Historisk arkiv

Svar på spm. 1367 fra stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

Hvor mange tappekraner har statsbudsjettet?

Jeg viser til brev av 10. mai 2012 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde til skriftlig besvarelse:

Statsminister Stoltenberg fremstilte det som en ny, uansvarlig budsjetteknikk å ville tappe Oljefondet fra to kraner, der en del går til drift og en annen til investeringer - utenom statsbudsjettet. Hvor mange "tappekraner" anser finansministeren at dagens statsbudsjett har, hvor tross alt en del av oljefondet går til statsbudsjettet innenfor handlingsregelens begrensning, og en del kan brukes til "formuesomplassering" utenfor handlingsregelens 4-prosent begrensning?”

Svar:
Det er kun én tappekran fra Statens pensjonsfond utland, og det er en årlig overføring til statsbudsjettet etter vedtak i Stortinget. Overføringen svarer til det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet, slik det blir fastsatt ved stortingsbehandlingen av nysaldert budsjett.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet omfatter alle statsbudsjettets inntekter og utgifter utenom petroleumsvirksomhet. Handlings­regelen innebærer at dette under­skuddet over tid skal være lik forventet real­avkastning av Statens pensjonsfond utland, beregnet til 4 pst. av fondskapitalen. Retningslinjene legger dermed opp til en gradvis og forutsigbar økning i det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet, finansiert av avkastningen av fondet. På den måten legger handlingsregelen til rette for at vi ikke unødig svekker grunnlaget for tradisjonelle konkurranseutsatte virksomheter, samtidig som oljeformuen også kommer framtidige generasjoner til gode.

Midler til statens lånetransaksjoner, herunder tilførsel av egenkapital eller kjøp av aksjer, hentes ikke fra oljefondet slik spørsmålsstiller skriver. Disse plasseringene vil øke statens samlede aktiva og forventes å gi inntekter til stats­budsjettet. De inntektene kan vi bruke på viktige formål som utdanning, forskning, helse og samferdsel.

Skiftende regjeringer og Storting har lagt vekt på at utgifter som finansieres av statlige bevilgninger skal framgå av budsjettet. Det gjør det også lettere å holde orden i offentlige finanser. Den krisen som vi nå ser i flere land i Europa, viser hvor viktig dette er.

Med hilsen

Sigbjørn Johnsen