedorganisasjon, Finansnæringens Fellesorganisasjon, Finansieringsselskapenes Forening og Verdipapirfondenes forening. Finansklagenemnda er altså en privat nemnd opprettet ved avtale mellom de nevnte organisasjonene.

Finansklagenemnda er samtidig lovmessig forankret i finansavtale­loven § 4 og forsikringsavtaleloven § 20-1. Nemnder som nevnt i disse bestemmelsene, kan forelegge avtalen eller vedtektene som ligger til grunn for nemnda, for Kongen for godkjennelse. Hvis Kongen godkjenner avtalen eller vedtektene, utløser dette en rett for kunder av nemndtilknyttede foretak til å få nemndbehandling av tvister, krav om at en sak ikke skal bringes inn for domstolene så lenge den er til behandling i en nemnd, og at en sak som er realitetsbehandlet av en nemnd, kan bringes direkte inn for tingretten (uten forutgående forliksrådsbehandling). Denne godkjenningskompetansen er delegert til Justis- og beredskapsdepartementet, som for tiden vurderer det samlede avtaleverket for Finansklagenemnda. Justis- og beredskapsdepartementet har tidligere vurdert og godkjent avtaleverket for Bankklagenemnda og Forsikringsklagenemnda (Finansklage­nemnda er en sammenslåing av disse nemndene).

Ut over det ovennevnte er ikke Finansklagenemnda eller de andre frivillige bransje­nemndene som er etablert i samarbeid mellom bransjeforetakene og representanter for kundesiden, underlagt tilsyn. Det er alltid frivillig for kunder av et nemndstilknyttet foretak om kunden ønsker å bringe en tvist inn for nemnda eller de alminnelige domstoler (eventuelt etter forutgående forliksrådsbehandling). Videre vil det alltid være mulig for partene å bringe saken inn for domstolene dersom man ikke er fornøyd med resultatet etter at saken er behandlet i en nemnd.

Som jeg også var inne på i mitt brev 25. april 2012 til Stortingets finanskomite, arbeider Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet mer generelt med nye regler om forbrukertvister. Et offentlig utvalg har avgitt NOU 2010: 11 om nemndbehandling av forbrukertvister til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, hvor utvalget foreslår endringer i det utenrettslige tvisteløsningstilbudet. Et av forslagene fra utvalget er at de frivillige nemndene skal kunne søke om offentlig godkjenning. Godkjenning skal kunne oppnås ved oppfyllelse av nærmere angitte krav, herunder krav til organisering av nemnden, sammensetning og formalkrav til leder. Utvalget foreslår i NOU 2010: 11 også regler om saksbehandlingen i nemndene, herunder om kontradiksjon (det vil si rett for partene til å uttale seg og til å bli kjent med hva motparten hevder), nøytralitet, utforming av vedtakene og offentliggjøring av disse.

Jeg har fått opplyst at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets oppfølging av NOU 2010: 11 i stor grad vil skje parallelt med prosessen mot nye EU-regler om utenrettslige tviste­løsning, jf. EU-kommisjonens direktivforslag 29. oktober 2011. Etter Kommisjonens forslag skal alle EU-land ha tilbud om løsning av tvister utenfor domstolene i alle typer forbrukersaker, hvor det stilles krav til at medlemmene i tvisteløsningsorganene skal inneha nødvendig kompetanse og uavhengighet. Forslaget fra Kommisjonen inneholder også bestemmelser om at en tilsynsmyndighet skal føre tilsyn med tvisteløsningsorganene, og at tvisteløsnings­organene skal rapportere til tilsynsmyndigheten om blant annet antall klager, saksbehandlingstid, saksutfall og effektivitet. Tilsynsmyndigheten kan etter forslaget sanksjonere manglende rapportering. Etter hva jeg har fått opplyst, legges det opp til at direktivet vedtas i EU i løpet av 2012. Dersom et direktiv i tråd med Kommisjonens forslag anses relevant og akseptabelt og tas inn i EØS-avtalen, vil det bli nødvendig med endringer i norsk rett, herunder for å oppfylle kravet om at en tilsynsmyndighet skal føre tilsyn med tvisteløsningsorganene.

For øvrig vil jeg igjen vise til mitt brev 25. april 2012 til Stortingets finanskomite, der jeg har redegjort nærmere for Finansklagenemnda og to konkrete endringsforslag fra Banklovkommisjonen og finanskriseutvalget som kan bidra til å styrke klagers rettssikkerhet ved nemndbehandling av tvister.

Spørsmål 2

Hvor store økte kostnader ville Finanstilsynet få dersom de skulle stått for et tilfredsstillende tilsyn av Finansklagenemnda?

Svar på spørsmål 2

Som nevnt ovenfor er ikke Finansklagenemnda eller de andre frivillige bransje­nemndene underlagt tilsyn ut over det som følger av en eventuell godkjennelse av avtalen eller vedtektene som ligger til grunn for nemnda.

Som jeg viste til i mitt svar på spørsmål 1, kan det bli aktuelt generelt å underlegge tviste­løsningsorganene tilsyn. Det er ikke aktuelt å gi Finanstilsynet ansvaret for et slikt generelt tilsyn med tvisteløsningsorganene. De praktiske og prinsipielle sidene ved å legge et eventuelt tilsynsansvar for Finansklagenemnda til Finanstilsynet er ikke utredet. De administrative og økonomiske konsekvensene er heller ikke utredet, men disse vil avhenge av innretningen og omfanget av eventuelle tilsynsfunksjoner.

 

Med hilsen
Sigbjørn Johnsen

 

Kopi:
Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren
Justis- og beredskapsministeren