Svar på spm. 14 fra Stortingets finanskomité v/Fremskrittspartiets fraksjon

Jeg viser til brev av 26. januar 2012 fra Stortingets finanskomité ved Fremskrittspartiets fraksjon med følgende spørsmål til skriftlig besvarelse:

”Hvordan vurderer departementet konsekvensene for velferden for personer der trygdesystemet ikke gjør det lønnsomt å søke arbeid”

Svar:

Det er viktig å ha gode inntektssikringsordninger for personer som faller ut av det ordinære arbeidslivet, slik at den enkelte gis kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt ved arbeidsledighet eller helseproblemer. Samtidig skal ordningene motivere stønadsmottakere til å søke arbeid framfor å motta trygd. Deltakelse i arbeidslivet vil for den enkelte bidra til økt velferd både fordi inntekten øker og fordi arbeidslivet er en viktig arena for sosial inkludering. Tiltak som fremmer deltakelse i arbeidsmarkedet bidrar derfor til å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller og dermed redusere fattigdom.

 

Arbeidslinjen i velferdspolitikken er viktig. Et sentralt mål for pensjonsreformen er å stimulere til økt yrkesdeltakelse blant eldre. Regjeringen har de siste årene iverksatt en rekke tiltak for å holde utsatte grupper i arbeidsmarkedet, herunder IA-avtalen, arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplan, arbeidsavklaringspenger, forsøk med tidsubestemt lønnstilskudd og kvalifiseringsprogram. I 2012 settes det videre i gang en jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne. 

 

Det skal lønne seg å være i arbeid framfor å motta stønader. Dersom en ser inntektssikringsordningene i sammenheng med supplerende ytelser og utformingen av skattesystemet kan den økonomiske gevinsten av å arbeide framfor å motta trygd i enkelte tilfeller være liten. Blant annet for å unngå slike ”fattigdomsfeller” er det vedtatt nye regler for avkorting av uføretrygd i kombinasjon med arbeid. Dette gjør det mulig for den enkelte å jobbe helt opp mot full stilling uten å risikere at retten til uføretrygd blir redusert eller faller bort.   

 

 

Med hilsen

 

 

Sigbjørn Johnsen