Svar på spm. 1368 fra stortingsrepresentant Jørund Rytman

Jeg viser til brev av 10. mai 2012 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Jørund Rytman til skriftlig besvarelse:

”Finansministeren hevdet i Stortingets spørretime 09.05.12 at man ikke kan skille mellom forbruk og investeringer, og at lærere og sykepleiere også er viktig for fremtidig verdiskapning, ikke bare nye veier. Om sistnevnte er vi enige. I lys av det, hvorfor er investeringer i et flyselskap som taper penger så viktig at det kan bevilges penger til utenfor handlingsregelen, mens sykepleiere og lærere ikke anses like viktige?”

Svar:
Regjeringen legger handlingsregelen til grunn for budsjettpolitikken. Handlings­regelen innebærer at det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet over tid skal svare til forventet real­avkastning av Statens pensjonsfond utland, beregnet til 4 pst. av fondskapitalen. Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet omfatter alle statsbudsjettets inntekter og utgifter utenom petroleumsvirksomhet.

Statens lånetransaksjoner, herunder tilførsel av egenkapital eller kjøp av aksjer, er ikke løpende utgifter, men en omplassering av formuesposter utenom Statens pensjonsfond utland.

Beslutningen om å delta i egenkapitalutvidelsene i SAS i 2009 og 2010 ble gjort ut fra en vurdering av de forretningsplanene selskapet den gang la frem, og eksterne rådgivere ble benyttet i den anledning, jf. St.prp. nr. 41(2008-2009) SAS AB - statens deltakelse i kapitalforhøyelse og Innst. S. nr. 161 (2008-2009) samt Prop. 79 S (2009-2010) SAS AB - statens deltakelse i kapitalforhøying og Innst. 200 S (2009-2010). Statens investering ble vurdert til å kunne gi markedsmessig avkastning. Det vises også til at private investorer stod for 50 pst. av egenkapitalutvidelsene, noe som understreker at dette ble ansett som markedsmessig investering.

Med hilsen 

Sigbjørn Johnsen