Svar på spm. 1 og 2 fra Finanskomiteen v/Fremskrittspartiets fraksjon

Svar på spørsmål 1 og 2 fra Fiananskomiteen v/Fremskrittspartiets fraksjon av 16. Januar 2012.

Spørsmål 1.
Sysselsettingen i norsk økonomi har økt markant. Statistikken viser at veksten startet i 2003 med økt timetall og i 2004 med økt sysselsetting. Regjeringen har dog valgt kun å vektlegge veksten som har skjedd etter regjeringsskiftet i 2005. Både SSBs AKU og statistikken fra nasjonalregnskapet viser noenlunde den samme utvikling.

a) Kan departementet klargjøre statistikken med å vise utviklingen i sysselsettingen siste ti år brutt ned på ulike sektorer i økonomien?

b) Ifølge AKU har det vært en betydelig vekst i sysselsettingen innen bygg- og anleggssektoren samt helse/omsorg/barnehagesektoren. Hvor mange av de sysselsatte innen bygg- og anleggssektoren samt helse/omsorg/barnehagesektoren representerer utenlandsk arbeidskraft?

c) Norge har generelt høy arbeidslivsdeltakelse – hele 71,9 pst. ifølge AKU-tall. Hvor mange i arbeidsstyrken mottar noen form for trygd i tillegg til sin lønn (utover de arbeidsledige som hever arbeidsledighetstrygd)?

Finansdepartementets svar

a) Tabell 1 a viser sysselsatte personer fordelt på sektor i perioden 2000 - 2010, mens tabell 1 b viser andelen av samlet sysselsetting i de ulike sektorene.

Tabell 1a. Sysselsatte personer fordelt på sektor ifølge nasjonalregnskapet. 1000 personer. ¹⁾

	Totalt for næringer	Privat sektor	Offentlig forvaltning	hhv:	Stats-forvaltning	Kommune-forvaltning
2000	2319,7	1626,6	693,1		157,0	536,1
2001	2327,8	1622,9	704,9		155,5	549,4
2002	2336,8	1631	705,8		254,9	450,9
2003	2309,4	1602,9	706,5		256,2	450,3
2004	2320,1	1611,7	708,4		262,4	446,0
2005	2350,2	1641,4	708,8		262,7	446,1
2006	2431,6	1709,6	722,0		266,2	455,9
2007	2531,5	1797,1	734,4		270,4	464,0
2008	2613,5	1864,7	748,8		272,9	475,9
2009	2601,9	1838,2	763,7		275,9	487,8
2010	2599,8	1820,5	779,3		281,6	497,7

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

¹⁾ Endringen i fordelingen av sysselsettingen mellom stats- og kommuneforvaltningen fra 2001 til 2002 må ses i sammenheng med at spesialisthelsetjenesten ble overført fra fylkeskommunene til staten.

 

Tabell 1b. Andel av samlet sysselsetting i ulike sektorer. Prosent. ¹⁾

	Privat sektor	Offentlig forvaltning	hhv:	Stats- forvaltning	Kommune- forvaltning
2000	70,1	29,9		6,8	23,1
2001	69,7	30,3		6,7	23,6
2002	69,8	30,2		10,9	19,3
2003	69,4	30,6		11,1	19,5
2004	69,5	30,5		11,3	19,2
2005	69,8	30,2		11,2	19,0
2006	70,3	29,7		10,9	18,7
2007	71,0	29,0		10,7	18,3
2008	71,3	28,7		10,4	18,2
2009	70,6	29,4		10,6	18,7
2010	70,0	30,0		10,8	19,1

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

¹⁾ Endringen i fordelingen av sysselsettingen mellom stats- og kommuneforvaltningen fra 2001 til 2002 må ses i sammenheng med at spesialisthelsetjenesten ble overført fra fylkeskommunene til staten.

b) Ifølge den registerbaserte sysselsettingsstatistikken fra SSB hadde 13 pst. av de sysselsatte landbakgrunn fra et annet land enn Norge i 4. kvartal 2010. I bygge- og anleggssektoren og i helse- og omsorgssektoren (som inkluderer barnehageansatte) var disse andelene henholdsvis 16 pst og 11 pst, jf. tabell 2.

 

Tabell 2. Sysselsatte personer etter landbakgrunn. 4. Kvartal 2010.

	I alt		Bygg- og anlegg		Helse- og sosialtjenester
	Sysselsatte personer	Pst. av sysselsatte	Sysselsatte personer	Pst. av sysselsatte	Sysselsatte personer	Pst. av sysselsatte
Alle land	2586 276	100,0	229 889	100,0	503 974	100,0
Norge	2246 834	86,9	192 763	83,9	447 426	88,8
Alle land utenom Norge	339 442	13,1	37 126	16,1	56 548	11,2
Herav:
Norden utenom Norge	70 920	2,7	9 645	4,2	12 382	2,5
Vest-Europa ellers	42 333	1,6	3 761	1,6	6 284	1,2
EU land i Øst- Europa	81 063	3,1	18 680	8,1	5 280	1,0

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

c) På bakgrunn av en spørreundersøkelse (Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)), utarbeider Statistisk sentralbyrå statistikk for antall personer i arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken defineres som summen av antall sysselsatte og antall arbeidsledige.

Personer i arbeidsstyrken kan motta ulike livsoppholdsytelser. Foruten dagpenger kan personer i arbeidsstyrken bl.a. motta sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd.

Arbeids- og velferdsdirektoratet publiserer tall for registrerte arbeidsledige, enten helt eller delvis, som mottar ledighetstrygd. Statistisk sentralbyrå publiserer videre tall for omfanget av sykefravær blant sysselsatte. I 3. kvartal 2011 var det registrert om lag 108000 personer med legemeldt fravær. Dette tilsvarer i underkant av 3 pst. av befolkningen i aldersgruppen 15-74 år. Det er imidlertid en del personer med legemeldt fravær som ikke mottar sykepenger.

Ved utgangen av 3. kvartal 2011 var det videre registrert 303000 med uførepensjon og 173000 som mottok arbeidsavklaringspenger. Det foreligger imidlertid ikke statistikk som fordeler disse personene i og utenfor arbeidsstyrken. Det er imidlertid grunn til å tro at de fleste som mottar disse helserelaterte trygdeordningene, ikke står i et arbeidsforhold.

AKU fordeler befolkningen i yrkesaktiv alder etter hovedsakelig virksomhet. Dette kan gi en indikasjon på hvor mange som kombinerer trygd og arbeid. I 3. kvartal 2011 var det ifølge denne undersøkelsen 410000 personer som svarte at de i hovedsak var uføre- eller førtidspensjonist. Av disse ble om lag 30000 regnet som deltidssysselsatt.

Spørsmål 2.
Hvordan har sysselsettingen i Norge utviklet seg i antall timeverk siste 10 år? Oversikten ønskes fordelt på bransjer og privat og offentlig sektor.

Finansdepartementets svar:
Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall sysselsatte timeverk ifølge nasjonalregnskapet fordelt på hhv. offentlig sektor og private næringer samt innenfor utvalgte store næringer. Det gjøres oppmerksom på at Statistisk sentralbyrås næringsfordelte tall dekker alle virksomheter innenfor de enkelte næringer, og ikke er splittet videre opp på henholdsvis offentlig og privat sektor.

Tabell 1. Utførte timeverk fordelt på sektor og i utvalgte næringer. Millioner timer.

	2000	2001	2002	2003	2004	2005	2006	2007	2008	2009	2010
Totalt for næringer	3375,5	3326,7	3304,3	3234,8	3295,7	3343,8	3452,5	3609,8	3735,7	3672,4	3701,6
Offentlig forvaltning	885,1	879,2	878,3	866,6	879,4	882,3	892,1	915,3	938,7	956,5	973,9
Stats- forvaltning	251,5	245,9	372,0	372,6	382,7	383,1	387,0	395,8	402,2	404,8	410,9
Kommune-forvaltning	633,6	633,3	506,3	494,0	496,6	499,1	505,1	519,5	536,5	551,7	563,0
Privat sektor	2490,4	2447,5	2426,0	2368,2	2416,3	2461,5	2560,4	2694,5	2797	2715,9	2727,7
Utvalgte næringer:
Primær- næringer	190,3	179,1	172,3	163,1	157,4	146,6	142	137,6	135,6	125,7	128,3
Utvi. av råolje og naturgass, inkl. tjenester	43,7	49,9	54,8	54,6	56,7	59,5	59,8	70,9	75,0	80,1	84,4
Industri	430,7	415,8	402,5	382,7	380,9	390,5	415,0	428,7	433,3	398,1	389,4
Bygge- og anleggs- virksomhet	221,6	223,1	226,2	239,3	245,9	258,6	281,4	305,8	321,6	305,2	309,3
Varehandel med mer	464,0	455,4	448,6	448,5	463,1	464,8	462,0	475,2	497,0	484,2	482,0
Overnattings- og serverings-virksomhet	99,3	95,8	93,5	88,9	89,6	90,0	92,2	97,9	100,0	97,1	97,8
Finansierings- og forsikrings-virksomhet	77,7	76,7	76,4	73,9	76,3	73,3	74,2	76,1	78,7	81,7	83,4
Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting	134,8	134,6	136,9	132,8	134,6	141,4	157,5	174,1	185,2	185,3	189,0
Forretnings-messig tjenesteyting	107,1	104,6	103,7	103,4	109,6	123,1	149,5	166,8	178,0	162,8	152,5
Undervisning	238,1	239,2	239,3	234,7	233,2	230,9	231,0	235,2	238,1	243,4	251,7
Helse- og sosial-tjenester	466,8	470,8	485,0	482,1	509,1	526,5	544,9	571,0	593,4	610,1	626,2

 

Med hilsen
Sigbjørn Johnsen